Samme komposisjon, ulik tolkning
Prosjektet Musikalsk tid og form unders?ker de viktigste forskjellene mellom fremf?ringer av utvalgte orkesterkomposisjoner i vestlig kunstmusikk fra de siste to ?rhundrene.
Originalkomposisjonen tolkes og fremf?res forskjellig avhengig av dirigent, ut?vere og andre faktorer som tid og sted for fremf?ringen.
Prosjektet unders?ker ogs? lytteopplevelsene ved disse fremf?ringene. M?let er ? forbedre spr?ket som vi bruker n?r vi diskuterer musikalsk fremf?ring og lytteopplevelsen.
Metode
1. Kvalitativ metode
Prosjektgruppen utf?rer en kvalitativ studie av den musikalske tolkningen av orkesterfremf?ringer og den estetiske opplevelsen av ? lytte til musikk. Sammenligning av musikalske tolkninger gjennom en dypere lytting til store mengder innspilte fremf?ringer er en sentral metode i dette prosjektet.
Vi lytter gjennom flere innspillinger av det samme musikkverket og tar notater om hver fremf?ring – om musikalsk tolkning, frasering, artikulasjon, orkesterlyd og -balanse, timing og temposkifter, samt om gjengivelsen av den generelle formelle prosessen.
Musikalsk og estetisk uttrykk er ogs? en essensiell del av lytteopplevelsen. Et sentralt sp?rsm?l blir derfor hvordan man setter ord p? musikalsk lytting og hvordan man kan finne musikalsk relevante forskjeller i et vitenskapelig levedyktig spr?k. Ikke alle fremf?ringer har samme musikalske betydning, relevans og interesse.
Prosjektet legger vekt p? dirigenter som etter manges mening har en sentral rolle i vestlig kunstmusikk og en banebrytende innflytelse p? fremf?ringshistorien, samt p? det musikalske uttrykket, forst?elsen og den musikalske innflytelsen til de aktuelle verkene. Prosjektet bygger p? musikkologiske konseptualiseringer av musikkanalyse, formell analyse, partituranalyse og tolkning av de utvalgte komponistenes enest?ende forst?else av musikalsk form.
Dessuten er ulike fremf?ringstradisjoner (som Toscanini–Furtw?nglers ?krangel? – eller ?krangelen? om historisk informert fremf?ringspraksis) av relevans. De generelle endringene i bruken av temposkifter de siste 100 ?rene er av s?rlig interesse.
2. Kvantitativ metode
Vi vil gjennomf?re en kvantitativ studie av varighetsm?nstre – innen fremf?ringer og p? tvers av ulike dirigenter, orkestre og tradisjoner. Prosjektet utvikler programmer for ? lage:
- Visuelle representasjoner av digitale musikkfiler av innspilte fremf?ringer
- Visuelle representasjoner av temposkifter i innspilte fremf?ringer
- Statistiske unders?kelser av trender og utvikling i fremf?ringer p? tvers av ulike orkestre og kulturer i forrige ?rhundre
- Kvantitative analyser og justeringer av digitale musikkfiler langs ulike musikalske parametre (dynamikk, lyd, klangfarge, tekstur, tempo, timing og temposkifter) for ? kunne dokumentere og supplere v?r kvalitative lytting til musikalsk tolkning og estetisk uttrykk.
3. Vitenskapsfilosofi
Prosjektet s?ker etter et levedyktig analytisk, metaforisk og kritisk spr?k for ? kunne beskrive og tolke musikalske fremf?ringer og lytteopplevelsen i form av verbal tekst.