Jeg har bestemt meg for at terningkast er overfl?dig n?r Morrari skal anmeldes, jeg vil bare si noe om hvorfor de begeistrer.
Stikkord for ?rets psykologirevy er: Intelligent og lun ironi, samt elleville p?funn med proff gjennomf?ring. Morrari presterer p? h?yt niv?, med kjempekreative ideer, sv?rt gode tekster, morsomme skr?blikk p? PSI-aktuelle temaer som ansettelse av ny instituttleder og kj?nnskvotering, samt mer allmenne temaer som klimakrise, kj?rlighet og manglende objektpermanens. Vi f?r filmatisk dokumentasjon p? at det g?r an ? sjekke opp med faglig danderte replikker, hvertfall p? Halloweenparty.
Vi f?r m?te jenter som vil bli gjort til mannfolk for ? komme inn p? profesjon, med musikalsk referanse til Disneyfilmen om Mulan som kler seg ut som mann for ? ta sin syke fars plass i h?ren. Og vi f?r en herlig harselas med machogutta (som selvsagt drikker yogi-te og egentlig er myke) p? psykologi, eller kanskje er det en harselas med det mange tror selger psykologifaget til gutta. Vi f?r en episk rap-battle mellom CBT og psykoanalyse, kuleste rap’en ever. Og flere morsomme og til dels vovede henvisninger til kjente skikkelser p? PSI og i psykologmilj?, muligens toppet av stevnem?tet mellom ekteparet Moser og v?rt eget nevroforskerpar. Vi h?rer om Torgalsb?ygen i en laaang sketsj, som kunne blitt kjedelig fordi den var s? lang, men som var morsom fra ende til annen p? grunn av elegant bruk av Per Gynt som ramme for storyen, hvor vi ogs? m?ter Solveig Superego og Ingr-Id. Revyen har mange referanser til ting i tiden (helt sikkert flere enn jeg skj?nte), blant annet quizen Vil du bli psykolog, hvor deltakerne alà Vil du bli million?r, satser h?yt og g?r videre p? den lange stigen mot vinneryrket som selvsagt er Psykologspesialist. V?r mann tapte tidlig i spillet og endte som coach, bare to hakk under psykiater, men milevis fra psykolog.
Skuespillerne evner ? gj?re mye ut av sm? ting, som de fire korjentenes utfoldelse rett f?r pause, de ender opp i en vill huldredans hvor alles lange lyse h?r kommer til sin fulle rett. Revyen byr p? mye selvironi, med jenter som alle g?r i lange gr? cardigans, likhet og unikhet tematiseres og tulles med.
Bandet fortjener ogs? en stor honn?r, noen ganger er musikken den drivende kraften, andre ganger st?dig st?tte for sang og tekst.
Det er egentlig en umulig ?velse jeg her har gitt meg i kast med, ved ? nevne enkeltnumre spesielt, fordi revyen som helhet var morsom og proff, alle tok plass og bidro. Noe av det jeg koser meg mest med i ettertid er gleden over ? se flinke og intelligente unge mennesker i avslappet, leken og sm?gal utfoldelse, uten at de noen gang mister lunheten og glimtet i ?yet. Jeg satt gjennom hele forestillingen og var skikkelig stolt av Morrari, som om jeg var morradems!
