Konspirasjonsteorier florerer, ogs? i Norge. Her hvor vi lever innenfor den nordiske modellen med et velfungerende demokrati, en god forvaltning, h?y tillit til institusjonene og sm? forskjeller i samfunnet.
– Det er tankevekkende. Det er jo ikke bare i totalit?re regimer med lav tillit til myndighetene der man kan skj?nne at s?nne ting kan florere, sier Cathrine Holst.
Hun leder prosjektet ?Eksperters innflytelse i norsk politikk? ved Universitetet i Oslo, der hun blant annet studerer ekspertutvalgene og om de er verdige tilliten v?r.
I podkasten Universitetsplassen har hun med seg det kritiske perspektivet til ekspertsystemet i Norge for ? forklare hvordan konspirasjonsteorier henger sammen med folks tillit.
– Hvis folk har liten tillit til eksperter og institusjoner, vil man heller opps?ke andre kilder for ? f? kunnskap om hvordan ting henger sammen, forteller Holst. ? bygge tillit til de etablerte ekspertsystemene vil forebygge konspirasjonsteorier over tid, mener hun.
Utenforskap gir konspirasjonsteorier
Historiker Terje Emberland tror ikke det er mer konspirasjonsteorier i dag enn for eksempel under McCarthy-tiden i USA eller i Hitlers Tyskland. Men han p?peker at de raskt kan bevege seg fra en subkultur til ? eksplodere, noe Qanon-tilhengerne som stormet kongressen er et eksempel p?.
– Det er vanskelig ? m?le om det er noe som finnes konstant og som av og til manifesterer seg og blir brukt politisk, sier han i podkasten.
Emberland definerer begrepet ?konspirasjon? som at noen i det skjulte har sammensverget seg for ? oppn? et m?l. Slik forskerne snakker om begrepet ?konspirasjonsteorier?, snakkes det om som en m?te ? se verden p? som har visse kjennetegn og er en slags konspirasjonsmentalitet.
– Det er en forestilling om at det st?r noen bak alle onde hendelser og at ingenting er tilfeldig, forklarer Emberland.
Han presenterer ogs? begrepet ?konspirasjonssnakk? som ikke er presentasjon av ferdig teorier, men antydninger, hentydninger og sp?rsm?l om hendelser.
– Du blir en slags medviter til noe. Det gir deg selv en status av at du har sett bak forhenget og skj?nt hvordan det egentlig henger sammen, sier Emberland.
Selve drivkraften i konspirasjonsteoriene er mistillit til systemet p? grunn av demokratisk underskudd eller en f?lelse av utenforskap.
– Folk kan oppleve at de har begrenset mulighet til ? drive systemkritikk og dermed ha mistillit mot etablerte institusjoner – ogs? i Norge, forteller Cathrine Holst.
Samtidig kan konspirasjonsteorier brukes aktivt for ? undertrykke.
– I noen autorit?re regimer benyttes konspirasjonsteorier aktivt for ? legge en informasjonst?ke over en hendelse, for s?nn ? opprettholde makten. Det er en m?te ? oppl?se alle kriterier for sannhet p?, forklarer Emberland.
– Det er ogs? et problem n?r myndigheter i autorit?re land knebler legitim samfunnskritikk med anklager om at det er konspirasjonsteorier, sier han.
Avveiningen; ytringsfrihet og konspirasjonsteorier
Anine Kierulf, F?rsteamanuensis ved Institutt for offentlig rett, ved Universitetet i Oslo vektlegger at en ytringsfrihet uten sensur og begrensing er n?dvendig for ? sikre en demokratisk utvikling. Men den gj?r det ogs? enklere ? spre konspirasjonsteorier.
– Vi beskytter ytringsfriheten fordi den gir en demokratisk utvikling av ideer og tanker. Den kan ogs? f?re til mye d?rlig, men i en avveining velger vi ? slippe konspirasjonsteoriene fri fordi alternativet er d?rligere, forklarer hun.
Og fordi det er s? sentralt i ytringsfriheten ? fremsette ideer for hvordan verden henger sammen, hjelper ikke grensene vi allerede har i bekjempelsen av konspirasjonsteoriene.
Etterrettelig kommunikasjon
Professor i sakprosa Johan T?nnesson ved Universitetet i Oslo ser p? en likeverdig kommunikasjon mellom myndigheter og borgere som sentralt i ? skape tillit og forebygge konspirasjonsteorier.
