? bruke maskiner til ? lage musikk er langt fra nytt. Men de siste ?rene har kunstig intelligens (KI) inntatt musikkens verden: For eksempel kan et menneske skrive hovedmelodien mens maskinen, gjennom KI, lager arrangementet i bakgrunnen.
Musikk laget av KI har imidlertid sjelden s? mye overraskende ved seg, if?lge ?a?r? Erdem, forsker ved RITMO Senter for tverrfaglig forskning p? rytme, tid og bevegelse p? Universitetet i Oslo.
– Overraskelser ikke er KIs prioritet. Det handler mer om ? gi deg det du bestiller, sier han.
Dette ?nsket han ? gj?re noe med.
– Jeg ?nsket at maskinen skulle bli en partner; at vi kunne lage musikken sammen. Da m?tte maskinen ha en form for egen vilje, slik at den kan handle p? egenh?nd: det vi p? engelsk kaller ?agency?, sier han.
Maskinen som partner
Dette ble tema for en doktorgradsavhandling som han nylig fullf?rte. Her utforsket han det han har kalt ?delt kontroll? (eng: ?shared control?), der han har utviklet ulike interaktive systemer.
Det ene systemet har han kalt CAVI. Dette er et instrument som kontrolleres b?de av en musiker og av en maskin, og der begge akt?rer kan ta valg.
– I dette klippet kan seks gitarer lytte og reagere basert p? det de h?rer. Det blir et slags gitarkor, der gitarene gir sitt eget bidrag til komposisjonen, forteller Erdem.
Her spiller ?a?r? Erdem og seks selvspillende gitarer ved hjelp av CAVI.
Kroppens viktige bevegelser.
Han har ogs? utforsket hvordan vi kan bruke kroppen til ? samhandle med KI.
– N?r du ser p? de KI-systemene som finnes i musikk i dag, samhandler de ikke med menneskekroppen. De baserer seg stort sett kun p? lyd. Men n?r du spiller sammen med musikere, kommuniserer du med dem b?de gjennom lyd og bevegelse.
?a?r? Erdem fikk derfor 36 gitarspillere til laboratoriet. Han samlet et datasett som fortalte hvordan bevegelsene deres hang sammen med musikken de spilte.
– Jeg s? at det er et tett forhold mellom lyd og bevegelse, spesielt bevegelsene av h?yreh?nden. M?ten vi ber?rer gitarstrengen p? reflekterer nesten n?yaktig hvordan lyden h?res ut.
Erdem brukte en maskinl?ringsalgoritme til ? kode bevegelse og lyd, slik at han senere kunne gi maskinen informasjon om bare bevegelse og f? lyd fra maskinen som resultat.
Han endte med et system som kan lage musikk mens han spiller luftgitar. Systemet fikk navnet ?Playing in the ?air??. P? sikt kan slik teknologi forbedre samspillet mellom mennesker og maskiner, mener han.
Workshop om musikk og kunstig intelligens
Tid: 21.–22. november
Sted: Universitetet i Oslo og Zoom.
Nye instrumenter gir framtidens musikk
Erdem jobber med et smalt felt. Men han mener at forskningen er viktig – av flere grunner.
– I musikkhistorien har enkelte nye instrumenter hatt en sv?rt stor p?virkning p? musikken som blir laget.
Da pianoet kom, het det opprinnelig ?pianoforte? fordi du kunne spille b?de svakt (italiensk: piano) og sterkt (italiensk: forte) p? det.
– Musikkstykker som ble skrevet i etterkant, b?rer preg av de nye mulighetene som pianoet ga. Slik p?virket instrumentet musikken. Jeg mener at forskning p? nye instrumenter er sv?rt viktig fordi det er med ? bygge grunnlaget for framtidens musikk, sier Erdem.
En mer kreativ kunstig intelligens
Han peker imidlertid p? at teknologifeltet ledes av ingeni?rer, ikke kunstnere.
– Dette ser vi p? de KI-systemene vi har i dag. Skriver du ordet ?katt? i en s?kemotor, f?r du opp bilder basert p? andre kattebilder. Dette gir jo mening, men det inneb?rer ogs? at algoritmen ikke gir deg bilder av de sjeldne kattene.
Hvis KI skal kunne bidra til ? skape bredere musikalske uttrykk, m? flere kunstnere begynne ? bruke det, if?lge Erdem.
.jpg)
– Vi som jobber i krysningsfeltet mellom kunst, teknologi og forskning, m? utforske hvordan algoritmer kan v?re med ? utvide kunsten og musikken i framtida.
KI i framtiden
KI bidrar allerede betydlig til folks musikkopplevelser. N?r str?mmetjenesten anbefaler artister til deg? KI. N?r du lytter til filmmusikk med store orkester-arrangementer? Det kan v?re KI som har laget dem, kanskje basert p? en enkel melodi.
Forskeren er ikke i tvil om at KI om 50 ?r vil v?re til stede i alle stadier av musikkproduksjon.
– Jeg tror vi vil bruke KI b?de i l?tskriving, arrangering, innspillinger, miksing, str?mming, promotering og live-opptredener – blant annet.
I tillegg tror Erdem at vi vil ha KI-musikere med enorme fanskarer. Roboten Shimon
finnes allerede. Forel?pig har den ingen fanskare, men den kan bookes til arrangementer.
– S? vil vi nok m?tte g? noen runder med opphavsrett. Der vet vi ikke hvordan ting blir enn?. Her har vi for eksempel strevd med ? finne ut hvem som har opphavsretten til musikken CAVI bidrar med, for det finnes ikke regler for dette i det norske systemet, sier ?a?r? Erdem.