Hvor kommer vi fra? Hvor har vi v?rt? Og hvem har vi reist sammen med? Dette er sp?rsm?l som antropologer og historikere typisk stiller. De m? vanligvis n?ye seg med funn av menneskelige etterlatenskaper for ? s?ke etter svar p? slike sp?rsm?l. Men nesten p? samme m?te som rettsmedisinere i dag bruker DNA til ? fastsl? at en mistenkt har v?rt p? et ?sted, kan molekyl?rgenetikere i dag spore DNA hundrevis og tusenvis av ?r tilbake i tid.
Dette h?res kanskje ut som science fiction, siden DNA-molekylene er lange og nesten ufattelig sm? og samtidig mekanisk skj?re og kjemisk ustabile. Dette gj?r at gammel DNA i en pr?ve kun utgj?r et par prosent p? grunn av forurensing fra mikrober og andre organismer. Likefullt er det n? mulig ? isolere DNA fra forhistorisk materiale og vi kan alts? lese genetisk informasjon i arvemateriale fra organismer som levde for lenge, lenge siden.
Ny genteknologi gir svar og ?pner for nye sp?rsm?l
Pioneren bak denne teknologien er Svante P??bo, ved Max Planck-instituttet for evolusjon?r antropologi i Leipzig, mest kjent for sitt arbeid med neandertalernes genomsekvens.
For ? kunne isolere "ancient DNA", trengs et spesialbygget laboratorium (aDNA-lab) slik det som ble bygget i 2015 p? Institutt for biovitenskap i 亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录 med Naturhistorisk og Kunsthistorisk Museum p? UiO.
Ved IBV benytter Sanne Boessenkool og Bastiaan Star og deres medarbeidere ved Naturhistorisk museum aDNA-teknologi til ? f?lge i vikingenes fotspor. De f?lger b?de planter og dyr som fulgte med vikingene p? deres ferder og de kunne nylig vise at vikingene handlet med t?rrfisk fra Lofoten i Hedeby i Tyskland for nesten tusen ?r siden. For ? f? dette til har Boessenkool og Star optimalisert metoden for isolering av aDNA for fiskebein.
Svartedauden og menneskenes vandringsm?nstre
Barbara Bramanti benytter aDNA i sitt ERC-prosjekt hvor de jakter p? stammer av Yersinia pestis som for?rsaket Svartedauden og andre utbrudd av pest.
I et av de nye konvergensmilj?prosjektene som UiO:livsvitenskap har valgt ut skal IBVs professor Nils Chr. Stenseth og professor Jan Bill ved Kulturhistorisk Museum utforske vandringsm?nstre og prosesser som har formet det kulturelle og genetiske landskapet til menneskepopulasjoner i ?st-Eurasia ved bruk av bl.a. aDNA-teknologi.
Utforsking av gammel og forhistorisk DNA er en interdisiplin?r aff?re hvor det er stort behov for ? utvikle nye strategier for ? finne egnede pr?ver hvor aDNA er godt bevart, og ? utvikle nye og enda bedre metoder for ? bestemme DNA-sekvenser i gamle eller forhistoriske DNA-pr?ver. Og aller viktigst er det ? finne fram til de beste og mest interessante sp?rsm?l som aDNA-teknologien kan anvendes p?.