2024 - Side 4

Et forslag om ? kutte blindt i utdanningers lengde er usedvanlig uklokt, og argumentasjonen er overraskende unyansert.

Kunstig intelligens (KI) er i ferd med ? bli en del av hverdagen i h?yere utdanning. B?de studenter og fagmilj?er f?r verdifulle erfaringer med hvordan teknologien kan brukes i studentenes l?ring. *English version below*

Forskeren Ahmadreza Djalali har sittet fengslet i Iran med en d?dsdom hengende over seg siden 2016. I tillegg til ? v?re brudd p? grunnleggende menneskerettigheter, er prosessen og dommen mot ham et alvorlig angrep p? akademisk frihet.

Onsdag skal Nansen-programmet for Ukraina behandles i Stortinget. Dermed skal det norske engasjementet i Ukraina opp til debatt, ikke minst sp?rsm?l knyttet til statsbygging og demokratifremme. Da b?r rollen til h?yere utdanning, et p?fallende frav?r i Stortingsmeldingen, bli tema.

ÑDz©ÓéÀÖ¹ÙÍø_ÑDz©ptÊÖ»ú¿Í»§¶ËµÇ¼sÑDz©ÓéÀÖ¹ÙÍø_ÑDz©ptÊÖ»ú¿Í»§¶ËµÇ¼ med kinesiske institusjoner og forskere har sine utfordringer. Aktsomhet er p?krevd, men panikk-reaksjoner som krever at alt akademisk ÑDz©ÓéÀÖ¹ÙÍø_ÑDz©ptÊÖ»ú¿Í»§¶ËµÇ¼ med Kina brytes, eller skremmer norske studenter fra ? reise til Kina, er kontraproduktivt.

Vi ?nsker at UiOs nye handlingsplan for innovasjon bidrar til at forskere og studenter innen alle fakulteter og fagmilj?er engasjerer seg i innovasjonsaktiviteter i enda st?rre grad enn i dag. 

Regjeringen har nylig vedtatt en forskrift som inneb?rer at stipendiater og postdoktorer som ikke snakker/skriver norsk ved ansettelse m? gjennomf?re norskoppl?ring tilsvarende 15 studiepoeng. Universitetet i Oslo vil ta opp implementeringen av forskriften i h?stens f?rste styrem?te 18. september. Rektoratet er sterkt opptatt av at implementeringen ikke m? senke den faglige kvaliteten p? v?re doktorgradsprogrammer.

Vi forst?r veldig godt at mange av v?re studenter og ansatte f?ler uro, frykt, frustrasjon og sinne over det som skjer p? Gazastripen. Vi er alle dypt ber?rt av den uutholdelige situasjonen for sivilbefolkningen, og rektoratet ford?mte terroren og bruddene p? folkeretten allerede 12 dager etter 7 oktober. F?rst publisert i Uniforum 14 juni.

Vi mangler et skikkelig begrep p? norsk for ?the comprehensive university?. Breddeuniversitet er ikke det samme. Uansett det var temaet for min middagstale under ?rsfesten mandag. Det er s? viktig for hva vi er som universitet. Litt muntlig i formen, og uten noen sm? vennligsinnede spark til et og annet.

Vi forst?r veldig godt at mange av v?re studenter og ansatte f?ler uro, frykt, frustrasjon og sinne over det som skjer p? Gazastripen. Vi er alle dypt ber?rt av den uutholdelige situasjonen for sivilbefolkningen.

ÑDz©ÓéÀÖ¹ÙÍø_ÑDz©ptÊÖ»ú¿Í»§¶ËµÇ¼sinstitusjonenes ansvar for forsvarlig forskning kan aldri erstatte den enkelte forskers personlige ansvar. Den akademiske friheten, universitetets grunnleggende verdi, er begrunnet i forskerens personlige ansvar. Svekkes forskerens personlige ansvar, trues den akademiske friheten. Dette vil i neste omgang f?re til ?kt skepsis og redusert tillit til forskning og forskningsbasert kunnskap.

Utdanning er en menneskerett. Kunnskap gir kraft og muligheter. Krig og konflikt rammer ogs? derfor alltid sivilbefolkningen og unge mennesker hardt, enkeltmennesker spesielt, men ogs? samfunnet kollektivt.

Akademisk frihet er et fundamentalt prinsipp for universitetet som institusjon, og UH-loven presiserer at universiteter og h?yskoler skal fremme og verne akademisk frihet. Dette fordi forskningen skal v?re up?virket av ulike interesser. ÑDz©ÓéÀÖ¹ÙÍø_ÑDz©ptÊÖ»ú¿Í»§¶ËµÇ¼en skal skje ut fra vitenskapens metoder og normer. Det gir kunnskap vi kan stole p? og som dermed kan v?re til nytte for samfunnet. Akademisk frihet er dermed ogs? en viktig premiss for samfunnets tillit til forskning og kunnskap.

Pride er en viktig markering av mangfold, kj?rlighet og samhold. Ingen skal f?le seg mindre enn noen andre, uavhengig av hvem man er eller hvem man elsker.  

Aftenposten skriver s?ndag om det de kaller forskeres ekstrajobber hvor vinklingen utelukkende er knyttet til mulighetene dette gir for ekstra inntjening for enkelte forskere. Det er en merkelig vinkling. (F?rst publisert i Aftenposten).

UiO ?nsker ? ?ke fleksibiliten i v?rt eget studietilbud, og profesjonsmeldingen gir drahjelp for ? ?ke relevansen av PPU for studentene.

Det er oppmerksomhet rundt universitetsansattes reiser og rektorers reiser spesielt. Som i fjor velger jeg ? v?re ?pen om hvor jeg har reist og hvorfor.

UiOs rykende ferske kandidatunders?kelse er oppl?ftende. V?re studenter f?r seg relevant arbeid veldig raskt og de opplever at de tilegner seg b?de kunnskapen og ferdighetene de trenger. Da er det ikke rart at en stor majoritet vil anbefale andre ? studere ved UiO.  

Ansettelser i vitenskapelige stillinger er avgj?rende for ethvert universitet og for den enkeltes karriere. Dermed m? ansettelsesprosedyrene v?re transparente, tydelige for de som vurderer s? vel som for de som blir vurdert, og de m? holde h?y kvalitet i alle ledd. F?rst publisert i Khrono 23 mai.

Vi i rektoratet jubler over at Senter for global b?rekraft blir en realitet fra mai 2025. Ikke minst er vi glade for at professor Helge Jordheim blir senterets f?rste leder!

Sikkerhetsloven st?r over akademisk frihet, postulerer Kenneth Ruud. Ja, det finnes grenser for den akademiske friheten; den er begrenset av norsk lov og av etiske og moralske prinsipper og vurderinger. Noen grenser er ?penbare og enkle ? vurdere. Mange er mer i gr?soner og krever at den enkelte institusjon og forsker gj?r vurderinger. Med akademisk frihet f?lger et akademisk ansvar. Dette er fundamentet for universitetet som institusjon. Derfor m? vi v?re p? vakt mot forslag til tiltak fra myndigheter og gjennom det offentlige ordskifte som kan komme til ? flytte grensene for institusjonell autonomi og akademisk frihet, basert p? forutsetningen om nasjonal sikkerhets absolutte forrang.