Antropocen er navnet p? den geologiske epoken hvor mennesket blir regna som en naturkraft p? linje med en meteoritt eller store vulkanutbrudd som har skapt enorme kriser tidligere i jordas historie. Begrepet, som blei lansert av meteorologen Paul Crutzen i 2002, rommer i tillegg en politisk dimensjon: Er den menneskelige innvirkninga p? naturen blitt for stor og burde den reduseres?
- Mennesket har bestandig levd i et samspill med naturen der p?virkninga gradvis har blitt st?rre og flere endringer har skjedd. Men hva slags endringer det egentlig er snakk om, og hvor fort det faktisk har g?tt, veit vi egentlig overraskende lite om, sier Henrik Svensen.
Han er forsker ved Senter for jordens utvikling og dynamikk og er blant dem som i st?rst grad har engasjert seg i den norske debatten om antropocen-begrepet, ogs? utafor akademia.
Svensen holder i dag p? med et prosjekt som skal spore den menneskelige aktiviteten i det geologiske arkivet. Forskerteamet rekonstruerer klima- og milj?historie gjennom ? unders?ke sedimentkjerner under innsj?er.
- Ett lag representer ett ?r, og p? den m?ten kan vi telle oss tilbake og analysere kjemiske spor etter hva som har skjedd rundt innsj?en med tanke p? ulike bosetninger, klimautvikling og eksempelvis flommer, sier Svensen.
- Dette er klimahistorie man for gitt at vi veit, men det gj?r vi faktisk ikke, sier han.
Milj?sp?rsm?l p? 1800-tallet
Sammen med historiker og kunnskapssosiolog Kristin Asdal, professor ved Senter for teknologi, innovasjon og kultur, er Henrik Svensen gjest i Sm? steder, store sp?rsm?l, en serie fra podkasten Universitetsplassen med Thomas Hylland Eriksen og St?le Wig, begge fra Sosialantropologisk institutt.
Asdal mener antropocen-begrepet har bidratt til at vi forholder oss til naturen p? en annen m?te enn vi gjorde for bare ti til femten ?r siden.
- Antropocen inneb?rer at naturen ikke bare finnes der ute, men ogs? som en aktiv del av menneskelige praksiser, kultur og politikk. N?r vi n? er blitt opptatt av naturen p? en ny m?te, ser vi ogs? fortida annerledes, sier hun.
Asdal har blant annet forska p? stortingsdokumenter.
- N?r vi snakker om stortingshistorie er vi vant til ? tenke p? introduksjon av parlamentarismen og kvinnelig stemmerett. Men n?r vi g?r inn og unders?ker historiske dokumenter fra Stortinget med natur for ?yet, ser vi at mange av stortingssakene fra 1800-tallet handla om nettopp milj?saker, s?rlig om vern av natur, sier hun.
- Fredningsloven for hval fra s? tidlig som 1880, er i s? m?te ganske interessant. Fiskerne i Nord-Norge var kritiske til hvalfangsten, og mente den ?dela for deres fiskerier. De protesterte overfor Stortinget i tretti ?r f?r de til slutt fikk en fredning av hvalen, sier Asdal.
Natur er kultur er natur
Thomas Hylland Eriksen p?peker at diskusjonen rundt antropocen-begrepet ogs? utfordrer tradisjonelle skillelinjer mellom fagdisipliner. Samfunnsvitenskapene m? if?lge antropologen i st?rre grad enn tidligere innreflektere naturvitenskapelige perspektiver, og vica versa.
- Klimaendringer er en viktig del av det intellektuelle skiftet vi st?r oppi n?. Klima, milj? og antropocen har f?tt samme status i samfunnsforskninga som kj?nn hadde p? 70- og 80-tallet, sier Hylland Eriksen.
I podkasten forteller Kristin Asdal om da hun begynte ? forske p? natur tidlig i sin karriere. Mange blei provosert at Asdal som samfunnsforsker skulle forholde seg til naturvitenskapelige problemstillinger.
- Det var geologene og de som holdt p? nede p? Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet som kunne natur. Vi skulle drive med kultur. Heldigvis har skillet mellom kultur og natur blitt grunnleggende problematisert i og med antropocen-begrepet, sier hun.
Samarbeid p? tvers av fagene er et viktig poeng ogs? fra det naturvitenskapelige perspektivet, mener Henrik Svensen.
- Som geolog f?r jeg ut data av en stein. Men hva betyr dataen? Det tverrfaglige er viktig for ? svare p? slike sp?rsm?l, sier han.
Hylland Eriksen legger til at det altfor lenge har v?rt knute p? tr?den mellom humanister og naturvitere.
- Vi har sett verden p? noks? forskjellige m?ter og pr?vd ? sl? hverandre i hodet med fakta og fortolkninger, sier han.
Antropocen kan ogs? gj?re oss late
Antropocen forandrer hvordan vi tenker om verden og hvordan ganske ulike fag kan overlappe hverandre. St?le Wig lurer p? om ikke ogs? begrepet f?rer med seg enkelte problemer.
- Kan vi forskere bare komme sammen og snakke om antropocen, eller er det noen problemer med slike tverrfaglige samtaler? sp?r han i podkasten.
Henrik Svensen tror at hovedutfordringa ved tverrfaglighet er at man ikke kjenner hverandres fagfelt og ikke forst?r hverandres fagspr?k. Han foresl?r derfor ei alternativ, mer systematisk tiln?rming.
- Eksempelvis kunne man tenke seg et studiel?p hvor studenten eksponeres mot flere fagfelt samtidig og ikke bare snevres inn til en mastergrad ved ett institutt. Jeg hadde lenge lyst til ? bli idéhistoriker, f?r jeg endte opp p? Institutt for geofag, sier Svensen.
P? sin side tror ikke Kristin Asdal at begrepet antropocen endrer noe i seg sj?l.
- Antropocen gj?r oss til og med kanskje mer slappe. Vi er alle enige om at dette er et fint begrep, at naturen er viktig og at vi m? ta den innover oss p? nye m?ter. Men konsekvensen av det antropocene, er hva vi m? konsentrere oss om. Vi m? unders?ke hva det er som skjer med v?rt forhold til naturen, p? hvilke m?ter endringer skal skje, og hvordan endringer skal avveies mot andre forhold, sier hun.
- Det er ikke nok ? begynne ? snakke om naturen p? en ny m?te, sier Asdal.
Universitetsplassen er en forskerbasert podkast om samfunnet produsert av Universitetet i Oslo. Her m?tes b?de unge og erfarne forskere for ? snakke om det de mener er viktig og aktuelt, sammen med gjester fra norsk samfunnsliv.
H?r flere episoder av Universitetsplassen
- Hva har pandemien gjort med v?r opplevelse av tid? H?r Camilla Stoltenberg og Helge Jordheim i episode 24 - Hva gj?r koronapandemien med v?r opplevelse av tid?
- Har fakta og forskning kommet til kort i m?tet med de store globale utfordringene knyttet til naturmangfold og klima? H?r sosialantropolog Marianne Lien og teolog Sturla St?lsett i episode 27.