De fire vinnerne dekket vidt forskjellige, men h?yst aktuelle temaer innen demokrati: barn og unges deltagelse i demokratiet, iransk protestideologi, mangfold i fagforeninger og partienes reaksjon i m?te med fallende medlemstall.
– Vinnerprosjektene holder veldig h?y kvalitet. De utmerket seg med s?rlig gode prosjektbeskrivelser og tematikk som er direkte relevante for demokratiforskning, sier Katrine Fangen, direkt?r for UiO:Demokrati.
Dette er det andre ?ret UiO:Demokrati deler ut stipend p? 20 000 kroner til studenter som skriver masteroppgaver om demokratiet. Form?let er ? bel?nne spesielt gode, demokratirelevante prosjekter og inspirere flere studenter til ? skrive tverrfaglige oppgaver om demokratisp?rsm?l.
?rets vinnere ble invitert til en egen prisvinnerlunsj for ? presentere sine oppgaver og utveksle erfaringer.
– Det var inspirerende ? h?re studentene snakke s? engasjert om sine egne prosjekter. Ogs? var det spesielt g?y ? se hvordan de kunne diskutere temaene sine og gi hverandre tips og r?d, sier Fangen.
Disse vant pris for beste masterprosjekt:
- A National Awakening: Ideological Shifts in Iranian Protest Movements, av Nima Salimi (Statsvitenskap)
- Barns kollektive deltakelse i demokratiet, av Leon Oliver Bell (Rettssosiologi)
- The Democratic Challenges of Employer Branding: Exploring the Balance Between Organizational Identity and Employee Participation, av Elisabeth Haaland Sundkvist (Organisasjonssosiologi)
- The life of the party: An analysis of Norwegian mainstream parties’ normative democratic ideas, av Erlend J?rgensen (Statsvitenskap)
Fra reformisme til regimemotstand i Iran
I masteroppgaven A National Awakening: Ideological Shifts in Iranian Protest Movements skal Nima Salimi utforske tankestr?mningene som har drevet ulike protestbevegelser i Iran.
– De siste femten ?rene har iranerne tatt et ideologisk sprang. Den gr?nne bevegelsen i 2009 var en reformistisk bevegelse, utl?st av valgfusk mot en reformistisk presidentkandidat. Demonstrantene ropte ?Hvor er stemmen min?? og h?pet p? reformer innenfor rammene av den islamske republikken, noe som indirekte ga regimet en viss legitimitet, sier han.
Men innholdet i protestbevegelsene har gradvis endret seg, noe som utgj?r grunnlaget for Salimis oppgave.
– Under protestene etter drapet p? Mahsa Amini h?sten 2022, var ?D?d over den islamske republikken? et gjennomg?ende slagord. Symboler viktige for regimet, som hijaben eller plakater av Irans ?verste leder Ali Khamenei, ble brent offentlig, sier han, og utdyper:
– Samtidig fikk bevegelsen et nasjonalistisk og nostalgisk uttrykk gjennom slagord som ?Vi er en stor nasjon, vi vil ta Iran tilbake?, og ?Reza Sjah, hvil i fred?, som henviser til sjahen Reza Pahlavi og hans etterf?lger, Mohammad Reza Pahlavi, som moderniserte og sekulariserte Iran i perioden 1925 til 1979.
Gjennom dybdeintervjuer med tankeledere i Iran og analyser av retorikken brukt i ulike protestsammenhenger – for eksempel slagord i protestmarsjer eller taler holdt i begravelser for drepte demonstranter – vil Salimi kartlegge nettopp hvordan motstandsbevegelsens ideologi og overordnede m?l er i endringer.
– Iran er stadig oftere i mediene, men kunnskapen om landet mangler bredde og dybde. Tankeskiftet i Iran er underkommunisert i akademia og i nyhetsbildet. Dette er h?yst relevant, fordi utviklingen i Iran har direkte p?virkning p? hele Midt?sten, understreker han.
Fagforeningenes mangfoldsutfordringer
Fagforeninger er sentrale demokratiske institusjoner. Men hvordan lykkes de med ? representere hele mangfoldet blant sine medlemmer? Det ?nsker Elisabeth Haaland Sundkvist ? finne ut av, ved ? samle og analysere erfaringene til tillitsvalgte med minoritetsbakgrunn.
