Kj?re alle sammen
Det er med en viss ?refrykt jeg har sagt ja til ? holde tale p? vegne av de nye doktorene. Det ? skulle takk for oss p? vegne av alle som har blitt kreert i dag f?les stort. Jeg er mektig imponert over prosjektene dere har gjennomf?rt. Det er utrolig stas ? f? v?re en del av denne gjengen.
Det sies at mennesker ikke bare lever for seg selv, f? vil sikkert v?re uenig i det.
Det er heller ingen som forsker kun for seg selv. 亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录 er et felleskapsprosjekt, hvor vi er heldige ? f? st? p? kjempenes skuldre.
Akademia har et samfunnsoppdrag. Alle v?re avhandlinger er med p? ? st?tte oppunder det, fylle kunnskapshull, og bidra til at viktige sp?rsm?l blir besvart - men ogs? at nye og vesentlige sp?rsm?l stilles. Noen beskriver forskning som en p?g?ende samtale, en prosess hvor stemmene er med p? ? drive hverandre frem. Som en kunnskapsreise hvor stadig nye landomr?der blir oppdaget.
Vi kj?re med-doktorer har bidratt til ? oppdage nye landomr?der. V?re forskningsprosjekter er ikke ensomme ?yer, men de henger sammen og drar nytte av og styrker hverandre. Derfor skal ogs? v?re stemmer v?re med ? bestemme kursen for seilasen videre.
Jeg kjenner en stor takknemlighet over ? leve i en tid og i en del av verden hvor tilgang p? kunnskap og fri forskning ikke bare er mulig, men ogs? et ufravikelig m?l. Det er lett ? ta frihet og muligheter forgitt. Takk til Universitetet og hele det akademiske st?tteapparatet for ? f? lov til ? ta en doktorgrad. Takk ogs? til familie og venner som har heiet, forsaket, holdt ut med oss, og t?lt ? vente.
Hvis noen sp?r meg om jeg vil anbefale dem ? ta en doktorgrad, vil jeg svare; gj?r det f?rst n?r du ikke klarer ? la v?re. Du trenger ikke bare muligheten, du trenger ? virkelig ville det. For du trenger all den styrken du kan etablere; Det er t?ft, og til tider en ensom ?rkenvandring
Jeg har selv beskrevet min PhD tilv?relse med filmmetaforer. Det ? v?re en PhD oppleves p? den ene siden som ? v?re Jack Nicholsons s?nn i filmen The Shining, som klaustrofobisk fors?ker ? komme seg ut av en uendelig stor labyrint. Jaget av frykt og tidspress er det umulig ? f? oversikt. Alle veier virker like logiske, men f?rer bare rett i en vegg. Hvor i all verden er veien ut? P? den andre siden kan en PhD tilv?relse sammenlignes med Monty Pytons legendariske Sorte ridder. Den ukuelige optimisten som nekter ? gi seg selv om motstanderen kutter av han b?de armer og bein. Mantraet er: Kom igjen gi meg mer motstand. Og skiftet mellom disse ytterpunktene er som en konstant berg- og dalbane.
Kj?re dekaner, professorer og veiledere. Deres jobb har v?rt ? gi oss motstand, kritisere, argumentere, plukke fra hverandre - f? oss til ? re-skrive igjen og igjen og igjen.
Takk for motstand, men takk enda mer for tillit.
Glem aldri at dere er ogs? er en PhDs forbilde. Det er dere vi har strekt oss mot. Av alt nyttig dere har fortalt oss, har ordene ?jeg tror p? deg? v?rt de viktigste. Disse ordene er magiske. De f?r mennesker til ? klarer ? strekke seg lenger, hoppe h?yere enn hva de noen gang forestilte seg ? v?re i stand til. S? fortsett ? si det, og gjenta det, ogs? n?r dere tenker at det er ?penbart. De ordene gj?r en forskjell; p? ? makte og ikke makte, p? ? bli trygg kontra utrygg. For ? si det med Anne Grete Preus, de ordene gj?r gold mark til blomstereng. Mennesker som blir trodd p? er i stand til ? g? ut over seg selv, og det er nettopp det som skal til for ? komme i m?l med en avhandling.
N? hvor det har g?tt m?neder, for min del over et ?r siden disputasen, kan jeg fremdeles bli overveldet over det faktum at jeg faktisk klarte det.
Vi klarte det. V?r stolte og slutt aldri ? glede dere over det. Lykke til alle mine med-doktorer, og p? vegne av oss vil jeg takke og si; vi er klare til ? fortsette ? klatre nye h?yder, fordi dette diplomet er nok en bekreftelse p? at vi h?rer til og blir trodd p?.
Tusen takk
