Jeg leser foredraget én gang. Ta notater mens jeg leser. Etter opplesningen f?r du utdelt 10 sp?rsm?l som du skal besvare p? grunnlag av de opplysningene du f?r i foredraget. Svar med hele setninger.
Vent med ? lese teksten til du har svart p? sp?rsm?lene.
Se tekst
Dette foredraget handler om Universitetet i Oslo (UiO), som feirer 200-?rsjubileum i 2011. F?rst vil vi gi en kort framstilling av hvordan UiO ble til. Deretter vil vi se p? hvilke forandringer universitetet har gjennomg?tt i l?pet av sin historie. Til slutt vil vi si litt om universitetets betydning for det norske samfunnet.
UiO blir til
Vi begynner med prosessen som ledet til at UiO ble til. F?r det ble opprettet universitet i Oslo, eller Christiania som byen het den gangen, m?tte norske studenter reise til K?benhavn for ? studere. En viktig grunn til at det ble reist krav om ? opprette et eget norsk universitet var at nordmennene var sterkt underrepresentert blant studentene i K?benhavn. Gjennom hele 1700-tallet utgjorde de bare 15 prosent av det samlede studenttallet ved K?benhavns universitet, mens den norske befolkningen utgjorde 40% av innbyggerne i kongeriket Danmark-Norge. N?r man ser p? dette misforholdet mellom den norske andelen av folketallet i kongeriket og antall studenter ved universitetet, er det derfor ikke vanskelig ? forst? at ?nsket om et eget universitet i Norge ble stadig sterkere.
Den dansk-norske kongen, Fredrik 6., var imidlertid sterk motstander av kravet om et norsk universitet. Etter hvert m?tte han likevel oppgi motstanden mot universitets?nskene. 2. september 1811 bestemte han at universitetet skulle opprettes, og denne datoen regnes for ? v?re UiOs f?dselsdag. Kongen bestemte at universitetet skulle ha tre ulike oppgaver. Det skulle v?re et senter for vitenskapelige studier, det skulle utdanne embetsmenn for staten, for eksempel jurister og prester, og det skulle v?re en h?yskole for norsk n?ringsliv.
Utviklingen av universitetet fra 1811 til 1945
S? litt om utviklingen av universitetet og de forandringer det har gjennomg?tt. F?rst om utviklingen fra 1811 til 1945. Undervisningen ved det nye universitetet tok til i 1813. Det var sju professorer og atten studenter det f?rste ?ret. F?rst i 1852 flyttet universitetet inn i egne lokaler p? Karl Johans gate. Det mest sl?ende trekk ved de f?rste femti ?rene av universitetets historie er den sterke veksten i naturvitenskap og medisin. Bl.a. ble et stort areal p? T?yen lagt ut til botanisk hage, og det ble bygd et astronomisk observatorium, som ble sv?rt viktig for utviklingen av norsk realfaglig vitenskap.
Fra andre halvdel av 1800-tallet fikk en stadig st?rre del av universitetskandidatene stillinger utenfor statsapparatet, bl.a. som leger og l?rere i den h?yere eller videreg?ende skolen. Omkring ?r 1900 ble det dessuten etablert nye spesialiserte vitenskapelige h?yskoler utenfor universitetet, f. eks Norges landbruksh?yskole og Norges tekniske h?yskole. Deres oppgave var ? utdanne kandidater til spesielle yrker innenfor landbruk og teknikk.
Perioden fra 1911 til begynnelsen av 1920-?rene var en sterk vekstperiode for universitetet. L?rerstaben ?kte med n?r 50 prosent. Kvinnene begynte ogs? ? gj?re sitt inntog i en institusjon som hadde v?rt sv?rt mannsdominert. En milepel var utnevnelsen av Kristine Bonnevie til Norges f?rste kvinnelige professor. Hennes fag var biologi.
Universitetslokalene i sentrum ble etter hvert for sm?, og i 1936 ble den f?rste bygningen p? Blindern ?pnet. Utviklingen av den nyopprettede tampusen p? Blindern ble imidlertid stanset under andre verdenskrig da universitetet ble stengt av den tyske okkupasjonsmakten samtidig som en god del av studentene og professorene ble satt i fangenskap.
