Gunnar Gjermundsen begynte som stipendiat ved Det teologiske fakultet i februar i ?r. Der tilh?rer han UiO:Norden-forskergruppen ?Tvisyn p? nordisk natur: Gave. Skyld. N?de?.
.jpg)
Gjermundsen har en bred, tverrfaglig bakgrunn. Han har bachelor i filosofi og ble ferdig med profesjonsstudiet i psykologi ved UiO i 2014. Etter det har han jobbet som psykolog i klinisk praksis. Han er ogs? interessert i ?stlige visdomstradisjoner, har tatt yogal?rerutdanning og v?rt aktiv i Milj?partiet De Gr?nne. Og n? skal han skrive avhandling innen religionsfilosofi og teologi.
– Det har v?rt en litt svingete sti, men jeg har hatt veldig lyst til ? komme tilbake til akademia. Den filosofiske interessen har jeg hatt med meg hele veien og n?r jeg n? skal inn i dette tverrfaglige prosjektet, har jeg et ?nske om ? bringe sammen filosofi, psykologi, teologi og naturvitenskap. Det gjelder ? pr?ve ? tenke sammen rundt den ?kologiske krisen, hvordan vi skal forst? den og hvordan vi forholder oss til den.
Teologisk blikk
Den tverrfaglige forskergruppen ?Tvisyn p? nordisk natur? unders?ker nordiske reaksjoner p? naturtap og klimakrisen. Gjermundsen mener at det teologiske perspektivet kan gi viktige bidrag.
– Jeg har en oppfatning om at de dypeste ?rsakene til den ?kologiske ubalansen i naturen er av en ?ndelig karakter. I arbeidet mitt som psykolog har jeg sett at det er mange som sliter med en f?lelse av meningsl?shet og tomhet. Jeg tror at denne f?lelsen har ? gj?re med at det vestlige, moderne forbrukersamfunnet ikke klarer ? gi oss svar p? hvorfor vi er her og hva slags verden vi er en del av, forteller han.
– Teslaer, solcellepanel og plantebasert kosthold er gode, materielle l?sninger p? dagens utfordringer. Men jeg mener at en teologisk tiln?rming kan gi innsikt i en rekke underliggende ?rsaker til krisen, som individualisme, gr?dighet og materialisme.
Arne N?ss m?ter greske kirkefedre
For ? forst? og kunne reagere konstruktivt p? den ?kologiske krisen, mener Gjermundsen at det er n?dvendig ? bli bevisst menneskets plass i ?kosystemene. Her slutter han seg til Arne N?ss, som grunnla dyp?kologien som filosofisk retning. I den dyp?kologiske tenkem?ten st?r det sentralt at mennesket befinner seg i naturen, og er gjensidig avhengig av alle levende vesener.
– N?ss slet, i sine artikler og verker, med hvordan man kan forene moderne, vestlig filosofi med en mer helhetlig forst?else av menneskets plass i naturen. Han ble blant annet inspirert av natursyn i buddhismen og hos ulike urfolk. Men han s? ikke til kristendommen.
I sin avhandling vil Gjermundsen fors?ke ? finne ut av om det finnes en dyp?kologi, eller et ?kologisk perspektiv, i den gresk-romerske kristendommen ogs?.
– Det er mange som har kritisert kristendommen for ? ha bidratt til det moderne, skarpe skillet mellom naturen p? den ene siden, og mennesket, som kronen p? skaperverket, p? den andre. Jeg tror at det er mye sannhet i den kritikken. Men det finnes ogs? et alternativt syn p? naturen i den kristne tradisjonen, og det er det jeg ?nsker ? utforske ved ? skrive om kirkefedrene.
Gjermundsen forteller om de greske kirkefedrene, som levde og virket de f?rste ?rhundrene etter Kristus. For dem innebar den bibelske fortellingen om syndefallet at mennesket falt inn i seg selv, fra en mer opprinnelig tilstand i enhet med naturen.
– Kirkefedrene mener at menneskenes syn p? verden ble fordreid etter dette, av gr?dighet, forfengelighet, begj?r og s? videre. Og slik begynte vi ? se naturen som et objekt skilt ut fra oss selv. Men de sier samtidig at det er mulig ? jobbe med seg selv for ? l?se opp i disse fordreiningene, gjennom meditasjon, kontemplasjon, b?nn og faste. Da vil man kunne se en dypere skj?nnhet i naturen og kjenne seg som del av den.
Ved ? aktualisere kirkefedrene og ? sette dem i dialog med moderne ?kofilosofi, h?per Gjermundsen at prosjektet b?de kan skape samtaler innad i den kristne teologien og rette seg ut mot andre disipliner som filosofi og psykologi.
– Alle m? se sitt ansvar i m?te med den ?kologiske krisen. Jeg h?per at prosjektet kan vise at det finnes en lang tradisjon for dette i kristendommen, og at det kan gj?re det lettere for kristne ? ta sitt ?kologiske ansvar. Og s? tror jeg at sekul?re filosofer og psykologer ogs? har noe ? l?re av kirkefedrenes syn p? menneskelig bevissthet og v?rt forhold til naturen.
– Her kan man trekke paralleller til det Arne N?ss sa om at vi m? kjenne at vi er vevd inn i ?kosystemene p? intrikate m?ter, ikke bare forst? det med hodet, men kjenne det i hjertet og i kroppen.
Nordisk tverrfaglighet
Gjermundsen gleder seg ogs? til ? ta del i en forskergruppe med spesialkompetanse p? Norden.
– For min del kommer det nordiske inn p? flere m?ter. For det f?rste har den nordiske, ?kologiske stemmen lenge v?rt sterk internasjonalt, og spesielt siden N?ss publiserte sin f?rste artikkel om dyp?kologi i 1973. Og s? foreg?r det mange aktuelle debatter i Norge og Norden, for eksempel om rovdyr og vindm?ller. Videre er ?Tvisyn p? nordisk natur? en utrolig spennende, tverrfaglig gruppe. ?koproblemet er s? sammensatt og komplisert, og da m? vi ha en holistisk tiln?rming.
– Det er lett ? tenke at milj?krisen bare dreier seg om ? f? ned CO2-niv?ene i atmosf?ren, og at l?sningen er ? sette opp vindm?ller, legge elvene i r?r og demme opp alle vann. Da er det viktig at humaniora, samfunnsvitenskapene og andre disipliner kommer inn og stiller sp?rsm?let: ?Vent litt, er det s? enkelt??.