Norges bidrag til barnevognmarkedet

De fleste vet nok at Stokke barnevogner er norske. Men hvor mange vet at vi har hatt produksjon av barnevogner i Norge i over 100 ?r? Og at Stavanger og Fredrikstad har v?rt viktige byer for utviklingen av norske barnevogner? La oss ta et tilbakeblikk...

N? er det p? tide ? se p? hva Norge har bidratt med av barnevogner. Faktiske har vi hatt tre firmaer som b?de har produsert, markedsf?rt og solgt barnevogner. Og ikke nok med det, barnevogner er blitt produsert i Norge i snart 103 ?r - hittil!  Tre firma - Maskinhuset AS, Simo og Stokke Fabrikker AS (?Stokke?) har v?rt involvert, med hvert sitt varemerke: Svitun, Simo og Stokke barnevogner. Svitun barnevogner ble produsert fra 1920 til 1990; Simo fra 1946 til 2014, mens Stokke lanserte sin f?rste barnevogn i 2003. Stokke produserer enda, men selger ikke s? mye i Norge som i utlandet. En Stokke vogn har jeg aldri eid, men definitivt flere av de to tilgjengelige merkene som var p? markedet f?r 2003. Det er derfor interessant ? finne ut litt om historiene til disse firmaene.

Om barnevognprodusentene

Svitun barnevogner

Maskinhuset AS i Stavanger var en ekte entrepren?rbedrift med en variert produktportef?lje, ikke bare flere barnevognmodeller, men ogs? mange sykkelmodeller, motorsykler, mopeder, kjelker, ski, sk?yter, symaskiner, kl?r, inkluder importerte biler - listen over produkter er lang. I f?lge Stavanger Aftenblad hadde firmaet i 1970 hele 234 forskjellige barnevogner, inklusiv samme modell med forskjellige farger. Svitun var firmaets eget varemerke, et varemerke som var kjent over hele landet ikke bare for barnevogner men ogs? for sykler. Firmaet hadde egen produksjon i Stavanger. N?r kulden og vinteren satte inn i Stavanger, var Maskinhuset AS raskt ute med annonser ogs? for rattkjelker, sparkst?ttinger, ski, bindinger, staver og sk?yter. I 1980 ble det imidlertid slutt p? barnevogn produksjonen grunnet sterk konkurranse. Ti ?r senere - i 1990 - ble hele firmaet avviklet etter et oppkj?p med p?f?lgende salg av deler av virksomheten.

Simo barnevogner

Firmaet Simo ble etablert i Fredrikstad i 1946 av Erik Simensen og Holger Mohn, derav navnet Simo. Helt frem til 2005 ble barnevognene produsert i Norge; deretter blant annet i Ungarn og Sverige. Foruten barnevogner solgte Simo ogs? forskjellig andre barneprodukter. I 2000 kj?pte Simos eiere opp den svenske barnevognprodusenten Brio, som ogs? hadde andre  typer babyutstyr og leker. Etter hva jeg har funnet ut gjaldt sammensl?ingen av selskapene bare for markedsf?ring og salg i Norge, noe Konkurransetilsynet bestemte. I 2004 fikk Simo et kraftig tilbakeslag i markedet idet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap forb?d salg av den den popul?re modellen Simo Kombi Supreme, den gangen produsert i Fredrikstad og solgt bla i Danmark. Forbrukerrapporten og de ?vrige nordiske forburkerbladene hadde nemlig funnet en alvorlig sikkerhetsmessig feil ved denne vognen som kunne f?re til at barna kunne kveles. Dette ble en alvorlig knekk for firmaet med salgsforbud og sannsynligvis et d?rlig renommé. ?ret etter - i 2005 - brant Simo bygget i Fredrikstad ned med p?f?lgende tap av mange barnevogner. Hva som skjedde med produktene og firmaet f?r det ble nedlagt i 2014 vites ikke.