– Det finnes nok av eksempler p? kommunikasjon mellom myndigheter og borgere som bryter sammen og ikke fungerer, og hvor det ikke bare er borgernes skyld, forteller T?nnesson.
I 2014 presenterte han en tanke om et etterrettelighetsregime som g?r ut p? at man kan g? sammen i samfunnet om ? dyrke et regime der vi har en oppriktighetskontrakt n?r vi snakker sammen, og at det som vi sier til hverandre skal t?le en unders?kelse.
– Etter Trump skj?nte vi hva som skjer n?r dette regimet aktivt brytes ned og ikke hegnes om. Fordi dette er ikke noe som kommer av seg selv eller som vi kan skrive inn i lovene. Det er noe som m? dyrkes hele tiden, forklarer han.
Kunnskap som avsl?rer konspirasjonsteoriene
Skolen spiller ogs? en rolle i bekjempelsen av konspirasjonsteorier, og i l?replanen fra 2018 er begrepet kritisk tenkning sentralt.
– ? l?re hva som kjennetegner solid kunnskap, metoder og kilder er viktig. Men i tillegg m? man ha kunnskap som samfunnskunnskap og historie, fordi det er p? den m?ten elever og borgere l?rer hvordan samfunnet faktisk fungerer, hva som har foreg?tt og hvem som historisk sett har blitt p?virket av beslutningsprosesser, sier Holst.
– Da blir det kanskje litt lettere ? sammenligne ? avsl?re konspirasjonsteorier med det man har l?rt og dermed avsl?re dem.
Men man skal v?re forsiktig med ? fordumme folk som tror p? alternative forklaringer, mener forskerne, som heller tror p? ? normalisere ?rsakene til konspirasjonstenkning.
Terje Emberland mener det er allmennmenneskelig ? tro p? konspirasjonsteorier.
– Alle har tendenser til ? lage strukturer og sammenhenger mellom ting som kan oppleves som truende, sier han.
For ? forebygge konspirasjonsteoriene tror Emberland p? ? ta tak i ungdom n?r de begynner ? interessere seg for konspirasjonsteorier. Viljen mange viser til ? kritisere systemet og avsl?re makt er positivt og b?r ivaretas. Men man kan v?re systemkritisk p? andre m?ter enn ? fremme konspirasjonsteorier.
– Det er mye mer spennende ? avsl?re konspirasjonsteoriene og vise hva som er galt med dem enn ? forfekte dem.
Episodens innhold
- Terje Emberland forklarer hva konspirasjonsteorier er og hvorfor vi tror p? konspirasjonsteorier.
- Forskerne diskuterer hva som f?r konspirasjonsteorier til ? vokse frem og hva som motiverer konspirasjonstenkning.
- Anine Kierulf forklarer hvorfor man ikke bare kan begrense ytringsfriheten.
- Cathrine Holst forklarer viktigheten av ? forebygge konspirasjonsteoriene ved ? skape tillit til systemet.
- Forskerne diskuterer hvordan mistillit og utenforskap er motivasjon for konspirasjonsteorier. Og Johan T?nnesson gir eksempler p? kommunikasjonssvikt mellom borgere og myndigheter i Norge.
- Forskerne kommer frem til at det er bedre ? forebygge konspirasjonsteorier enn ? motvirke dem.
- Hvordan forebygges konspirasjonsteorier?
- Johan T?nnesson vektlegger at kommunikasjonen mellom myndigheter og borgere m? v?re likeverdig. Han forklarer oppriktighetskontrakten og viktigheten av noen felles sannhetskriterer som m? hegnes om i samfunnet.
- Kritisk tenkning i skolen tas opp til diskusjon. Cathrine Holst mener samfunnskunnskap og historie er like viktige fag som kildekritikk i skolen.
- Forskerne forklarer hvorfor man ikke m? fordumme folk som tror p? konspirasjonsteorier.
Lytt til mer fra Universitetsplassen podkast
Universitetsplassen er en forskerbasert podkast om samfunnet produsert av Universitetet i Oslo. Her m?tes b?de unge og erfarne forskere for ? snakke om det de mener er viktig og aktuelt, sammen med gjester fra norsk samfunnsliv.