Utdanning starter i barnehagen og avsluttes med at de fleste, i en eller annen form, tar h?yere utdanning ved universiteter og h?yskoler. Fagene i skolen er i utvikling, men henger fagsammensetningen og enkeltfagenes innhold i skolen sammen med fagenes utvikling og de behov som samfunnet har i 2040? Dette sp?rsm?let har stor betydning for oss som hvert ?r tar i mot 12-1300 nye studenter – de fleste direkte fra videreg?ende skole!
Historien har vist at ny kunnskap og nye l?sninger skaper endring. Noen endringer skjer raskt, mens andre siger inn over oss gjennom generasjoner. Hele tiden oppst?r nye og andre behov. Dette gjelder ogs? for skolen, som p? den ene siden m? v?re n?dvending nyskapende og p? den andre siden beh?rig konservativ.
Umulig ? sp? om fremtiden
Det er vanskelig, eller tiln?rmet umulig, ? sp? fremtiden, men noe kan man forutsi basert p? noen lange utviklingstrekk. En av disse utviklingstrekkene er den konvergens(=sammenl?ping!) som skjer mellom fag og disipliner. Dette har p?g?tt lenge, men utviklingen har forsterket seg kraftig de siste ?rene. Dette skyldes blant annet bredere og raskere tilgang til kunnskap og hjelpemidler gjennom bruk av nye IKT-l?sninger og Internett. Ved bruk av beregninger og egnede IKT-verkt?y kan man for eksempel knytte begreper som derivasjon i matematikken til forst?else av musikk, biologiske fenomener, krefter i fysikk, osv. Dette gir helt nye l?ringssituasjoner!
Konvergens skaper endring
Jeg begrenser meg her til konvergens innenfor realfag og teknologi, selv om fenomenet er langt bredere og kan observeres p? kryss og tvers gjennom de fleste (skole)fagene. Hva handler dette om? Behovet for utvikling av ferdigheter og forst?else innenfor hver enkelt disiplin vil fortsatt v?re tilstede i 2040, men jeg ser for meg tre vesentlige endringer i ?rene som kommer.
- Fagene kan i st?rre grad enn tidligere undervises slik at de blir gjensidig motiverende. Gjennom prosjektet ”Computing in Science Education” eller beregninger i utdanning har UiO gjennom de siste 15 ?rene gjennomf?rt betydelige endringer i innhold og undervisningsform ved ? koble matematikk tettere til de naturvitenskapelige og teknologiske fag som krever mye matematikk. Vi er n? i gang med ? gj?re det samme for fag som i utgangspunktet krever mindre matematikk. N?r kan denne tenkningen overf?res til videreg?ende skole (og eventuelt resten av grunnskolen)?
- N?r realistiske oppgaver eller problemstillinger skal studeres kreves i stadig st?rre omfang kompetanse fra flere fag. I disse skj?ringsfeltene utvikles reell tverrfaglighet, og av og til oppst?r nye fag. Utviklingen er ikke alltid like tydelig, men denne utviklingen vil kreve mer tverrfaglig skolering av hele befolkningen. Skolen blir etter mitt skj?nn en stadig viktigere arena for skolering i helhetsforst?else.
- Den tredje, som er en slags variant av de to f?rste, er at det innenfor helt ulike oppgaver finnes felles problemstillinger. Her spiller de s?kalte verkt?yfagene (matematikk, statistikk og informatikk) en viktig rolle, men dette bli ogs? mer og mer fremtredende p? andre omr?der som geofag, biologi, fysikk og kjemi.
L?rerutdanning og ny fagsammensetning
Denne utviklingen gj?r at vi m? se med nye ?yne p? skolefagene. Det f?rste vi m? endre er l?rerutdanningen som i for stor grad har fokus p? ett og ett skolefag. I UiOs nye utdanning av realfagsl?rere som startet h?sten 2014 foretar vi en integrering av grupper av skolefag, men det er dessverre slik at den nye rammeplanen for l?rerutdanningen gir s? liten fleksibilitet at den hindrer oss i ? gj?re dette optimalt. Det andre vi m? f? p? plass er en riktig forst?else av digital kompetanse, og ikke minst bestemme oss for hva skolen skal ha ansvaret for n?r det gjelder skolering i digital kompetanse. Her har vi en lang vei ? g?! (Merk at digital kompetanse handler om mye mer enn ? v?re en dyktig bruker av IKT-verkt?y og Internett.) Dette betyr ikke n?dvendigvis at vi skal gj?re IKT-fag obligatorisk, men at riktig digital kompetanse inkluderes i andre skolefag. Brukt riktig vil digital kompetanse knytte skolefagene bedre sammen og n?rmere til reelle samfunnsoppgaver og utfordringer. Det tredje handler om ? etablere en riktig sammensetning av fag og s?rge for tilstrekkelig tid til ferdighetstrening p? alle niv?er.
N?r noe skal inn, m? noe ut
Konsekvensen av dette er at noen sentrale fag vil bli st?rre og bredere, herunder overlappende med andre sentrale fag. Konsekvensen er at noe m? velges bort. Dette er et stort tema i seg selv, og her kommer forholdet til l?ringsarenaer utenfor skolen sterkt inn i bildet. Jeg er imidlertid rimelig sikker p? at fremtidens l?rerplaner m? gjennom en relativt kraftig sanering for ? f? plass til n?dvendig ferdighetstrening og kunnskapsutvikling i sentrale fag, herunder trening i logisk helhetstenkning og tverrfaglig skolering.
I 2040 vil vi ganske sikkert ha de samme sentrale fagene som vi har i dag, men disse fagene kommer til ? gjennomg? store endringer b?de i innhold og form.
Fremtidens skole – fornyelse av fag og kompetanse
Dersom du er interessert i dette omr?det, kan du ogs? lese Ludvigsen-utvalgets glimrende rapport ”Fremtidens skole – fornyelse av fag og kompetanse” (pdf).Her dr?ftes mange av disse sp?rsm?lene mer inng?ende enn det jeg gj?r her.