Feministisk filosofi og teori i et historisk perspektiv

Hvorfor er det s? f? kvinner representert p? den europeiske filosofihistoriske kanon, og hvorfor fremstilles ofte feministisk teori som om den startet i USA p? 1960-70 tallet? Er den en sammenheng mellom filosofihistoriens marginalisering av kvinners bidrag, og tendensene til n?tidsskjevet (?presentism?) i dagens feministiske teori og diskusjoner om likestilling?

Dette emnet gir et historisk bilde av feministisk tenking og dens tidlige filosofiske r?tter frem til Harriet Taylor Mill, Charlotte Perkins Gilman og Emma Goldman. Studentene f?r innblikk i tenkning om kj?nn b?de i det gamle Egypt, antikken og i middelalderen, og vil bli introdusert til relativt ukjente tenkere som for eksempel Anna Doyle Wheeler (1785-1848), Juana Inés de la Cruz (1648-1695) og Damaris Cudworth Masham (1658/9-1708).Vi unders?ker ogs? ekskluderings- og inkluderingsprosesser knyttet til feministisk kunnskapsproduksjon. Dette gj?r vi ikke bare ved ? analysere hvordan en mannsdominert filosofisk kanon har ekskludert kvinnelige tenkere som har v?rt i tett dialog med kanoniserte filosofer, men ogs? hvordan nyere feministisk tenkning har hatt en tendens til ? ekskludere sine forgjengere. Studentene vil ogs? l?re hvordan etablerte tenkere som Platon, Aristoteles, Locke og Descartes har bidratt til feministisk tenkning, og hvordan ideer som ikke umiddelbart fremst?r som feministiske, har p?virket den historiske utviklingen av feministiske tenkem?ter.

Undervisning:

Emnet vil best? av 10x3 m?ter med forelesninger og diskusjoner knyttet til de ulike tenkerne p? pensum. Det legges vekt b?de p? ? sette de ulike tenkerne inn i en bredere filosofihistorisk kontekst, og p? fremstillingen av de ulike tenkernes teorier gjennom n?rlesning av utvalgte tekster. Det forventes aktiv deltagelse i diskusjoner og n?rlesing av tekstene p? seminaret.

 

Obligatorisk arbeidskrav: Forberede og organisere studentdiskusjoner.

Kunnskap:

  • Kunnskap om marginaliserte feministiske tenkere og deres teorier
  • Kunnskap om utviklingen av ulike posisjoner innen feministisk teori og filosofi
  • Kunnskap om forholdet mellom sekul?re og religi?se tradisjoner 
  • Kunnskap om inkluderings- og ekskluderingsmekanismer i kunnskapsproduksjon
  • Kunnskap om ulike sjangere, tekstkulturer, endringer av disiplin?re grenser og fagforst?elser.
  • Kunnskap om hvordan n?tidsskjevhet kan fungerer ekskluderende p? samme m?te som andre former for partiskhet (f.eks. etnosentrisme)

Ferdigheter:

  • Bidra kritisk og konstruktivt i dagens diskusjoner om utfordringer knyttet til feminisme og likestilling 
  • Bidra kritisk og konstruktivt i debatter om kunnskapsproduksjon, pensum, ekskludering og inkludering av ulike grupper og perspektiver b?de i og utenfor akademia
  • Forst? hvordan oppfatninger om fortiden (eller mangel p? s?danne) kan legger f?ringer p? hvordan vi vurderer utfordringer i v?r egen tid, dermed de valg vi gj?r for fremtiden
  • Lese og forst? tekster skrevet i en annen kontekst
  • L?re ? skrive akademiske tekster, samt praktisere og utvikle muntlig argumentasjon
  • Utvikle begrepsmessige verkt?yer til ? identifisere, problematisere, sammenligne og evaluere ulike feministiske posisjoner og argumenter.

 

Emneord: kj?nn, tenkere historie, filosofi, teori
Publisert 31. mars 2020 13:30 - Sist endret 2. okt. 2024 14:33