Modul 2 (MED2200) bygger p? modul 1 (MED1100). Disse to modulene omfatter til sammen alle basalfagene i medisinstudiet. I Blokk 1, MED2200 (modul 2) undervises humanbiologi som domineres av fagomr?dene anatomi og fysiologi, men ogs? med deler av ern?ringsvitenskap og medisinsk biokjemi. Ved fullf?rt modul skal studentene derfor ha kunnskap om hele menneskekroppens oppbygning og funksjoner. Eksamen i anatomi har egne retningslinjer. Undervisningen er fordelt over 31 uker med eksamen i p?f?lgende uker.
Til eksamen i fysiologi, ern?ringsvitenskap og medisinsk biokjemi er l?ringsm?lene og l?ringsutbyttene f?rende for hva som testes. Forelesninger, gruppeundervisning og kurs gir en god indikasjon p? hva som er relevant i forhold til l?ringsm?lene. Undervisningen er fordelt i ukeekvivalenter (UE) og det er laget en skjematisk oversikt (pdf) over modulen.
Undervisningsfordelingen i ukeekvivalenter:
| Det autonome nervesystemet |
1 UE |
| Endokrine prinsipper |
1 UE |
| Sirkulasjon/Respirasjon/Nyre |
5 UE |
|
Abdomen/Ford?yelse/Ern?ring/Integrert metabolism |
6 UE |
| Reproduksjonsfysiologi |
3 UE |
| Vitenskap/Evolusjon |
1 UE |
| Bevegelsesapparatet med hode/hals |
6 UE |
| Nervesystemet/Sansefysiologi |
7 UE |
| Livsl?p |
1 UE |
Eksamen
Eksamen er skriftlig og har 5 timers varighet. Oppgavesettet lages av eksamenskommisjonen, som best?r av tre medlemmer fra fysiologi (hvorav en er leder), et medlem fra ern?ring og et medlem fra medisinsk biokjemi. Hvert eksamenssett dekker i rimelig grad den undervisningen som gis i blokken. Den eksakte fordelingen mellom fagomr?dene kan (og b?r) variere noe mellom oppgavesettene. I snitt over tid vil fordelingen fagvis v?re basert p? undervisningsmengde og ukeekvivalenter. Et oppgavesett best?r av ca. 125 sp?rsm?l med forskjellige varianter av flervalgssp?rsm?l og kortfattede essaysp?rsm?l. En psykometrievaluering utarbeides, hvilket muliggj?r at uegnete sp?rsm?l fjernes f?r endelig sensor.
Kvalitetssikring av oppgaver f?r eksamen
Alle forelesere i de respektive fag skal levere forslag p? sp?rsm?l til eksamenskommisjonen som kvalitetssikrer oppgavene. Eksamenskommisjonen setter oppgavene sammen og fordeler oppgaver mellom ordin?r og kontinuasjonseksamen. Dersom det er st?rre endringer i oppgaveteksten, dr?ftes dette direkte med undervisere i faget. Fagfellekritikk av oppgavene er viktig for ? sikre at kandidatene testes i sentrale temaer i samsvar med det som er undervist, og at den tekstlige utformingen er klar og forst?elig. Det sikres at oppgavene er i samsvar med beskrivelser av l?ringsm?l og l?ringsutbytte, at sentrale tema blir testet, og at bredden i faget ivaretas. Under bearbeiding av eksamen har kommisjonen en tett dialog med fagl?rerne som sikrer fagfellekritikk. Det utarbeides sensorveiledning til essay-oppgavene. F?r endelig ferdigstilling sendes settene til modulleder og to uavhengige korrekturlesere. Eksamen sendes ogs? til ekstern sensor og studentrepresentanter for kommentarer. Eksamenskommisjonen ferdigstiller endelig versjon basert p? tilbakemeldingene i et siste plenumsm?te.
Sensur
Hver besvarelse rettes elektronisk og avkryssingssp?rsm?l rettes automatisk av eksamenssystemet. Eventuelle essay-sp?rsm?l rettes av medlemmer av eksamenskommisjonen og av ekstern sensor. Ved mindre avvik i poengsetting per sp?rsm?l mellom intern og ekstern sensor (2 poeng eller mindre) f?r kandidaten et gjennomsnitt av intern og ekstern sensors poenggivning. For sp?rsm?l det det er betydelig avvik mellom intern og ekstern sensors poenggivning (3 poeng eller mer) m? intern og ekstern sensor gj?re en ny vurdering og bli enig om en felles poenggivning.
Ved ordin?r sensur utarbeides en psykometrirapport (statistikk) som tilsendes eksamenskommisjonens medlemmer og ekstern sensor. Karakter fastsettes i et sensurm?te der eksamenskommisjonens medlemmer og ekstern sensor er til stede. Psykometrievalueringen gjennomg?s, og ?penbart uegnete sp?rsm?l fjernes. Det vil gis en begrunnelse for fjerning av et sp?rsm?l, og denne begrunnelsen vil offentliggj?res i form av et psykometrinotat. Dette kan for eksempel v?re sp?rsm?l som er uheldig formulert, eller som ved n?rmere vurdering viser seg ? samsvare d?rlig med undervisning eller l?ringsm?l/l?ringsutbytter. En kort rapport om endringer gjort i sensuren publiseres for kandidatene (psykometrinotat).
20 % av sp?rsm?lene fra ordin?re eksamener offentliggj?res for studentene som treningssett p? en slik m?te at hele bredden i eksamen etter hvert blir dekket og slik at det formative utbyttet blir st?rst mulig. De ?vrige sp?rsm?lene unntas offentliggj?ring og legges inn i en gjenbruksbase for bruk i senere eksamener etter revisjon basert p? den psykometriske analysen.
For utsatt eksamen/kontinuasjonseksamen utarbeides det ikke psykometrirapport, og det blir ikke generert automatiske tilbakemeldinger til kandidatene. Det oppfordres til gjenbruk av oppgaver for ? sikre at oppgavesettet har tiln?rmet lik vanskelighetsgrad som for ordin?r eksamen.
Karakterer
Det benyttes karakterskala Best?tt/Ikke best?tt. Kandidaten m? oppn? minimum 65% for ? best? eksamen.
65 poeng i det nye systemet skal kunnskapsmessig tilsvare 55 poeng i fakultetets gamle system (og er det samme kravet som ble stilt inntil 2014). Det vil si at kunnskapskravet til ? best? eksamen er det samme som f?r.
Tilbakemelding til kandidatene om besvarelser
Ved de ordin?re eksamener gis det automatiske tilbakemeldinger til alle kandidatene. Det publiseres ogs? et psykometrinotat som forteller om de generelle konsekvensene for sensuren som ble trukket av den psykometriske analysen.
Alle kandidatene har mulighet for kontrollert innsyn i fasit og egen besvarelse ved b?de ordin?r eksamen og utsatt eksamen/kontinuasjonseksamen.
Kandidater kan be om begrunnelse. Kandidater som har f?tt karakteren Ikke best?tt b?r tilbys en samtale med r?d om hva som m? forbedres med hensyn til besvarelse og studieteknikk.