Jeg har snakket med professor i ern?ringsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Stine Ulven, og samfunns?konom og spesialr?dgiver i Helsedirektoratet, Kjartan S?lensminde, for ? f? to ulike innfallsvinkler n?r vi skal snakke om kostr?dene.
Hvorfor trenger vi kostr?dene, sett fra ern?ringsfysiologens st?sted?
– Vi vet at sunt kosthold har et enormt stort forebyggende potensial n?r det gjelder risiko for ikke-smittsomme sykdommer, som hjerte- og karsykdom, diabetes og kreft. R?dene er basert p? kunnskapsoppsummeringer, der man ser p? sammenhengen mellom kosthold og helse, sier Stine Ulven.
Hun understreker at kunnskapsgrunnlaget skal gj?re befolkningen trygg p? at r?dene som gis, faktisk gir bedre helse, og det vil gj?re det lettere ? f?lge disse r?dene.
– Jeg forsker spesielt p? dette med fett. Vi vet at mettet fett ?ker risiko for hjerte- og karsykdom, mens umettet fett beskytter. En viktig motivasjon for forskningen jeg gj?r, er at folk skal f?lge de r?dene som min forskning kan gi informasjon om, s?nn at det kan redusere risiko for hjerte- og karsykdom, som vi vet er en av de viktigste ?rsakene til for tidlig d?d i Norge.
Her kan du h?re podkasten
F?rre kostr?d enn f?r
Hva er det som er nytt i ?rets kostr?d?
– Det nye med de reviderte kostr?dene, er at de har blitt f?rre. De har blitt mer fokuserte, og legger st?rre vekt p? matglede. Samtidig unng?r de litt mer ? si hvilken mat vi skal styre unna. Jeg liker r?dene slik de er formulert, fordi de gir b?de praktisk informasjon om hvordan man skal f?lge r?dene, og en begrunnelse for r?dene som gis, sier Ulven.
Det f?rste r?det er ? ha et variert kosthold, at man skal velge mest fra planteriket og spise med matglede.
– For ? kunne spise den mengden av frukt og gr?nt som vi anbefaler, skal man blant annet spise det til hvert m?ltid. Det er et veldig praktisk, fint r?d, mener Ulven.
Store ?konomiske gevinster
Hvordan vil du som samfunns?konom forklare behovet for kostr?d?
– Jeg tenker f?rst og fremst p? kostr?dene som folkeopplysning, en hjelp til ? kunne ta riktigere valg. Men som samfunns?konom er jeg ogs? interessert i hva dette betyr p? samfunnsniv?.
I 2016 laget Helsedirektoratet en studie som viste hvilke samfunnsgevinster man kan ha ved ? f?lge kostr?dene.
– Og det er betydelige gevinster ? hente, f?rst og fremst for den enkelte i form av redusert sykdom og sykdomsbyrde. Men ogs? i form av reduserte helsetjenestekostnader og produksjonstap, at vi er friske og kan g? p? jobb. Tallene fra den unders?kelsen viser at ca. tolv milliarder dreier seg om helsetjenestekostnader, ca. seks milliarder dreier seg om produksjonstap, og 136 milliarder kroner dreier seg om helsegevinst, som hver enkelt f?r, sier Kjartan S?lensminde.
Det h?res jo mye ut, i milliarder, men det betyr alts? konkret?
– Det betyr to gode leve?r for hver enkelt i gjennomsnitt dersom man f?lger kostr?dene.
Har vi noen enda ferskere tall?
– Ja, i 2023 var det nedsatt en ekspertgruppe som skulle vurdere kostnadseffektive kostholdstiltak, og den viser at samfunnsgevinsten av at befolkningen f?lger kostr?dene, som var p? 154 milliarder 2013-kroner i 2016, ble ansl?tt til mellom 250 og 300 milliarder kroner i 2023-kroner.
Vanskelig ? endre kostholdsvaner
En sunn livsstil er ogs? et sp?rsm?l om kunnskap. Hvordan kan vi n? fram med budskapet om at vi b?r spise sunnere for ? leve lenger?
– Jeg tenker jo at de aller fleste vet hva et sunt kosthold er, og ogs? viktigheten av ? spise sunt for ? leve lenger. Det som er den st?rste utfordringen for folk, tror jeg er ? gj?re endringer i de vanene de har. Jeg tror ogs? vi b?r forske mer p? det ? forst? hvilke mekanismer som skal til for ? gj?re de endringene, sier Ulven.
Hun mener ogs? at unge som f?r beskjed om ? f?lge kostr?dene for ? leve lenge kanskje ikke er s? motivert for det. De tenker ikke s? mye p? konsekvensene av kostholdet sitt der og da.
