En norskl?rer / universitetslektor som er under 60 ?r, skal jobbe 1695 timer per ?r.
De tre omr?dene i arbeidspliktregnskapet
1. Undervisning:
L?rere som har utviklingsarbeid i stillingen sin:
Med mindre annet et avtalt, har alle fast ansatte l?rere p? ISS utviklingsarbeid i sin stilling.
Av de totalt 1695 timene en full stilling omfatter, skal 1271 timer (424 klasseromstimer à 45 minutter) brukes til undervisning og arbeid som er direkte relatert til undervisning (alts? planlegging av undervisning, etterarbeid, produksjon av eksamensoppgaver og sensur). Dette utgj?r 75 % av stillingen (alts? av det totale antallet timer man skal levere i l?pet av et ?r).
Det meste av undervisningen ved ISS er seminarundervisning. N?r man har seminarundervisning, er vektingen 3, det vil si at man f?r uttelling for 3 timer for hver time man leverer i klasserommet. Dette er grunnen til at antall arbeidstimer man skal levere er tre ganger s? h?yt som antall timer i klasserommet. De to ?ekstra? timene skal brukes til for- og etterarbeid samt produksjon av eksamensoppgaver. Underviser man f.eks. 8 timer i uka p? trinn 3, f?r man uttelling for 24 timer, man f?r alts? registrert 24 timer i arbeidspliktregnskapet.
Norskl?rere som IKKE har utviklingsarbeid i stillingen sin:
Norskl?rere som ikke har faglig utviklingsarbeid i stillingen sin, underviser 90 %. Dette tilsvarer 1526 timer per ?r, alts? 509 klasseromstimer.
2. Faglig utviklingsarbeid:
Det som kalles faglig utviklingsarbeid, utgj?r 254 timer per ?r (tilsvarer 15 % av stillingen). Utf?rt utviklingsarbeid / publisert forskning skal redegj?res for i arbeidspliktregnskapet. Hvis man ikke har hatt noe faglig utviklingsarbeid i l?pet av ?ret, kan kvoten helt eller delvis bli overf?rt til arbeidspliktregnskapet. (man g?r over til 90 % undervisning).
3. Administrasjon:
En full stilling har 170 timer i ?ret som skal brukes til administrasjon (10 %). Disse timene er s?kalt ?frie timer?, de skal ikke gj?res rede for i arbeidspliktregnskapet.
?S?rlig uavhengig stilling?
En fast ansatt norskl?rer har det som kalles en ?s?rlig uavhengig stilling?, man m? ikke stemple inn kl. 0800 og ut kl. 1600, man kan til en viss grad selv bestemme n?r man vil planlegge undervisning etc., men selve undervisningstimene ligger selvf?lgelig fast. Som fast ansatt i en fri stilling f?r man ikke overtidsbetalt / ekstra betalt. Hvis man skulle ende opp med for mange timer i regnskapet, reguleres det med f?rre timer med arbeidsplikt p?f?lgende ?r.
?Avspasering?
En norskl?rer jobber i perioder mer enn 40 timer per uke (trinn 3 + trinn 2 tilsvarer f.eks. 42 timer per uke). Samtidig har man som l?rer fri (alts? perioder uten undervisning, eksamen, utviklingsarbeid eller ?vrige oppgaver knyttet til ISS) mer enn 5 uker i l?pet av et ?r. Man opparbeider seg alts? plusstid i hektiske perioder og ?avspaserer? denne tiden (alts? tar den ut som fritid) i roligere perioder. En arbeidsplan p? 1695 timer for en norskl?rer / universitetslektor i 100 % stilling tilsvarer i snitt arbeidstid p? 8 timer hver dag. I arbeidspliktregnskapet f?r man godtgjort 5 uker ferie og 9 helligdager / h?ytidsdager.
Ferie
Alle arbeidstakere har b?de rett til ? ta ut ferie og plikt til ? ta ut ferie. Arbeidspliktregnskapet tar hensyn til feriekvote og helligdager, og hver enkelt norskl?rer er pliktig ? ta ut ferie / registrere ferieuttak i DF? hvert ?r. Fra og med 2023 tar ISS i bruk en rutine hvor fristen for ? s?ke om hovedferie er 1. mai. I og med at ingen fast ansatte norskl?rere ved ISS blir p?lagt arbeid om sommeren (nytt fra 2023), oppfordres alle til ? s?ke om minimum 3 uker ferie i juni, juli og august, Det er ogs? ?nskelig (hvis mulig) at man s?ke om ut en ferieuke om v?ren og en om h?sten. ISS vil s? langt det er mulig lage en semesterplan som muliggj?r ferieuttak v?r og h?st. Fristen for ? s?ke om restferie er 1. september. Ved ? unnlate ? s?ke innen fristene, vil arbeidsgiver fastsette ferien p? egenh?nd. Ferie kan bare tas ut i perioder uten undervisning, og hver norskl?rer plikter ? s?rge for at det blir s?kt om ferie for hele feriekvoten i l?pet av ?ret. Ferie kan kun helt unntaksvis overf?res til p?f?lgende ?r (f.eks. hvis arbeidstaker har v?rt sykmeldt). Ved eventuell overf?ring av ferie fra det foreg?ende ?ret justeres arbeidskravet tilsvarende.