Utviklingen av universitetet etter andre verdenskrig
Etter andre verdenskrig opplevde universitetet store forandringer. Oppbyggingen av velferdsstaten fikk ogs? positive konsekvenser for studentene. Staten p?tok seg ansvar for ? skaffe studiel?n til dem som ikke kunne f? ?konomisk st?tte hjemmefra. Det ble ogs? investert store ressurser i bedre studentvelferd;-bl.a. gjennom bygging av nye studentbyer. Campusen p? Blindern ble utbygd, og i l?pet av 1960-?rene eksploderte studenttallet. 1 1970 var det tre ganger s? mange studenter som ti ?r tidligere.
Rundt 1970 slo studentoppr?ret inn over UiO p? samme m?te som i resten av den vestlige verden. Mange av studentene var politisk radikale og sto i opposisjon mot autoritetene. De protesterte ogs? mot universitetsledelsen og professorene og gjennomf?rte forskjellige politiske aksjoner, f. eks. demonstrasjoner, okkupasjoner og boikotter.
Gjennom nesten 150 ?r var UiO det eneste universitetet i Norge. I dag har Norge ?tte universiteter og en rekke h?yskoler. De senere ?r har studenttallet ved UiO g?tt litt ned. En viktig grunn til det er den s?kalte kvalitetsreformen innenfor h?yere utdanning. Den innf?rte et nytt gradssystem som har gjort det n?dvendig med mer undervisning og tettere faglig oppf?lging av studentene og flere eksamener. Det har gjort det n?dvendig ? redusere studenttallet. Det er ogs? sterkere press p? at studentene skal gjennomf?re studiene p? normert tid. UiO har samtidig lagt stor vekt p? ? styrke aktiviteten innenfor forskningen. Det er bl.a. opprettet flere sentre for fremragende forskning. B?de n?r det gjelder forskning og studier er internasjonalisering et viktig fokus. UiO ?nsker ? stimulere sine forskere og studenter til studieopphold i utlandet og ?nsker ogs? selv ? v?re attraktivt for utenlandske forskere og studenter. Et m?l for UiO i jubileums?ret er ? framst? som et ledende universitet i en internasjonal kontekst.
Universitetets betydning for det norske samfunnet
Til slutt noen ord om UiOs betydning for det norske samfunnet. Vi vil her peke p? fem aspekter som viser denne betydning. For det f?rste har UiO v?rt en viktig institusjon i prosessen med ? bygge opp den norske nasjonen og gi den en identitet. For det andre har universitetet hatt en helt sentral rolle som leverand?r av h?yt utdannet arbeidskraft til det norske samfunnet. For det tredje har universitetsfolk v?rt viktige akt?rer i den offentlige debatt opp gjennom de forskjellige historiske fasene: For det fjerde har mye av forskningen ved UiO har v?rt av vesentlig betydning for den teknologiske utviklingen som har skapt ?kt velstand for innbyggerne i landet. For det femte var det som regel personer med bakgrunn fra UiO som stod i spissen da det etter hvert ble utviklet nye institusjoner for h?yere utdanning i Norge. UiO kan s?ledes godt karakteriseres som mor for alle norske universiteter og h?yskoler.
I dag er UiO en av mange akt?rer p? markedet for h?yere norsk utdanning her i landet. Konkurransen fra utenlandske universiteter om de beste studentene og forskerne er ogs? hard. Dette er noen av utfordringene UiO st?r overfor n?r det feirer sitt 200-?rsjubileum.
(1009 ord)
Sp?rsm?l
Svar p? sp?rsm?lene med fullstendige setninger. Skriv p? eget ark.
- Hvorfor ble det p? slutten av 1700-tallet reist krav om ? opprette et universitet i Norge?
- Hvorfor regnes 2. september for ? v?re UiOs f?dselsdag?
- Hvilke tre oppgaver bestemte kongen at universitetet skulle ha?
- Hvilke to fagomr?der var det som ekspanderte de f?rste femti ?rene av universitetets historie?
- Hvilket fag forsket og underviste Norges f?rste kvinnelige professor i?
- Hva skjedde med universitetet, studentene og professorene under andre verdenskrig?
- P? hvilken m?te fikk oppbyggingen av velferdsstaten etter andre verdenskrig positive konsekvenser for studentene?
- Hva skjedde under studentoppr?ret rundt 1970?
- Hvorfor har studenttallet ved UiO g?tt ned de senere ?r?
- Foredraget peker p? fem aspekter som viser UiOs betydning for det norske samfunnet. Nevn tre av dem.