Vi trenger et mangfold av institusjoner i sektoren, som tilsammen dekker samfunnets behov; regionalt, nasjonalt og globalt. Dagens modell muliggj?r det. Vi m? akseptere ulike institusjoners ulike roller og gi handlingsrom til hver enkelt institusjon for videre utvikling.
Det er fem ?r siden finansieringssystemet sist var gjenstand for stor debatt og politisk behandling. Budskapet fra de ?nye? universitetene var da at finansieringen var til fordel for de ?gamle? universitetene og at finansieringen av universiteter og h?yskoler bar preg av ? v?re en ugjennomtrengelig ?sort boks?. I forrige uke s? vi igjen samme p?stand bli gjentatt.
Vi har derfor analysert bevilgningen for 2019 til 20 institusjoner i den statlige UH-sektoren (Finansieringen av institusjonene i UH-sektoren) for ? kaste lys over den s?kalte svarte boksen. Finansieringsmodellen best?r av en tildelningsbasert basisdel og en konkurranseutsatt resultatdel. Basisdelen utgj?r 2/3 og resultatdelen 1/3. Til sammen ble det bevilget 35,1 mrd. kroner.
Den totale bevilgningens komponenter
59 prosent av den totale bevilgningen er knyttet til ?utdanningsparametere? (studieplasser, studiepoeng, kandidater, utvekslingsstudenter og doktorgrader), 19 prosent til ?forskningsparametere? (rekrutteringsstillinger, publiseringspoeng, EU-midler, forskningsr?dsmidler og bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA)). Dette er en forenkling all den tid studieplassbegrepet forener utdanning og forskning ved ? v?re den viktigste finansieringen av den forskningen som er basis for v?re utdanninger. Gjennom dette dekkes l?nnen til v?re ansatte i delte stillinger. Kostnader vedr?rende bygninger og museer utgj?r henholdsvis 14 og 2 prosent - selv om dette ikke er synliggjort i finansieringssystemet. ?vrige uspesifiserte elementer utgj?r 6 prosent for sektoren. Fordeling varierer likevel noe mellom institusjonene, og for UiOs del utgj?r for eksempel det uspesifiserte elementet s? lite som 1 prosent.
Basis-delen av finansieringen
Av en samlet basistildeling til UH-institusjonene p? nesten 23,7 mrd. kroner i 2019, utgj?r studieplasstildelingen nesten 10,9 mrd. kroner (46 %), rekrutteringsstillinger 4,9 mrd. kroner (21 %). Kostnadene til museer er 0,6 mrd. kroner (2 %) og til bygninger (leie og drift) 5,1 mrd. kroner (22 %). Den resterende delen av basis er det vi i avsnittet over kaller uspesifiserte elementer, se analysen ?Finansieringen av institusjonene i UH-sektoren? for detaljer.
Resultatdelen av finansieringen
85 prosent av resultatdelen (9,7 mrd. kroner) tildeles med ??pen ramme?, det vil si st?rrelsen p? finansieringen er ikke avhengig av andre institusjoners resultater. Den beregnes basert p? studiepoeng, kandidater, utvekslingsstudenter og doktorgrader. De resterende 15 prosent (1,7 mrd. kroner) tildeles med ?lukket ramme? basert p? publiseringspoeng, EU-midler, forskningsr?dsmidler og BOA-midler. For denne lukkede forskningsdelen premieres implisitt institusjoner som med et svakere utgangspunkt vil ha en st?rre kvantitativ ?kning i insentivparameterne. For UiO, som historisk sett alltid har hatt h?y publiseringsrate, har dette systemet resultert i en reduksjon i bevilgningene. Systemet fungerer dermed utjevnende til fordel for dem som har lengst vei ? g?, men bygger samtidig ikke opp forbedrete resultater for dem som allerede har et h?yt niv?.
