|
I modul 7 undervises det i fagomr?dene samfunnsmedisin, allmennmedisin, medisinsk etikk og KLoK fordelt over 18 uker. Modulen inneholder en 12 ukers praksisperiode i prim?rhelsetjenesten og p? sykehus. I l?pet av praksisperioden leverer studentene obligatoriske oppgaver i samfunnsmedisin og KLoK. L?ringsm?l og l?ringsutbytter er beskrevet s?rskilt for hvert fag. Undervisningsfordelingen i ukeekvivalenter (UE) er:
Eksamen Eksamen er digital og varer i fem timer. Ansvaret for ? lage oppgavesettet ligger til eksamenskommisjonen, men l?rerne som underviser innenfor modulens fag leverer oppgaveforslag. Eksamenskommisjonen har en leder, og best?r videre av ett medlem fra hvert av fagomr?dene samt en UiO-ansatt representant for praksisl?rerne i prim?rhelsetjenesten. Hvert eksamenssett skal dekke bredden i den undervisningen som gis i modulen. Den eksakte fordelingen kan variere noe mellom oppgavesettene, men man s?ker ? oppn? f?lgende fordeling: Samfunnsmedisin (inkludert arbeidsmedisin) skal ha 50 % av oppgavene, allmennmedisin 30 %, mens medisinsk etikk og KLoK bidrar med 10 % av oppgavene hver. Oppgavene er kort-essay eller avkrysningsoppgaver i tr?d med retningslinjer for digital eksamen ved UiO. Det er et m?l at eksamen skal teste forst?else av sammenhenger og prinsipper og studentenes evne til ? anvende kunnskap. Psykometrievaluering av studentenes besvarelse utarbeides f?r endelig sensur. Dette muliggj?r at uegnete sp?rsm?l kan fjernes fra det endelige vurderingsgrunnlaget. Eksamen vil kunne inneholde oppgaver som ikke direkte er knyttet til undervisning i modul 7, men som har v?rt undervist i tidligere moduler, s? lenge de dekkes av l?ringsutbyttebeskrivelsene i modul 7. Kvalitetssikring av oppgaver Alle undervisere involvert i de fire fagene som inng?r i modulen kan levere oppgaveforslag til eksamenskommisjonen. Oppgavene blir gjennomg?tt (fagfellevurdert) og redigert av eksamenskommisjonen. Dette gjennomf?res for ? sikre at oppgavene ligger innenfor l?ringsutbyttebeskrivelsene, at det er samsvar mellom undervisning og eksamen, og at den tekstlige utformingen er klar og forst?elig. Oppgavesettet sendes etter dette til gjennomlesing av ekstern sensor, undervisningsleder for hvert av de fire fagene og studentrepresentanter for kommentarer. Det innhentes ogs? kommentarer fra Studieseksjonen p? oppgaveformatet. Sensorveiledning Sensorveiledningene utarbeides samtidig med oppgavene, og gjennomg?r tilsvarende vurdering bl.a. av ekstern sensor. I sensorveiledningen for hver kortsvaroppgave skal det fremg? hva som kreves for at besvarelsen vurderes som fullgod. Hvis det ogs? er mulig ? gi halvgode besvarelser (mellom helt rett og helt galt) skal det ogs? spesifiseres hvordan ulike elementer i besvarelsen tillegges vekt for ? gradere disse. Sensorveiledninger i offentliggjorte oppgaver kan benyttes av studenter p? senere kull til eksamensforberedelse. Sensorveiledningene skal v?re korte og i samsvar med l?ringsm?l og l?ringsutbytter. Sensur Riktig svar p? avkrysningsoppgavene er forh?ndsdefinerte av eksamenskommisjonen, og retting foreg?r maskinelt. Kortsvarsoppgaver rettes av fagl?rerne innenfor det aktuelle faget i tillegg til ekstern sensor. Detaljerte sensorveiledninger bidrar til ? sikre at de ulike l?rerne benytter samme kriterier og kommer fram til omtrent samme poengsum. Sensur fastsettes i et sensurm?te der b?de eksamenskommisjonen, og ekstern sensor er til stede. I m?tet gjennomg?s de psykometriske analyser av hele eksamenssettet og av enkeltsp?rsm?l. Sensurm?tet kan velge ? ta ut enkeltsp?rsm?l fra oppgavesettet dersom det viser seg at en formulering er utydelig eller uegnet. Man kan ogs? velge ? godkjenne flere alternativer i flervalgsoppgavene hvis det har fremkommet opplysninger som tilsier dette. Sensor og kommisjonsmedlemmenes vurderinger legges til grunn for karakterfastsettelsen, og ved eventuell uenighet er det sensor som avgj?r. For de besvarelsene der det er betydelig avvik mellom sensor og fagl?rere (mer enn to karaktertrinn eller uenighet om best?tt/ikke best?tt) skal eksamenskommisjonen foreta en ny, uhildet fagl?rerbed?mmelse av oppgaven. Karakterer Besvarelsene bed?mmes etter karakterskalaen A-F, der F betegner ikke-best?tt. Karakterene A-E betegner best?tte besvarelser. Kriteriemessig skal disse karakterene anvendes slik: A: Best?tt. S?rdeles god besvarelse, som viser s?rdeles gode kunnskaper og evne til anvendelse og resonnement. B: Best?tt. Meget god besvarelse, som viser meget gode kunnskaper og evne til anvendelse og resonnement. C: Best?tt. God besvarelse, som viser gode kunnskaper og evne til anvendelse og resonnement, men med enkelte mangler og svakheter i besvarelsen. D: Best?tt. Mindre god besvarelse, som viser kunnskaper og evne til anvendelse og resonnement, men der det er flere mangler og svakheter i besvarelsen. E: Best?tt. Svak besvarelse med klare mangler i kunnskaper og/eller evne til anvendelse og resonnement. F: Ikke best?tt. Besvarelsen har betydelige mangler i b?de kunnskaper og evne til anvendelse og resonnement. I praksis benyttes f?lgende poengskala til ? fastsette karakteren:
55 poeng i det nye systemet skal kunnskapsmessig tilsvare 65 poeng i fakultetets gamle system. Det vil si at kunnskapskravet til ? best? er det samme som f?r. Det er vedtatt at kravet til A over tid skal gi omtrent samme andel A som ?vrige profesjonsutdanninger i Norge for tiden er dette omkring 13%. De mellomliggende karakterene interpoleres. Tilbakemelding til studentene om besvarelser I tr?d med Programr?dets vedtak vil studentene f? f?lgende tilbakemeldinger om eksamen:
Studenter som har f?tt karakteren F kan, dersom de ?nsker det, f? en samtale med de(t) enkelte fagomr?dets representant i eksamenskommisjonen med gjennomgang av besvarelsen og om studieteknikk og om hvordan de kan tilegne seg n?dvendig kunnskap. |