– Fagforeninger kan fungere som plattformer for et mer inkluderende arbeidsliv. Tillitsvalgte med flerkulturell bakgrunn ofte er underrepresentert i fagforeningene, og jeg ?nsker ? belyse hvordan dette kan endres for ? bedre reflektere mangfoldet blant medlemmene, sier hun.
I masteroppgaven The Democratic Challenges of Employer Branding: Exploring the Balance Between Organizational Identity and Employee Participation viser hun hvordan manglende mangfold i fagforeninger skaper barrierer for deltagelse og engasjement.
– S?rlig i mindre kommuner, hvor mangfoldet naturlig er mindre, blir det enda viktigere ? jobbe aktivt for ? motvirke utenforskap og sikre at alle f?ler seg sett og h?rt. For eksempel opplever mange av de jeg har snakket med at informasjon er utilgjengelig eller vanskelig ? forst?, s?rlig for dem som ikke har norsk som f?rstespr?k, sier hun, og legger til.
– Det er ikke bare et sp?rsm?l om ? n? ut til flere, men ogs? om ? bygge tillit.
Haaland Sundkvist h?per arbeidet hennes kan gi fagforeninger kunnskap om hvordan de kan styrke mangfoldet, og p? den m?ten representere medlemmene sine bedre.
– Fagforeninger liker ? si at ?alle skal med? og at de representerer hele mangfoldet, men det er ikke n?dvendigvis slik det fungerer i praksis.
Ungdommens rolle i demokratiet
Apropos representasjon: hvor godt h?res stemmene til barn og unge i Norge? N?r staten utformer, vedtar, gjennomf?rer og evaluerer lovverk, satsinger og andre tiltak som ang?r barn, er de pliktet til ? h?re synspunktene til barn og unge. Men i hvilken grad sikres dette?
I sin masteroppgave Barns kollektive deltakelse i demokratiet unders?ker Leon Oliver Bell hvordan barn og unge opplever sin rolle i nasjonale medvirkningsprosesser.
– Jeg snakker med unge som har deltatt i ulike nasjonale medvirkningsprosesser, blant annet skriftlige og muntlige h?ringer og innspillskonferanser. Hvordan opplever de ? delta i disse prosessene, og hvilke innspill har de til hvordan prosessen kan bli best mulig? sp?r han.
I tillegg til ? studere ungdommens opplevelser, skal han ogs? granske hvordan offentlige utvalg innhenter og bruker innspill fra de unge.
– Da gj?r jeg analyse av NOUer (Norges offentlige utredninger), som er viktige dokumenter for beslutningsgrunnlaget i regjeringens arbeid, sier han.
For Bell inng?r oppgaven i et st?rre sp?rsm?l hvilken plass barn har i demokratiet og hvordan staten skal oppfylle forpliktelsene sine etter FNs Barnekonvensjon og Grunnloven.
– Myndighetene er jo pliktige til ? h?re og ta p? alvor barns synspunkter i saker som ang?r dem. Men sp?rsm?let er da, hvordan kan Norge gj?re dette? Med utgangspunkt i Webers konsept om legitim autoritet, vil oppgaven diskutere hva det vil si ? ha legitime utrednings- og beslutningsprosesser og hvordan gode prosesser p?virker resultatet, sier han.
Partier i endring
Tradisjonelt sett utgj?r de politiske partiene det organisatoriske fundamentet i et deltagende demokrati. Men er partiene i ferd med ? bli irrelevante?
– Medlemstallene til de partiene synker, og partilojaliteten eroderer. Samtidig blir partiene mer profesjonalisert, p?peker Erlend J?rgensen, og utdyper:
– Dette er spennende fordi det g?r i motsatt retning til normativ demokratiteori, der demokratiet er preget av deltagelse, diskusjon og konsensus.
I masteroppgaven The life of the party: An analysis of Norwegian mainstream parties’ normative democratic ideas vil han utforske hvordan de politiske partiene i Norge selv forholder seg til denne utviklingen.
– Dette er trender det snakkes mye om, men det er ikke s? mange som har sett p? hva partiene selv gj?r. Hvordan navigerer de i dette nye landskapet? sp?r J?rgensen.
Han planlegger ? g? bredt ut, og analysere partienes egne debatter og uttalelser.
– Det viktige er ? komme til bunns i hva partiene gj?r, kontra hva de sier, understreker han.
Han p?peker til slutt at Norge er et veldig interessant sted ? studere dette fenomenet:
– Jeg velger Norge som case fordi partiene her ligger helt i Europatoppen n?r det gjelder ? miste medlemmer.