Mangfold via enkel finansieringsmodell
Gjennom dagens enkle finansieringsmodell finansieres en mangfoldig UH-sektor. Institusjonene har grunnleggende sett de samme hovedoppgavene. Likevel skiller de seg fra hverandre p? mange m?ter; noen er mer nasjonale, noen mer regionale, noen har en st?rre andel frie studier, andre en st?rre andel kortere eller lengre profesjonsstudier, noen er mer forskningsintensive, noen mer undervisningsintensive, noen har store universitetsmuseer, andre har dyreklinikker, forskningsfart?y eller kanskje nanoteknologilaboratorier. Vi mener disse variasjonene er viktige. Men det er interessant ? merke seg at dette faktiske mangfoldet kun reflekteres indirekte i finansieringsmodellen. Disse forskjellene reflekterer ulik sammensetning av form?l og roller UH-institusjonene har i et system som har utviklet seg over tid, ved strategiske valg og gjennom offentlig reformer.
Vi mener at vi kan videreutvikle dette mangfoldet uten ? gj?re store endringer i finansieringsmodellen. UiO anbefaler i v?rt innspill til styringsmeldingen at det sees spesielt p? to komponenter. Den som premierer grader og dermed trekker i motsatt retning av ?nsket om mer etter- og videreutdanning, og mobilitetsinsentivet som har vist seg ? ikke fungere s?rlig godt. Potensialet for videre utvikling av et reelt mangfold ligger, etter v?r mening, f?rst og fremst i utviklingsavtalene.
Helhet gjennom ulike roller og utviklingsm?l
UiO er Norges h?yest rangerte universitetet, og v?r ambisjon er at UiO skal v?re blant de beste universitetene i Europa. Vi mener at det er i alles interesse at vi ikke firer p? den ambisjonen. Det preger ogs? v?r utviklingsavtale med Kunnskapsdepartementet, og det betyr mye for de valgene vi tar som institusjon. Under Arendalsuka i fjor presenterte NIFU en rapport hvor det ble dokumentert at norske institusjoner tar opp et ?kende antall studenter, langt flere enn basisbevilgningen skulle tilsi, i h?p om ? utl?se store resultatbaserte inntekter. Dette er ikke tilfelle for UiO.
UiO har redusert studentmassen fra et maksimum p? 35.000 i 1996 til i underkant av 28.000 studenter i 2019, og ogs? justert hvor mange studenter vi har innen de forskjellige fagfeltene. Fra 2011 til 2018 har vi for eksempel redusert antall studenter ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet med 16 prosent, samtidig som vi faktisk har ?kt studiepoengproduksjonen. Vi mener dette er valg som viser at vi prioriterer kvalitet fremfor kvantitet p? utdanningssiden, selv om vi vet at vi fortsatt har en vei ? g?. Samtidig p?virker dette valget ogs? forskningen, all den tid det er de samme personene som forsker og underviser. N?r det tildeles en ny studieplass til en institusjon, er tildelingen ment ? dekke b?de forskning og utdanning.
Finansieringen av h?yere utdanning bygger p? implisitte, men klare forskningspolitiske prioriteringer. Likevel er det p? utdanningsomr?det vi finner de klart st?rste insentivene i sektorens finansieringsmodell. Institusjoner som prioriterer ? ?ke antall studenter gj?r det med utgangspunkt i institusjonens strategi for videre utvikling. UiOs reduksjon av antall studenter reflekterer p? samme m?te v?r strategi for videre utvikling. Vi ?nsker, basert p? hva vi er som universitet og hvilke studieprogram vi tilbyr, ? prioritere kvalitet i b?de utdanning og forskning, og ikke minst en sterkere kobling mellom forskning og utdanning.
Bevilgningsutvikling siden 2008
Bevilgningsutviklingen i sektoren de siste tolv ?rene er et resultat av dagens finansieringsmodell. Situasjonen er ikke statisk, og den politisk innflytelsen er merkbar. Den ut?ves i hovedsak gjennom tildelte studieplasser og rekrutteringsstillinger. Utviklingen siste tolv ?r er gitt i figuren til h?yre. 
