Rundebordsm?tet samlet eksperter og representanter fra ulike sektorer, inkludert akademia, n?ringsliv og offentlige institusjoner. I hovedsak var deltakerne medlemmer av partnerprogrammet til dScience som inkluderer NBIM, Equinor, Oslo Kommune, Kongsberg Gruppen, Helse S?r-?st, DNB og DNV.
Partnerprogrammet i dScience er satt opp for ? knytte kontakten mellom partnere og forskere. Den faglige aktiviteten initieres gjerne ved ? iverksette forprosjekter/mulighetsstudier. M?lsetningen med slike studier er ? identifisere mulige prosjektidéer som er nyttige og relevante for partnerne og samtidig har et forskningspotensiale for Universitetet i Oslo sine fagmilj?er.
For ? ?ke slagkraften, suppleres grunnaktiviteten i partnerprogrammet med faglige seminarer, workshops, og andre m?teplasser. Dette rundebordsm?tet er en slik m?teplass som skal videreutvikles og benyttes fremover.
I slike m?ter kan man utveksle idéer og diskutere utfordringer og l?sninger p? et litt mer overordnet plan. Innspill fra disse m?tene vil s? f?lges videre opp ved at det nedsettes arbeidsgrupper med representanter fra partnerne og relevante forskningsmilj?er.
?pning og Introduksjon
M?tet ble ?pnet med velkomst og introduksjon fra Christine Wergeland S?rbye (administrerende direkt?r, Oslo Science City), Astrid Rus?s Kristoffersen (Director Group Research & Development, DNV), Bj?rn Jamtveit (prodekan for forskning, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, UiO), og Arne Bang Huseby (professor og fungerende senterleder, dScience).
Klimarisiko, naturrisiko og nye rapporteringskrav
Idar Kreutzer, omr?dedirekt?r i NHO og medlem av Naturrisikoutvalget, presenterte dagens utfordringer og l?sninger.
Kreutzer fremhevet at rapporteringen har to hovedform?l: ? drive endring (Impact) og ? sikre velfungerende markeder som verkt?y for ? oppn? denne endringen. Dette inneb?rer at rapporteringen ikke bare skal v?re en formalitet, men et middel til ? fremme reell forandring. Han identifiserte tre hoveddrivere for de ?kte kravene i markedet: endret kundeatferd, finansn?ringens ?kte risikoforst?else og regulatoriske endringer fra EU. Kundeatferden endres p? grunn av forventninger fra kunder, medarbeidere og investorer. Finansn?ringen integrerer n? klima- og naturrisiko i sine risikomodeller, mens EU's Green Deal og taksonomi setter nye standarder for b?rekraftig finans.
Kreutzer understreket viktigheten av ? anvende et risikoperspektiv i arbeidet med natur, b?de for ? dra nytte av etablerte mekanismer og for ? akselerere arbeidet med natur p? ryggen av klimaarbeidet. Han p?pekte betydningen av ? forst? b?de fysisk risiko og overgangsrisiko. Han diskuterte ogs? ulike tiln?rminger til regulering, insentiver og markedsmekanismer, og understreket behovet for at rapporteringen skal v?re relevant, konsistent over tid og sammenlignbar p? tvers av akt?rer. Videre p?pekte han at kravene for natur og sirkul?r?konomi vil komme med full kraft de neste ?rene, og at bedrifter m? forberede seg p? ? inkludere disse aspektene i sine risikovurderinger og rapporteringer.
Kreutzer fremhevet at forst?else av risiko er essensielt for ? drive b?rekraftige endringer og sikre velfungerende markeder, og ga innsikt i de utfordringene og mulighetene som ligger i dette arbeidet.
Biologisk mangfold og ?kosystemtjenester
Professor Dag O. Hessen (Senter for biogeokjemi i Antropocen, UiO) og professor Einar Broch Johnsen (Institutt for informatikk, UiO) diskuterte viktige parametere og tilgang til relevante data for vurdering av biologisk mangfold.
Under sitt innlegg fremhevet Dag O. Hessen flere viktige punkter. Han poengterte n?dvendigheten av ? forst? og handle p? sammenhengen mellom klima og tap av natur. Hessen p?pekte at vi har en kort tidshorisont p? under ti ?r for ? n? klimam?lene, og at b?de klimaendringer og naturtap er tett koblet. Han illustrerte dramatikken i dagens situasjon ved ? referere til det betydelige tapet av dyrebestander og den kritiske tilstanden til ville pattedyr. Videre understreket han betydningen av ?kosystemtjenster, spesielt naturens rolle i karbonlagring og dens buffereffekt mot klimaendringer.
