HIS2342 – Petisjon, agitasjon og revolusjon: Folkelig protest fra Lofthus til Tranm?l (1780-1930)
Beskrivelse av emnet
Kort om emnet
?Altid er det gjennom strid at den nye klassa vinn fram. Dei gamle yverklassene har aldri godviljugt gjeve fr? seg samfunds-herred?me sit?, skrev historikeren Halvdan Koht i 1926. Dette emnet tar opp protester nedenfra og reaksjoner ovenfra i norsk historie, fra enevoldstiden p? 1700-tallet via Grunnloven og frem til allmenn stemmerett og parlamentarisk styre i mellomkrigstiden. Gjennom disse ca. 150 ?rene satte folkelig protest sterkt preg p? samfunnsutviklingen i Norge: Vi kan nevne eksempler som bondelederen Christian Lofthus og dansketidens oppt?yer, bondetog og bondestorting i ?rene etter 1814, Marcus Thranes arbeiderforeninger rundt 1850, de f?rste st?rre streikene, samt kampen for utvidet stemmerett og mot diskriminering.
Protestene i norsk historie har tradisjonelt tatt lite voldelige former. Til gjengjeld har de alltid hatt stor betydning for enkeltmenneskers politiske og sosiale engasjement. I dette emnet vil du f? n?rmere kunnskap om metoder og midler som ble tatt i bruk, fra petisjoner, pamfletter og aviser til organisasjoner, aksjoner og trusler om ? legge ?dynamitt i borehullene?. Du vil ogs? bli grundig kjent med myndighetenes tilsvar, maktbruk og tvangstiltak. Til sammen vil dette gi deg et litt annerledes og komplekst bilde av hvordan det moderne norske demokratiet har vokst frem.
Hva l?rer du?
Etter ? ha tatt emnet forventes det at studenten
- har tilegnet seg kunnskap om noen sentrale trekk ved folkelig motstand og protest i norsk historie gjennom ca. 150 ?r
- har f?tt trening i ? diskutere forklaringer p? ?rsakene til protestene
- har f?tt innsikt i myndighetenes mange og ulike reaksjonsformer
- har satt seg inn i hva norske historikere har skrevet om dette emnet
- har f?tt kunnskap om sammenhenger mellom norske protester og politiske tendenser i Europa
- kan lese tekster fra 1700-, 1800- og 1900-tallet, dr?fte deres kontekst og betydning, og skille mellom deres normative og praktiske aspekter
- har f?tt trening i ? anvende kildekritiske metoder for ? studere historiske begivenheter
Opptak til emnet
Studenter m? hvert semester s?ke og f? plass p? undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.
Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du s?ke opptak til v?re studieprogrammer, eller s?ke om ? bli enkeltemnestudent.
Anbefalte forkunnskaper
Vi anbefaler at studentene har avlagt minst 30 studiepoeng p? 1000-niv? i samfunnsvitenskapelig/humanistiske fag f?r de starter med emner p? 2000-niv?. Historieemner p? 2000-niv? er fordypningsemner som krever innarbeidede studievaner og grunnleggende kunnskaper i historie.
Det forutsettes gode leseferdigheter i engelsk.
Overlappende emner
- 10 studiepoeng overlapp med HIS4342 – Petisjon, agitasjon og revolusjon: Folkelig protest fra Lofthus til Tranm?l (1780-1930) (nedlagt).
Undervisning
Undervisningen skjer i form av seminarer (tolv dobbelttimer).
Ressurser knyttet til emnet vil legges ut i Canvas.
Kvalifiseringsoppgave:
- Oppgaven skal v?re p? seks normalsider á 2300 tegn (uten mellomrom) og vurderes til godkjent/ikke godkjent av fagl?rer.
- Studentene f?r individuell skriftlig eller muntlig tilbakemelding p? kvalifiseringsoppgaven.
- Dersom kvalifiseringsoppgaven ikke godkjennes grunnet faglige kriterier, f?r du 1 uke p? ? forbedre oppgaven. Fagl?rer vurderer deretter om den reviderte oppgaven kan godkjennes.
- Dersom kvalifiseringsoppgaven ikke oppfyller de formelle kravene, f?r du ikke mulighet til ? levere revidert versjon.
- Det er studentens ansvar ? innhente informasjon om kvalifiseringsoppgaven er godkjent eller ikke godkjent.
Du m? best? kvalifiseringsoppgaven for ? kunne avlegge eksamen i dette emnet.
Godkjent obligatorisk aktivitet er gyldig i de to neste semestrene emnet blir gitt. Unntak kan forekomme hvis emnet skifter vurderingsform, undervisningsopplegg eller endres vesentlig p? andre m?ter.
Eksamen
Emnet vurderes med en 3-dagers hjemmeeksamen. Den obligatoriske muntlige aktiviteten og kvalifiseringsoppgaven m? v?re best?tt for ? kunne g? opp til eksamen.
Hjemmeeksamen:
- Studentene f?r 3 arbeidsdager til ? besvare oppgaven.
- Oppgaven skal v?re p? ca. seks til ti normalsider á 2300 tegn (uten mellomrom).
- Eksamensbesvarelsen skal ha en forside med f?lgende informasjon:
- Kandidatnummer (ikke navn)
- emnekode
- eksamensoppgavens tittel
- institutt (IAKH)
- semester.
Levering:
- Hjemmeeksamenen skal kun leveres i Inspera, ikke p? papir.
- Besvarelsen m? leveres i .pdf-format. For veiledning til hvordan du gj?r om et dokument til .pdf, se veiledning for lagring i .pdf.
- Studentene er selvansvarlige for at dokumentene er fullstendige. Besvarelser sensureres i den form de er levert inn. Uleselige eller ufullstendige dokumenter blir vurdert deretter.
Eksamensspr?k
Du kan besvare eksamen p? norsk, svensk, dansk eller engelsk.
Karakterskala
Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.
Det brukes én sensor, samt én bed?mmersensor for et utvalg av besvarelser. En tilsynssensor vurderer den helhetlige faglige kvaliteten p? emnet, inkludert vurderingsordningene.
Fagspesifikke karakterbeskrivelser for historie
Mer om eksamen ved UiO
- Kildebruk og referanser
- Tilrettelegging p? eksamen
- Trekk fra eksamen
- Syk p? eksamen / utsatt eksamen
- Begrunnelse og klage
- Ta eksamen p? nytt
- Fusk/fors?k p? fusk
Andre veiledninger og ressurser finner du p? fellessiden om eksamen ved UiO.