18. februar 2021 setter Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og Universitetet i Oslo (UiO) forh?pentligvis sine avtrykk p? planeten Mars, n?r Mars 2020-roveren etter planen skal lande p? Mars p? s?ken etter spor fra liv. Montert p? roveren er den norsk-produserte georadaren Rimfax, som er utviklet p? FFI av Svein-Erik Hamran og kolleger i 亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录 med norsk industri.
Kartlegger strukturer mer enn ti meter ned i bakken
Rimfax er en georadar som ser ned og kartlegger formasjoner under bakken. Man har aldri tidligere hatt et slikt instrument p? overflaten av Mars, forteller Hamran. Rimfax vil n? gj?re det mulig for forskere ? kartlegge strukturer og formasjoner mer enn ti meter ned i bakken.
Sammen med andre instrumenter p? Mars 2020-roveren skal Rimfax analysere om omr?det som roveren beveger seg i, kan ha hatt forhold som tillot liv i fortiden. Mars 2020-roveren er den femte roveren som skytes opp til Mars, men den f?rste med en p?montert georadar. Radaren Rimfax er utviklet p? FFI, p? oppdrag fra den amerikanske romfartsorgansasjonen NASA. Les mer om MARS 2020-oppdraget.
Skal f?lge roverens bevegelser fra Kjeller
Professoren med fysikkutdanning fra Norges Tekniske H?gskole (n? NTNU), m?ter det nye ?ret med spenning og entusiasme. Prestisjeprosjektet har tatt mye av hans tid de siste ?rene. Og forventes ? ville ta mye av hans tid fremover. Hamran begynte som fulltidsprofessor p? Institutt for teknologisystemer (ITS) h?sten 2019. I l?pet av 2020 vil det bli etablert et kontrollrom p? instituttet, hvor ansatte og 亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录spartnere skal f?lge med p? roverens bevegelser fra den skytes opp, til fullf?rt oppdrag p? Mars. Dette skjer i 亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录 med FFI, NASA og andre partnere i USA som Jet Propulsion Labaratory og University of California.
Operasjonen av roveren vil skje hver dag hele ?ret. Reisen til planeten Mars tar sju m?neder, deretter skal den sende geofysiske data fra Mars i minst to ?r. NASA forventer at roveren Mars 2020 vil kunne operere p? planeten Mars i 10 ?r fremover i tid.
Dette vil vel sette Norge og Kjeller p? kartet for rominteresserte, Hamran?
– At et slikt operasjonssenter ligger p? Kjeller, vil gj?re Institutt for teknologisystemer til et av de f? stedene i verden hvor man opererer rovere p? Mars fra, og dermed gj?re b?de instituttet og universitetet til velkjente navn for planetforskere.
Faktaboks:
Mars 2020-roveren
- Roverens oppgave er ? lete etter spor av liv p? Mars.
- Steinpr?ver skal tas og lagres p? Mars’ overflate f?r de hentes ned til jorden i 2028-2030.
- Rimfax-radaren p? Mars 2020-roveren skal analysere de ulike geologiske lagene i bakken for ? finne ut hvor det er lurest ? ta pr?ver
- Det overordnede m?let med NASA-ekspedisjonen er ? klargj?re for mennesker p? planeten Mars.
Videreformidler kunnskap om fjernm?ling med radar
Med 20 % forskerstilling p? FFI og fulltidsstilling som professor p? ITS, skal han n? videreformidle sine kunnskaper til masterstudenter og phd-kandidater p? UiO. Hamran fortsetter undervisningen av emnet ?Fjernm?ling med radar? dette v?rsemesteret p? ITS. I tillegg skal han veilede b?de masterstudenter og phd-kandidater.
Kan du fortelle litt om emnet, og hvilke karrieremuligheter studenter som tar dette emnet som del av sin master eller phd-grad har?
– Kurset dekker virkem?ten til radar og hvordan radarb?lgene reflekteres fra ulike deler av jordens overflate. Slike radarinstrumenter er ofte ombord i en satellitt, og g?r i bane rundt jorden. De brukes til milj?overv?king av b?de isbreer og havb?lger. Studenter som tar dette kurset kan finne jobber innen b?de utvikling av nye instrumenter og innen bruk av radarbildene for ? overv?ke milj?et p? jorden.
Hvordan begynte du selv ? forske p? dette temaet?
– Min f?rste jobb var i Program for milj?overv?king som var under NTNF, det tidligere Norges teknisk-naturvitenskapelige forskningsr?d, hvor vi laget sensorer for ? overv?ke milj?et. Jeg tok en doktorgrad p? ? utvikle en radar til ? studere isbreer p? Svalbard.
Etter doktorgraden hadde jeg en postdoktor-stilling hvor jeg arbeidet med en radar som skulle til Mars. Det ble aldri noe av den Mars-radaren, men jeg fortsatte ? jobbe med muligheten til ? sende en radar til Mars. I 2003 var jeg med p? lage et forslag til ESA og den europeiske roveren ExoMars. Vi fikk antatt et radarinstrument der, og jeg er n? Co-Principal Investigator p? en georadar p? ExoMars som ogs? er planlagt skutt opp sommeren 2020.
Hva er det som gj?r forskning med radarinstrumenter unikt?
– Radarinstrumenter finnes i dag innen en rekke bruksomr?der. Ikke bare til ? overv?ke milj?et, men ogs? til medisinsk bruk for ? overv?ke pasienter. Alle nye biler har for eksempel radarer som m?ler avstanden til bilen foran, og radarsensorer er blant annet viktige i utviklingen av selvkj?rende biler.
En prakisplass – eller kanskje aller helst en jobb i NASA virker nok forlokkende for en del studenter som er opptatt av romforskning. Er det en dr?m som kan g? i oppfyllelse?
– ITS 亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录er med institusjoner i USA som driver med romforskning. Hvis man studerer hos oss og tar en doktograd innen dette fagomr?det er mulighetene gode til ? reise til USA og gj?re deler av arbeidet der. Vi planlegger ? lyse ut to nye stipendiatstillinger til v?ren som skal arbeide med metoder for ? finne vann p? Mars. Den ene phd-kandidaten skal bruke Rimfax georadaren p? Mars 2020. Den andre skal utvikle et nytt instrument for karakterisering av vann i bakken p? Mars.
Du forlot nylig en fulltidsstilling som forsker p? FFI til fordel for en fulltidsstilling som professor p? UiO. Hva gjorde at du valgte ? endre karrierevei i godt voksen alder?
– Jeg har i snart tyve ?r hatt en 20 % professorstilling ved UiO ved ulike institutter. Jeg kjenner det akademiske milj?et ved universitetet godt. Videre tror jeg arbeidet med ? operere Rimfax-radaren p? Mars og ? tolke dataene passer bedre ved et universitet enn ved et forskningsinstitutt. Men utviklingen av et instrument slik som Rimfax til Mars tror jeg bare kunne ha blitt gjort ved FFI i Norge.
Hvilke tips vil du gi til dagens unge for ? komme seg raskt ut i jobb? Og skal man velge med hjerne eller hjerte?
– Jeg vil anbefale ? bruke begge deler. B?de hjerne og hjerte. Arbeidet g?r mye lettere hvis man driver p? med noe man er interessert i. Hvis det i tillegg finnes finansiering til det man ?nsker ? gj?re, er det enda bedre.