Meteorologiske forskerkarrierer
Nordmennene Arnt Eliassen (1915–2000) og Ragnar Fj?rtoft (1913–1998) var blant verdens fremste meteorologiske forskere i etterkrigs?rene, for eksempel var de sterkt delaktige i det f?rste v?rvarselet produsert av en datamaskin. I yngre ?r var de sv?rt mobile og arbeidet ved ulike institusjoner i flere land, men etter hvert ble de etablert i framskutte posisjoner: Eliassen som professor ved Universitetet i Oslo, Fj?rtoft som direkt?r ved Meteorologisk institutt. I dette innlegget, som er basert p? min doktoravhandling ?Meteorologi p? reise?, presenterer jeg karakteristiske trekk ved Eliassen og Fj?rtofts l?pebane fra studenter til autoriteter og diskuterer ulike krefter som kan drive en forskerkarriere.
Dessuten ser jeg n?rmere p? deres utfordringer med ? kombinere rollene som internasjonale stjerneforskere med forpliktelsene i et noe innadvendt hjemmemilj?. Eliassen og Fj?rtoft var blitt fostret opp i de vitenskapelige tradisjonene som gjorde Norge til en meteorologisk stormakt i mellomkrigstiden, men etter andre verdenskrig var forutsetningene for vitenskapen endret. Teknisk utvikling, internasjonalisering og st?rre forventninger til v?rvarslingstjenestene gjorde det enda viktigere enn tidligere ? tilegne seg impulser utenfra og tilpasse dem til hjemlige forhold.