?kosystemtjenester er alle naturens goder, naturgodene, som vi, menneskene, til n? uhemmet, h?ster og mottar fra naturen og alle dens ?kosystemer.
Hessen beskrev ogs? de etiske dilemmaene knyttet til overforbruk av naturressurser og klodens b?reevne, samt behovet for en global forst?else av risikoene. Han fremhevet n?dvendigheten av positive tiltak og teknologisk innovasjon for ? motvirke farlige vippepunkter i klimaet. Til slutt understreket han viktigheten av langsiktighet i n?ringsvirksomhet og finansielle investeringer, og behovet for ? balansere kortsiktige ?konomiske m?l med langsiktig b?rekraft for fremtidige generasjoner.
Einar Broch Johnsen fremhevet betydningen av teknologiske verkt?y for ? h?ndtere milj?utfordringer, spesielt gjennom bruken av digitale tvillinger. Han forklarte hvordan digitale tvillinger fungerer ved ? skape en modell av et fysisk system som kontinuerlig oppdateres med data fra sensorer og IoT-teknologi. Dette gj?r det mulig ? utforske hypotetiske utviklingsscenarier og ta informerte beslutninger.
Johnsen delte et konkret eksempel p? hvordan digitale tvillinger kan brukes i Frisk Oslofjord-prosjektet. Her brukes sensorteknologi til ? samle data om vannkvalitet og sirkulasjonsmodeller, kombinert med domenekunnskap fra biologer, for ? analysere habitatforholdene for ulike arter. Han understreket potensialet for ? bruke slike teknologier til ? popularisere vitenskap gjennom folkeforskning.
Plenumsdiskusjon
Diskusjonen ble livlig. Deltakerne fortalte hvordan virksomhetene de representerer h?ndterer nevnte utfordringer i dag. Temaene inkluderte m?l og prosesser for ? h?ndtere natur og naturrisiko, naturpositivitet og p?virkning p? havet. Det ble ogs? diskutert datainnsamling og forst?else av biomangfold. Andre emner var utfordringer med datatilgang og behovet for ny forskning.
Se bilder fra diskusjonen her:
Avslutning og oppf?lgingspunkter
M?tet ble avsluttet med en oppsummering fra Idar Kreutzer, som understreket at dette kun var det f?rste i en serie av m?ter som vil fokusere p? ? finne l?sninger p? de nevnte utfordringene fremover.
Om arrang?rene
Oslo Science City er Norges f?rste innovasjonsdistrikt, med fokus p? ? fremme samspillet mellom forskning, innovasjon og n?ringsutvikling. Distriktet inkluderer blant annet Universitetet i Oslo, Oslo Universitetssykehus, SINTEF, og Handelsh?yskolen BI. Klima, energi og milj? er ett av fire hovedomr?der hvor Oslo Science City har som m?l ? utvikle verdensledende kunnskap.
Innovasjonsdistriktet legger til rette for 亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录 gjennom ulike arrangementer, arbeidsgrupper og nettverk, b?de nasjonalt og internasjonalt, og er en del av Global Institute of Innovation Districts (GIID).
Dette rundebordsm?tet var et viktig steg mot bedre forst?else og h?ndtering av klimarisiko og naturrisiko, samtidig som det bidro til ? oppfylle de nye ESG-kravene, og sikre en b?rekraftig fremtid.
Om dScience:
dScience – Senter for data- og beregningsvitenskap – organiserer UiOs data-intensive forskning basert p? nye, effektive mekanismer for innsamling, foredling, visualisering og analyse av h?ykvalitetsdata. Dette gj?r vi for ?kt kunnskaps- og n?ringsutvikling, og en b?rekraftig samfunnsutvikling i tr?d med FNs b?rekraftsm?l.
Om DNV
DNV er et konsern med virksomhet innen skipsklassifikasjon, sertifisering, r?dgivning, inspeksjon, forskning og utvikling. DNV er verdens st?rste selskap innen skipsklassifikasjon m?lt i markedsandeler og i antall ansatte. Av den seilende verdensfl?ten totalt har DNV per 2022 en markedsandel p? mer enn 25 prosent. DNV driver virksomhet i mer enn 100 land og har mer enn 12 000 ansatte. Hovedkvarteret er p? H?vikodden, B?rum.