Aktuelle saker

Korleis opplevde folk i Noreg den vesle istida (ca. 1500–1850) og korleis m?tte dei tilpasse seg dei barske forholda? Ny utstilling i Klimahuset p? T?yen.

Kjemiker Henrik S?nsteby ble invitert til ? holde foredrag for Det internasjonale energibyr?et (IEA).

Omstillingen til et nullutslippssamfunn vil kreve tiltak i et omfang vi aldri tidligere har sett. – Norge m? f? p? plass et tydelig og mer ambisi?st klimam?l raskt.

Fortsetter veksten som forventet kan s? mye som 15 prosent av verdens str?m komme fra sol mot slutten av ?ret. 

– Mange tyr til merkelappen "klimakonflikt" for ? karakterisere de voldelige oppr?rene i Mali og ellers i Sahelomr?det i Vest-Afrika. Men konflikten(e) handler vel s? mye om tidligere konflikter og historiske skillelinjer, sier Tor Arve Benjaminsen. Han var ?rets Tschudi-foreleser ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi.

Det nye EU-Horizon forskningsprosjektet LIQUIDICE s?ker svar. Institutt for geofag ved UiO er partner i prosjektet. 

Det som drar opp kostnaden mest i forskernes modeller, er at ingen vil ha vindkraftverk i n?rheten av seg.

Med friske penger fra SPARK Samfunnsinnovasjon, f?r to innovasjoner fra Institutt for pedagogikk vind i seilene.

Forebygging av psykiske lidelser, eller digitale plattformer for ? m?lrette helseintervensjoner og motvirke sosial ulikhet kan bli resultatet av de nye prosjektene som n? er plukket ut til SPARK Samfunnsinnovasjon.

Landa og regionar der interessa for elbilar er st?rst, har ogs? h?g digital kompetanse.

Sol og vind i samme kraftverk h?res effektivt ut b?de for str?mproduksjon og arealbruk. Men hvordan kombinere de to naturressursene best mulig?

Tord jobber som forskningsingeni?r. Han er med p? ? utvikle keramiske membraner som kan brukes til ? lage hydrogen av ulike gasser.

VISTA-senteret VICCO skal forske p? CO2-lagring i stein og ble offisielt ?pnet 6. desember ved Universitetet i Oslo og Institutt for geofag. 

– For ? h?ndtere milj?utfordringene p? en rettferdig og b?rekraftig m?te, m? vi f? en langt dypere forst?else av hva som er ?rsakene til problemene. Tiltakene m? v?re tilsvarende dyptg?ende, sier Karen O'Brien, professor og klimaforsker, og en av tre redakt?rer bak Naturpanelets siste rapport: IPBES Transformative Change Assessment.

Hun var en av de f?rste stipendiatene p? UiOs Institutt for teknologisystemer (ITS). Tre barn senere og med ny teknologi p? sin side i forskningsarbeidet, ser hun frem til ? disputere p? ny?ret.

Det norske kraftsystemet st?r foran store endringer. Overgangen til et elektrisk og digitalt samfunn inneb?rer smartere str?mnett, desentralisert produksjon og ?kte krav til fleksibilitet. Men hvordan p?virker dette vanlige forbrukere?

Er du nysgjerrig p? hvordan teknologi, politikk og ?konomi sammen former fremtidens energisystemer? Meld deg p? emnet ENERGI4010, som gir deg en unik mulighet til ? utforske fornybar energiproduksjon, energipolitikk og b?rekraftig energiomstilling sammen med studenter fra andre studieretninger.

As part of The Future of Energy conference in January 9 2025, master’s students, PhD students, and postdoctoral researchers are invited to showcase their posters and compete for the Best Poster Prize!

Forskere har boret dype br?nnhull i Jotunheimen for ? sjekke temperaturen under bakken. Tendensen er klar: Fjellheimen tiner.

Lodde og polartorsk er viktige byttedyr for skreien. Ny forsking kastar lys over kven som vert vinnarar og taparar n?r klimaendringane endrar levek?ra deira.

Masteroppgave i samfunns?konomi viser at innf?ring av en biodrivstoffsubsidie vil forverre den globale matsikkerheten.

UiO’s f?rste Gr?nne midler er delt ut! F?rste prosjekt ut er tildelt masterstudent Jonas B?tnes som forsker p? b?rekraftige alternativer til betong, str?mledere, st?l og plast.

?rets Eilert Sundt-foreleser, professor Timothy Mitchell fra Colombia University, holdt ?Den store forelesningen? i et fullstappet auditorium. Der dro han de brede linjene fra ?konomi og vekst til klimakatastrofen.

Nytt datasett viser at globale kriser i liten grad leder til et taktskifte i klimapolitikken: – En betydelig andel av den norske redningspakka under koronapandemien gikk tvert imot til oljeindustrien.

I en verden som blir stadig varmere er det behov for fjerning av karbon fra atmosf?ren. Mennesket har avskoget store areal gjennom tidene, en handling som forsterker karbon-problemet.