Forklaring p? begreper brukt her:
Arbeidstime: tilsvarer en klokketime, 60 minutter
Klasseromstime: 45 minutter, man f?r uttelling for 3 arbeidstimer for hver klasseromstime man leverer
Seminarundervisning: undervisning som vektes med 3.
For utfyllende info om antall timer, se pdf om fordeling av arbeidstid p? undervisning, faglig utviklingsarbeid, administrasjon og muntlig eksamen.
Administrasjon
Alle norskl?rere gis 10 % av avtalt arbeidstid for uregistrerbar administrasjon. Tillitsverv gir ikke ekstra uttelling i timeregnskapet.
Annet arbeid
Arbeid som ikke er definert med noe timeantall i retningslinjene godkjennes bare etter forutg?ende avtale med ledelsen.
Faglig utviklingsarbeid
Utgj?r 15 % av stilingens arbeidstid.
Fastsettelse av timeregnskapet
Det utarbeides ikke noe eget skjema for arbeidspliktregnskapet., men opplysninger om arbeidsplikten for hver enkelt l?rer fylles ut p? regneark av administrasjonen med jevne intervaller. Hver enkelt l?rer oppfordres til redegj?re for bruk av arbeidstiden. Etter at det er sendt ut utkast til hver norskl?rer, og det ikke kommer innsigelser i l?pet av 3 uker, er timeregnskapet vedtatt. Arbeidspliktregnskapet f?lger kalender?ret med 3 semestre hver ?r; v?r, sommer og h?st. Arbeidspliktregnskapet.settes opp s? snart som mulig etter at kalender?ret er slutt.
Tillegg:
En norskl?rer / universitetslektor som er 60 ?r – 61 ?r, skal jobbe 1657,5 timer per ?r.
En norskl?rer / universitetslektor som er over 62 ?r, skal jobbe 1567,5 timer per ?r.
For norskl?rere som er 60 - 61 ?r, skal 1243 timer per ?r brukes til undervisning og undervisningsrelaterte arbeidsoppgaver, dette tilsvarer 414 klasseromstimer. For norskl?rere over 62 ?r, skal 1176 timer per ?r brukes til undervisning og undervisningsrelaterte arbeidsoppgaver, dette tilsvarer 392 klasseromstimer.
Norskl?rere som IKKE har utviklingsarbeid i stillingen sin:
For norskl?rere som er 60 – 61 ?r tilsvarer 90 % 1492 timer, alts? 497 klasseromstimer. For norskl?rere over 62 ?r tilsvarer 90 % undervisningsplan 1411 timer / 470 klasseromstimer.
Faglig utviklingsarbeid:
Det som kalles faglig utviklingsarbeid, utgj?r 254 timer per ?r (tilsvarer 15 % av stillingen). Timeantallet blir redusert forholdsmessig for ansatte over 60 ?r.
Administrasjon:
Man har 170 timer i ?ret som skal brukes til administrasjon (10 %). Timeantallet blir redusert forholdsmessig for ansatte over 60 ?r. Disse timene er s?kalt ?frie timer?, de skal ikke gj?res rede for i arbeidspliktregnskapet.
?Avspasering?
En norskl?rer jobber i perioder mer enn 40 timer per uke (trinn 3 + trinn 2 tilsvarer f.eks. 42 timer per uke). Samtidig har man som l?rer fri (alts? perioder uten undervisning, eksamen, utviklingsarbeid eller ?vrige oppgaver knyttet til ISS) mer enn 5 uker i l?pet av et ?r. Man opparbeider seg alts? plusstid i hektiske perioder og ?avspaserer? denne tiden (alts? tar den ut som fritid) i roligere perioder. En arbeidsplan p? 1695 timer for en norskl?rer / universitetslektor i 100 % stilling tilsvarer i snitt arbeidstid p? 8 timer hver dag. I arbeidspliktregnskapet f?r man godtgjort 5 uker ferie (6 uker ferie for ansatte over 60 ?r) og 9 helligdager / h?ytidsdager. Ansatte over 62 ?r har i tillegg 12 seniordager.