Modul 4, MED4400, best?r av de kliniske fagene nevrologi, ?re-nese hals og ?ye, samt randfagene allmennmedisin, atferdsfag, farmakologi, medisinsk genetikk og patologi.
Undervisningen er fordelt over 18 uker med eksamen i siste uken (moduluke 18).
Nevrologi g?r gjennom hele modulen for alle studentene. Kullet deles i to og f?r klinisk sm?gruppeundervisning enten p? Ullev?l eller OUS gjennom hele modulen.
For ?NH og ?ye deles kullet i to:
- Gruppe 1 har ?ye i 1. halvdel av modulen
- Gruppe 2 har ?NH i 1. halvdel av modulen
- 2 midtuker til forelesninger
- Gruppe 1 har ?NH i 2. halvdel av modulen
- Gruppe 2 har ?ye i 2. halvdel av modulen
Undervisningsfordelingen i ukeekvivalenter (UE) er:
|
Nevrologi |
5,5 UE |
|
?re-nese-hals |
3 UE |
|
?ye |
3 UE |
|
Allmennmedisin |
1 UE |
|
Atferdsfag |
1 UE |
|
Farmakologi |
1 UE |
|
Medisinsk genetikk |
1 UE |
|
Patologi |
1 UE |
|
Nevrokirurgi |
0,5 UE |
Innenfor randfagene undervises det i relevante tema som ber?rer de kliniske fagene nevrologi, ?re-nese hals og ?ye, og noen grunnleggende og generelle tema. I medisinsk genetikk undervises det om generelle og grunnleggende tema i klinisk genetikk inkludert viktige sykdomsgrupper, begreper knyttet til arvelighet, diagnostikk og lovregulering, genetisk veiledning og behandling.
Eksamen
Skriftlig eksamen (digital) – varighet 5 timer. Oppgavesettet settes sammen av eksamenskommisjonen, som best?r av ett medlem fra hvert av omr?dene nevrologi, ?re-nese hals og ?ye, og en representant for randfagene. Hvert eksamenssett dekker i rimelig grad den undervisningen som gis i blokken. Den eksakte fordelingen mellom fagomr?dene kan variere noe mellom oppgavesettene. I snitt over tid vil fordelingen fagvis v?re om lag: Nevrologi: 30 %, ?ye: 20 %, ?re-nese-hals: 20 %, randfag: totalt 30 % (ca. 6 % hver). Et oppgavesett vil best? av 100-120 sp?rsm?l med forskjellige varianter av flervalgssp?rsm?l og kortfattede essaysp?rsm?l.
Kvalitetssikring av oppgaver f?r eksamen
Alle forelesere i eksamensfagene skal levere forslag til sp?rsm?l til den av eksamenskommisjonens medlemmer som representerer faget. Dette medlemmet vil s? sammenstille sp?rsm?lene til oppgaver og dr?fte oppgavene med undervisere i faget. Slik fagfellekritikk sikrer at oppgavene er i samsvar med beskrivelser av l?ringsm?l og l?ringsutbytte, at sentrale tema blir testet, og at bredden i faget ivaretas. Den bidrar ogs? til ? sikre den tekstlige kvaliteten. Deretter gjennomg?r oppgavene en testteknisk evaluering av sp?rsm?lsformulering, valg av sp?rsm?lstype, sammensetning av sekvensielle oppgaver og sensurveiledningen p? essaysp?rsm?l. Oppgavene dr?ftes og korrigeres s? i plenum i eksamenskommisjonen. Oppgavesettet sendes etter dette til gjennomlesing av ekstern sensor og studentrepresentanter for kommentarer og godkjenning.
Sensur
Besvarelsene rettes elektronisk. Essaysp?rsm?l rettes av intern og ekstern sensor. Det anvendes en heltalls karakterskala fra og med 0 til og med 6. Avkryssingssp?rsm?l rettes automatisk. Alle sp?rsm?l vektes i utgangspunktet likt, og score omregnes til fakultetets offisielle poengskala som er 0-100.
Etter prim?rsensur gj?res en psykometrisk analyse av resultatene. Analysen viser reliabiliteten i den manuelle sensureringen av essaysp?rsm?l samt kvaliteten p? hvert enkelt sp?rsm?l bed?mt med klassisk testteori. Sp?rsm?lenes diskrimineringsevne er blant de faktorene som vektlegges. Resultatene av den psykometriske analysen sendes kommisjonen medlemmer og brukes til ? korrigere sensuren f?r endelig karakter settes. Dette skjer dels gjennom resensurering og del gjennom vurdering og fjerning av uegnete sp?rsm?l i selve kommisjonsm?tet.
20 % av sp?rsm?lene fra ordin?re eksamener offentliggj?res for studentene som treningssett p? en slik m?te at hele bredden i eksamen etterhvert blir dekket og slik at det formative utbyttet blir st?rst mulig. De ?vrige sp?rsm?lene unntas offentliggj?ring og legges inn i en gjenbruksbase for bruk i senere eksamener etter revisjon basert p? den psykometriske analysen.
Karakterer
Besvarelsene bed?mmes etter karakterskalaen A-F, der F betegner ikke-best?tt. Karakterene A-E betegner best?tte besvarelser. Kriteriemessig skal disse karakterene anvendes slik:
A: Best?tt. S?rdeles god besvarelse, som viser s?rdeles gode kunnskaper og evne til anvendelse og resonnement.
B: Best?tt. Meget god besvarelse, som viser meget gode kunnskaper og evne til anvendelse og resonnement.
C: Best?tt. God besvarelse, som viser gode kunnskaper og evne til anvendelse og resonnement, men med enkelte mangler og svakheter i besvarelsen.
D: Best?tt. Mindre god besvarelse, som viser kunnskaper og evne til anvendelse og resonnement, men der det er flere mangler og svakheter i besvarelsen.
E: Best?tt. Svak besvarelse med klare mangler i kunnskaper og/eller evne til anvendelse og resonnement.
F: Ikke best?tt. Besvarelsen har betydelige mangler i b?de kunnskaper og evne til anvendelse og resonnement.
Fordi dette er kvalitative beskrivelser med stort tolkningsmonn mens vi har et sv?rt presist kvantitativt grunnlag for ? sette karakterer i v?re omfattende, detaljerte digitale eksamener, er det etablert en ny, fakult?r numerisk norm for de ulike karakterene. Den er:
| 91-100 poeng | A |
| 81-90 poeng | B |
| 71-80 poeng | C |
| 61-70 poeng | D |
| 55-60 poeng | E |
| 0-54 poeng | F |
Tilbakemelding til studentene om besvarelser
- Et psykometrinotat som forteller om de generelle konsekvensene for sensuren som ble trukket av den psykometriske analysen.
- En individuell A-F totalkarakter som gir en god tilbakemelding med hensyn til studentens samlete niv?.
- Mulighet til ? be om begrunnelse om studentens resultater p? fagomr?de, i relasjon til andre studenter (prosentil).
- Muligheten for kontrollert innsyn i fasit og egen besvarelse.
Studenter som har f?tt karakteren F b?r tilbys en samtale med r?d om hva som m? forbedres med hensyn til besvarelse og studieteknikk.