Retningslinjer for eksamen i blokk 1, humanbiologi MED2200 (fysiologi, ern?ringsvitenskap og medisinsk biokjemi)

Modul 2 bygger p? modul 1 (MED1100). Disse to modulene omfatter til sammen alle basalfagene i medisinstudiet. I Blokk 1, MED2200 undervises humanbiologi som domineres av fagomr?dene anatomi og fysiologi, men ogs? med deler av ern?ringsvitenskap og medisinsk biokjemi. Ved fullf?rt modul skal studentene derfor ha kunnskap om hele menneskekroppens oppbygning og funksjoner. Eksamen i anatomi har egne retningslinjer. Undervisningen er fordelt over 31 uker med eksamen i p?f?lgende uker.

Til eksamen i fysiologi, ern?ringsvitenskap og medisinsk biokjemi er l?ringsm?lene og l?ringsutbyttene f?rende for hva som testes. Forelesninger, gruppeundervisning og kurs gir en god indikasjon p? hva som er relevant i forhold til l?ringsm?lene. Undervisningen er fordelt i ukeekvivalenter (UE) og det er laget en skjematisk oversikt (pdf) over modulen:

Undervisningsfordelingen i ukeekvivalenter:

Eksamen

Eksamen er digital og har 5 timers varighet. Oppgavesettet lages av eksamenskommisjonen, som best?r av tre medlemmer fra fysiologi (hvorav en er leder), et medlem fra ern?ring og et medlem fra medisinsk biokjemi. Hvert eksamenssett dekker i rimelig grad den undervisningen som gis i blokken. Den eksakte fordelingen mellom fagomr?dene kan (og b?r) variere noe mellom oppgavesettene. I snitt over tid vil fordelingen fagvis v?re basert p? undervisningsmengde og ukeekvivalenter. Et oppgavesett best?r av ca. 125 sp?rsm?l med forskjellige varianter av flervalgssp?rsm?l og kortfattede essaysp?rsm?l. En psykometrievaluering utarbeides, hvilket muliggj?r at uegnete sp?rsm?l fjernes f?r endelig sensor.

Kvalitetssikring av oppgaver f?r eksamen

Alle forelesere i de respektive fag skal levere forslag p? sp?rsm?l til eksamenskommisjonen som kvalitetssikrer oppgavene. Eksamenskommisjonen setter oppgavene sammen og fordeler oppgaver mellom ordin?r og kontinuasjonseksamen. Dersom det er st?rre endringer i oppgaveteksten, dr?ftes dette direkte med undervisere i faget. Fagfellekritikk av oppgavene er viktig for ? sikre at studentene testes i sentrale temaer i samsvar med det som er undervist, og at den tekstlige utformingen er klar og forst?elig. Det sikres at oppgavene er i samsvar med beskrivelser av l?ringsm?l og l?ringsutbytte, at sentrale tema blir testet, og at bredden i faget ivaretas. Under bearbeiding av eksamen har kommisjonen en tett dialog med fagl?rerne som sikrer fagfellekritikk. Det utarbeides sensorveiledning til essay-oppgavene. F?r endelig ferdigstilling sendes settene til modulleder og to uavhengige korrekturlesere. Eksamen sendes ogs? til ekstern sensor og studentrepresentanter for kommentarer. Eksamenskommisjonen ferdigstiller endelig versjon basert p? tilbakemeldingene i et siste plenumsm?te.

Sensur

Hver besvarelse rettes elektronisk. Essay-sp?rsm?l rettes av medlemmer av eksamenskommisjonen og av ekstern sensor. Det utarbeides en psykometrirapport (statistikk) som tilsendes hver av eksamenskommisjonens medlemmer og ekstern sensor. Karakterer fastsettes i et sensurm?te der eksamenskommisjonens medlemmer og ekstern sensor er til stede. Psykometrievalueringen gjennomg?s, og ?penbart uegnete sp?rsm?l fjernes. Det vil gis en begrunnelse for fjerning av et sp?rsm?l, og denne begrunnelsen vil offentliggj?res. Dette kan for eksempel v?re sp?rsm?l som er uheldig formulert, eller som ved n?rmere vurdering viser seg ? samsvare d?rlig med undervisning eller l?ringsm?l/l?ringsutbytter.

20 % av sp?rsm?lene fra ordin?re eksamener offentliggj?res for studentene som treningssett, p? en slik m?te at hele bredden i eksamen etterhvert blir dekket og slik at det formative utbyttet blir st?rst mulig. De ?vrige sp?rsm?lene unntas offentliggj?ring og legges inn i en gjenbruksbase for bruk i senere eksamener etter revisjon basert p? den psykometriske analysen. 

Karakterer

Besvarelsene bed?mmes etter karakterskalaen A-F, der F betegner ikke-best?tt. Karakterene A-E betegner best?tte besvarelser. Kriteriemessig skal disse karakterene anvendes slik:

A: Best?tt. S?rdeles god besvarelse, som viser s?rdeles gode kunnskaper og evne til anvendelse og resonnement.

B: Best?tt. Meget god besvarelse, som viser meget gode kunnskaper og evne til anvendelse og resonnement.

C: Best?tt. God besvarelse, som viser gode kunnskaper og evne til anvendelse og resonnement, men med enkelte mangler og svakheter i besvarelsen.

D: Best?tt. Mindre god besvarelse, som viser kunnskaper og evne til anvendelse og resonnement, men der det er flere mangler og svakheter i besvarelsen.

E: Best?tt. Svak besvarelse med klare mangler i kunnskaper og/eller evne til anvendelse og resonnement.

F: Ikke best?tt. Besvarelsen har betydelige mangler i b?de kunnskaper og evne til anvendelse og resonnement.

Skillet mellom best?tt og ikke-best?tt vil ligge p? samme niv? som f?r innf?ring av karakterer. Oppgavesettet som helhet har 100 poeng. Hvis oppgaven har n sp?rsm?l vil hvert sp?rsm?l telle 1/n poeng. Det tilstrebes at oppgavesettet konstrueres slik at laveste best?tte karakter, E, vil tilsvare om lag 55 poeng. Som en veiledning vil sammenhengen mellom oppn?dd poengsum og karakter v?re som f?lger:

I tillegg til at poengscore p? hver enkelt oppgave er gjenstand for en skj?nnsmessig vurdering skal det ogs? foretas en skj?nnsmessig vurdering av besvarelsen under ett f?r karakter settes. Skj?nn anvendes i henhold til de ovenfor angitte kriterier for hvert karaktertrinn.

Tilbakemelding til studentene om besvarelser

• Et psykometrinotat som forteller om de generelle konsekvensene for sensuren som ble trukket av den psykometriske analysen.
• En individuell A-F totalkarakter som gir en god tilbakemelding med hensyn til studentens samlete niv?.
• Mulighet til ? be om begrunnelse om studentens resultater p? fagomr?de, i relasjon til andre studenter (prosentil).
• Muligheten for kontrollert innsyn i fasit og egen besvarelse. 

Studenter som har f?tt karakteren F b?r tilbys en samtale med r?d om hva som m? forbedres med hensyn til besvarelse og studieteknikk.