– N?r man er voksen eller eldre og begynner ? kjenne p? kroppen at man er mer i risiko for sykdom, eller har familie og venner som blir syke, kan det v?re en viktig motivasjon. Og da mener jeg at vi som voksne m? ta et stort ansvar for ? s?rge for at barn f?r gode spisevaner tidlig i livet. 亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录 viser jo at de vanene du har som barn, tar du med deg videre i livet, forteller Ulven.
Hun vil ha med hele befolkningen, og vet at mange ?nsker ? spise sunt, men at de kan synes det er vanskelig.
– De nye r?dene vi har f?tt fra Helsedirektoratet er formulert slik at det skal v?re enklere for befolkningen ? forst? hva de skal spise mer av. Men hvordan skal de f? det inn i sitt daglige kosthold? Det er utrolig viktig at vi f?r fram at det med de nye r?dene er enklere ? spise sunt.
Slik blir matvareprisen p?virket
Det er mange som synes at sunn mat er dyrt, og pris spiller en rolle n?r folk handler mat. Men hva er det egentlig som p?virker prisen?
– Pris p?virkes av veldig mange ulike faktorer. Tilbud og ettersp?rsel har betydning. Men ogs? produksjonskostnadene. Men man tar gjerne utgangspunkt i et fritt marked, alts? et marked med h?y grad av konkurranse. S? i hvilken grad det er konkurranse p? matmarkedet og blant produsenter og butikker, har ogs? betydning, sier S?lensminde.
Men p? den lange listen av ting som har betydning, alts? energi, r?stoffer og arbeid, st?r det ogs? skatter og avgifter. Sett fra et myndighetsperspektiv, gir det muligheter til ? p?virke ettersp?rsel, og dermed forbruk.
– Hvis man ?nsker ? avgiftsbelegge ting som vi ?konomer sier gir eksterne kostnader, eksternaliteter, betyr det at man p?f?rer samfunnet, eller noen i samfunnet, en kostnad ved det konsumet man har. Helsetjenestekostnadene p? tolv milliarder kroner ansl?tt i 2016, er en s?nn ekstern kostnad. Og en begrunnelse er gjerne ? bruke avgifter for ? p?virke pris, forklarer S?lensminde.
Mange mener noe om hva som er sunt
Det er mange i dagens samfunn som fors?ker ? p?virke hva vi skal spise, hva som egentlig er sunt. Det snakkes mye om det fra mer og mindre faglig hold; hvordan forholder du deg til selverkl?rte eksperter og influensere?
– Jeg tror nok at mange ikke forst?r helt hva som ligger bak kunnskapsgrunnlaget for kostr?dene. Det krever solid metodekompetanse, og for ? forst? denne sammenhengen mellom kosthold og helse, m? ha gode metoder for ? vite hva folk faktisk spiser, og kunne gj?re kunnskapsoppsummeringer p? en riktig m?te, understreker ern?rngsfysiologen.
Hun legger til at dette ikke er noe man kan l?re seg i en fei, eller i en ferie, man m? faktisk ha studert ern?ring og forsket p? det feltet i flere ?r.
– Det jeg synes er mest krevende med disse selverkl?rte ekspertene, er at de er veldig sikre i sine p?stander. Og de er veldig opptatt av at de har mange f?lgere p? sosiale medier, sier Ulven, men p?peker at noen er flinke til ? spre riktig informasjon, og forskere har noe ? l?re av dem for ? forst? hvordan vi kan n? ut til mange med det riktige budskapet.
Men det er ogs? mange som sprer informasjon som ikke er basert p? kunnskap, og som kan g? helt p? tvers av det som anbefales.
– Det kan f? veldig uheldige konsekvenser for de som eventuelt f?lger r?dene. Man blir jo av og til oppgitt, men samtidig er det ogs? et signal til oss forskere om at vi m? v?re enda tydeligere og mer synlige i sosiale medier og andre steder der vi kan n? fram til befolkningen med det riktige budskapet.
Eldre har mye ? vinne
Det er et faktum at vi blir flere og flere eldre her i Norge. Hvordan tenker du at kostr?dene kan spille en rolle her?
– Kostr?dene kan helt klart spille en rolle. De kan bidra til ? forebygge helseplager. Og fra et samfunnsperspektiv kan de ogs? forebygge helsetjenestekostnader. Men her vil jeg ogs? sl? et slag for fysisk aktivitet. B?de et sunt kosthold og fysisk aktivitet bidrar til ? holde befolkningen frisk, ogs? i h?y alder, understreker S?lensminde.
Han viser til en ny rapport fra Helsedirektoratet som viser at en 70-?ring som g?r fra ? v?re fysisk inaktiv til ? bli fysisk aktiv, kan vinne nesten ni friske leve?r.