UiO har den desidert d?rligste bevilgningsutviklingen i perioden, mens h?yskolene og de nyeste universitetene har best utvikling. Mens UiOs budsjettutvikling nominelt er p? 54 %, har UiS en utvikling p? 133 %, UiA 111 %, OM 109 % og HVL 108 %. Dette er summen av flere delvalg og politiske beslutninger – i den forstand er skjevfordelingen av vekst resultatet av villet politikk. Det som bekymrer oss er at avstanden mellom de beste universitetene i verden og det fremste i Norge vil kunne ?ke gjennom en slik politikk. Vi arbeider hardt for ? unng? det, og ser forel?pig ut til ? lykkes. L?sningen fram til n? har rett og slett v?rt ? ?l?pe? raskere enn de fleste i Europa. Tydeligst ser vi resultatene av dette kappl?pet i sv?rt gode ERC-tildelinger.
Regjeringen m? tone flagg
亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录 er imidlertid ikke en sprint, men ligner mer p? en maraton. For ? l?pe fortere enn andre i en maraton m? vi ha rammebetingelser som gj?r det mulig ? st? distansen ut. Hovedutfordringen er at alle forskningsindikatorene i systemet i dag er innenfor lukket ramme. UiO har ikke har f?tt noen reell resultatforbedring fra 2012 til 2020. Med ?pen ramme for de tre forskningsindikatorene publiseringspoeng, EU-midler og 亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录sr?dsmidler i perioden 2012-2020 ville UiO hatt 250 mill. kroner mer i 2020 sammenliknet med faktisk bevilgning. I 2020 er resultatbevilgningen tiln?rmet eksakt den samme som om bevilgningen i 2012 hvis vi korrigerer for l?nns- og prisvekst gjennom ?rene. Risikoen er at de sterkeste forskningsuniversitetene over tid taper terreng i den internasjonale konkurransen, der det er kvalitet som gjelder. Her mener vi regjeringen m? tone flagg tydelig. Norge trenger én eller flere verdensledende institusjoner.
L?sningen
Vi mener vi ikke bare m? akseptere, men ogs? applaudere, at ulike institusjoner i Norge er ulike. Deretter m? vi arbeide for at alle f?r handlingsrom til ? utvikle seg videre. Ensretting er ikke ett m?l, og ulike roller betyr ikke at vi lager A- og B- lag. Vi skal til sammen dekke de behovene samfunnet har nasjonalt og regionalt.
L?sningen er etter v?r mening en tydeligere og mer bevisst bruk av utviklingsavtalene for ? fremme en sterkere arbeidsdeling i norsk h?yere utdanning – der b?de relevans og kvalitet kan prioriteres i et systemperspektiv. Akkurat n? har flere partier p? Stortinget fremmet forslag om at relevans skal prioriteres ytterligere, selv om forslaget er svakt begrunnet empirisk. Som vi har vist over har vi imidlertid empirisk dekning for ? si at dagens finansieringssystem over tid har nedprioritert kvalitet. Vi mener derfor det er viktig at kvalitet faktisk premieres i finansieringssystemet, og der en slik prioritering faktisk vil bidra til ? videreutvikle mangfoldet av institusjonene i sektoren. Da kan vi kanskje b?de dekke samfunnet behov regionalt og nasjonalt, og bidra godt til den globale kunnskapsallmenningen. Covid-19 pandemien burde v?re en tydelig p?minnelse p? at viktigheten av at vi ogs? deltar p? den siste arenaen.
Avslutningsvis er det verdt ? poengtere at Covid-19 ogs? har vist oss at den norske finansieringsmodellen er et godt og robust alternativ til finansieringsmodeller vi ser i andre deler av verden, der finansering er langt mer konkurranseutsatt og avhengig av ekstern inntjening, internasjonale studenters studiepreferanser og foreldres betalingsevne. Viktigheten av sektorens standhaftige motstand mot skolepenger er tydeliggjort, v?rt ?nske om ikke ? svekke basisdelen av finansieringen likes?. Vi trenger en UH-sektor for b?de gode dager og for krisetid. Det har vi i Norge. N?r systemet n? skal under lupen er det viktig ? huske p? at det i all hovedsak fungerer godt.
