Forskerprofiler

Kjersti L?ken ?degaard har skrive doktorgrad om korleis endringsverkstader kan hjelpe skuleleiarar og forskarar med ? utvikle skulen saman.

? L?reryrket er komplekst og uforutsigbart. Hver eneste dag tar l?rere hundrevis av spontane valg med m?l om ? st?tte elevenes l?ring, sier G?ril Brataas.

Det ? sette m?l for elevene blir ofte fremhevet i l?rerutdanningen, men hvordan gj?r l?rere det i praksis? 

Hanne Marie H?ybr?ten Sigstad, professor ved Institutt for spesialpedagogikk, UiO, mener at personer med utviklingshemming er en lavt prioritert gruppe i samfunnet. ¨C Det er sv?rt n?dvendig ? forske p? denne m?lgruppen. 

Barn og unge utsettes for et vell av informasjon i ulike typer tekster, og det stiller store krav til deres lesekompetanse, sier Cecilie Weyergang som har skrevet doktorgrad om hva vi mener med ?kritisk lesing?.

¨C Vi m? forst? hvordan unge mennesker reagerer psykologisk og emosjonelt p? klimaendringene, sier Francis Vergunst, forsker ved Institutt for spesialpedagogikk, UiO.

N?r skoler gir sine veiledere muligheten til ? ta en forskningsbasert veilederutdanning blir veiledningen av nyutdannede l?rere bedre. Det viser en fersk doktorgrad.

¨C Jeg har fortsatt evnen til ? bli forbanna. Derfor gir jeg meg ikke, sier Halvor Moxnes.

Professor Tobias Werler gikk til forskningen for ? bidra til at alle elever skal f? en skolegang der de f?r utviklet sitt potensial og kunne bli h?rt.

Anja Ramfjord Isaksen og Ingrid Evertsen skriver begge doktorgrad om livsmestring, men fra hvert sitt st?sted. ©¤ V?r forskning kan ha betydning for inkludering av livsmestring som tematikk i fremtidens klasserom, sier forskerne.

Ida Martinez Lunde dro til Irland for ? skrive masteroppgave om l?replaner. Det s?dde kimen til en doktorgrad om ?kt digitalisering og bruk av data i skolen.

Henri Pesonen forsker p? hva som kreves av st?tteapparatet for at barn med sammensatte behov, hvor flere hjelpeinstanser er involvert, skal f? best mulig hjelp. 

F?rsteamanuensis Kristine Stadskleiv mener det er viktig ? innf?re systematisk testing av hjernens funksjoner, som en del av oppf?lgingen til barn med motoriske vansker. ¨C Kognitive funksjoner, som intelligens, hukommelse, arbeidstempo og oppmerksomhet m? testes, slik at disse barna f?r en best mulig tilrettelegging og oppf?lging i skole og arbeidsliv.

©¤ Alle skal bli h?rt, sier Eivind Larsen. Han har skrevet doktorgrad om hvordan skoleledere og l?rere jobber med ? fremme demokrati i skolen.

Morfem er som sm? n?klar til eit rikare ordforr?d. Dei har eit enormt potensial for ? betre spr?kforst?inga og l?ringa v?r, trur professor Janne von Koss Torkildsen.

Hun oppdaget som l?rer at urovekkende mange elever sliter med leseforst?elsen. Det inspirerte Camilla Gudmundsdatter Magnusson til ? skrive doktorgrad om lesestrategier.

Han ble hyllet av Kultur-Norge som vinner av Spellemannsprisen. Men professor Steven Ray Haakon Wilson er mest stolt av plaketten der det st?r ??rets foreleser?. 

¨C Mitt hovedprosjekt i min akademiske karriere har v?rt, og er, ? unders?ke og forst? ?den menneskelige v?rem?te?, sier Magnar ?deg?rd, postdoktor ved Institutt for spesialpedagogikk, UiO.

Hun har i en ?rrekke forsket p? organisasjoner og ledelse. N? er professor Dijana Tiplic ny instituttleder ved Institutt for l?rerutdanning og skoleforskning (ILS). 

Liv Duesund er professor ved Institutt for spesialpedagogikk, UiO. Hun har sikret et utall norske studenter mulighet til studier utenlands og etablert praksisplasser ved amerikanske skoler, noe som har kommet studentene fra Institutt for Spesialpedagogikk til gode.

Utdannings?konom og forsker Astrid Marie Jorde Sands?r ser p? effekten av ulike tiltak i barnehage og skole. Blant spesialpedagoger og psykologer p? Institutt for spesialpedagogikk, UiO, bidrar hun til det tverrfaglige milj?et.

Professor ?istein Anmarkrud forsker p? hvordan lesing p? skjerm er for de som allerede strever med lesing p? papir. ¨C En viktig utfordring i mitt forskningsfelt er at digitaliseringen av skolen har g?tt langt raskere enn det forskningen klarer ? bevege seg. 

Det gj?r inntrykk p? Anne Spurkland ? v?re i middagsselskap med eldre mennesker som hun vet har donert kroppene sine til forskning. F?r eller siden ligger de d?de p? bordet hennes.

Det utdanningsvitenskapelige fakultet har f?tt sine to f?rste Offentlig sektor ph.d- kandidater knyttet til skole. N? skal forskning og praksis koples enda tettere sammen.

Etter ti ?r som norsk- og spanskl?rer i videreg?ende skole valgte G?ril Brataas ? g? over til l?rerutdanning og forskning. N? vil hun bidra til at elever mestrer norskfaget bedre.