– Legg merke til at det dreier seg om friske leve?r. Og i friske leve?r belaster man ikke helsetjenesten, eller i hvert fall i mindre grad. Man kan i prinsippet ogs? delta aktivt i samfunnet. Men ogs? et sunt kosthold vil kunne gi denne typen gevinster, b?de for den enkelte og for samfunnet, sier han.
Hva er ultraprosessert mat?
Mange etterlyser ogs? klare r?d om ultraprosessert mat, og p?peker at det ikke er tydelig nok hva det er og hvorfor det er s? farlig.
– Det er riktig at begrepet ultraprosessert ikke blir brukt i de nye kostr?dene. Men man kan lese flere steder i kostr?dene begrepet ?bearbeidede produkter?. Ultraprosesserte matvarer, det er matvarer som er mest bearbeidet, industrielt framstilt av matvareindustrien, forklarer Ulven.
De inneholder blant annet mye sukker, mettet fett og salt, som man er veldig opptatt av at man skal spise mindre av. Og s? kan det ogs? inneholde en god del andre typer tilsetningsstoffer som stabilisatorer, emulgatorer, fargestoffer og kunstige s?tningsstoffer.
– Kategorisering av matvarer ble definert av en gruppe forskere i Brasil. Og slik de gjorde det, ble veldig mange produkter som er bearbeidet av matvareindustrien, s?kalt ?ultraprosessert?. Det uheldige er at for eksempel grovbr?d, som er sunt og inneholder mye fiber, havner i den kategorien. Det gj?r det vanskelig ? snakke om ultraprosessert mat, fordi det er matvarer som ogs? kan v?re sunne, forteller Ulven.
Hun mener det er viktig n?r man leser kostr?dene, ? se hvordan de er formulert. For det blir lagt stor vekt p? at kostholdet skal v?re r?varebasert.
–Det betyr at vi b?r velge de minst bearbeidede produktene. Det st?r tydelig at bearbeidede produkter b?r unng?s.
Kan du si litt mer om disse omstridte matvarene?
– Dette er jo produkter som industrien framstiller. Og de tilsetter mange ingredienser som vi ikke tilsetter n?r vi lager mat p? kj?kkenet hos oss selv - tilsetningsstoffer som stabilisatorer, emulgatorer og smaksstoffer. Man vet at det ikke er noen risiko ? spise disse enkeltvis, men man vet mindre om hvordan de virker sammen i produkter. Det er noe det forskes mye p?, sier Ulven.
I tillegg er det ogs? teorier om at konsistensen er annerledes. Det er lettere ? spise disse matvarene, og dermed lettere ? overspise.
– Og da f?r man igjen problematikken rundt overvekt. Men det er heller ikke godt nok dokumentert enn?, sier Ulven.
Det vanskelige temaet alkohol
Alkohol er et f?lsomt og litt vanskelig tema. Vet vi hva alkoholkonsumet v?rt koster samfunnet?
– Ja, det vet vi noe om. Og ja, alkohol kan v?re et f?lsomt tema. Grunnen til det er nok at r?d av noen kan bli oppfattet som utidig innblanding i deres frie valg. Folk vektlegger fritt valg, men vi vektlegger ogs? det i analyser av samfunns?konomiske betraktninger, den s?kalte konsumentsuvereniteten, forklarer S?lensminde.
Vi skal v?re i stand til ? velge selv og vite hva som er best for oss. Men det er ikke alltid s?nn at vi er i stand til ? velge p? en god m?te.
– Og da kommer det inn momenter som avhengighet,og som samfunns?konom mener jeg at det b?r v?re akseptabelt at myndighetene informerer befolkningen om skadevirkningene, og hva alkoholkonsumet koster samfunnet. Det siste er en begrunnelse for avgifter p? alkohol, sier samfunns?konomen.
I en rapport fra Oslo Economics som kom i 2022, er det fors?kt ? ansl? samfunnskostnadene ved alkoholkonsumet i Norge.
– Da er tapet av helse og livskvalitet ansl?tt til mellom 68 og 77 milliarder kroner per ?r. Og de s?kalte eksterne kostnadene, som helsetjenestekostnad og produksjonstap, er ansl?tt til ? utgj?re mellom 13 og 24 milliarder kroner per ?r. Til sammenlikning tar staten inn avgifter i st?rrelsesorden 15 milliarder. Hvorvidt avgiftene dekker hele eller deler av de eksterne kostnadene ved alkoholkonsumet, kan diskuteres, men det viser politisk vilje til ? bruke avgifter p? folkehelseomr?det, avslutter han.