Stokke barnevogner

Det tredje firmaet het ?M?ller & Stokke? fra etablering i 1932 til 1955 da den ene av to gründere, Bjarne M?ller, solgte seg ut. Fra 1955 ble navnet til Stokke Fabrikker AS etter den andre gründeren, Georg Stokke. Firmaet har ikke alltid produsert barnevogner. I starten produserte Stokke Fabrikker AS m?bler. Historien forteller om produksjon og salg av m?bler beregnet for forskjellige behov og til forskjellige m?lgrupper. Ved bruke av avansert design med fokus p? ergonomi og funksjonalitet, har firmaet utviklet en rekke type stoler og andre m?bler med s?rpreg. Mest kjent er barnestolen Tripp -Trapp fra 1972 - en uomtvistelig salgssuksess som fremdeles er p? markedet. Et skifte kom i 2006 da Stokke la om produktstrategien, sannsynligvis basert nettopp p? erfaringen med Tripp -Trapp stolen. Fra da av satset de spesifikt p? m?bler og utstyr til barn, innenfor produktkategoriene barnestoler, barnevogner, senger og utstyr til barnerommet. F?r denne fokuseringen hadde de utviklet og lansert den revolusjonerende barnevognen Stokke Xplory i 2003. I et tilsynelatende ?kende tempo lanserer Stokke nye produktvarianter og f?r suksess i internasjonale markeder.

 

Design av norske barnevogner

Kan vi - og b?r vi v?re stolte av designet p? de norske barnevognene? Ja, det synes jeg! Ta en titt p? modellen som vises i bildet. Et markant skifte for begge de aktuelle produsentene skjedde fra 1950 til 1960-?rene. Etter krigen hadde ikke folk s? god r?d, tilbudene var konsentrert om de mest n?dvendige. N?r samfunnsutviklingen og dermed levestandarden ?kte, kunne ogs? produsentene fokusere mer p? nye produktvarianter. Vognene fikk da store hjul, som var mer praktiske p? ujevnt underlag, babybagen ble plassert h?yt og med god avstand fra eksos forurensninger langs fortau, og ergonometrisk mye bedre for mor n?r hun skal legge og ta opp babyen.

Bildet kan inneholde: hjul, dekk, produkt, font, motorkj?ret?y.

De forskjellige modellen fra Svitun og Simo fra 1960 til 1980 synes jeg er ganske like, og uten de store endringer i design. Det er f?rst etter tusen?rsskifte at Simos barnevogn f?r et mer robust design (modell fra 2013) og bedre funksjonalitet, s?rlig med bedre hjul og nye materialer i bag og kalesje. Vi har sett at spesielt Svitun hadde et stort produktsortiment i 1970 med hele 234 barnevognvarianter. Hvor forskjellige disse vognene var, vites ikke, men variasjon i farger dekket nok en del. Kanskje gapte de over for mye i forhold til det markedet og kulturen var modent for.

Simo var mer en rendyrket barnevognspesialist. S? vidt jeg vet hadde de bare naturlig tilh?rende produkter for babyer og sm?barn. Likefullt ser det ikke ut til at de satset stort p? stadig ny design. Modellene var ganske like konkurrentens modeller som vist i bildet. Jeg har lest at mer enn 90% av alle norske babyer fra slutten av 1960-tallet til langt utp? 1980-tallet har ligget i en Svitun eller en Simo barnevogn med mer eller mindre lik design. Ingen skilte seg ut!

 

N? er tidene annerledes!

Det var Stokke som f?rst - i 2003 - kom opp med en totalt annerledes design p? en norsk barnevogn - Stokke Xplory som vist under.

Stokke Xplory fra 2003

 

 

 

Men vi gikk ikke fra 1960 og 1980-modellene rett til Stokke modellene. Utviklingen og differensieringen av barnevognens design endret seg raskt mot slutten av 1980-tallet, spesielt internasjonalt. Parallelt endret sosiale forhold seg med mer likestilling, kvinnene kom for fullt ut i arbeidslivet, barnehager ble vanlige, - og ikke minst kom det ?kte myndighetskrav til sikkerhet og krav til nye materialer som ble tatt i bruk av produsentene. Flere hadde ?kt kj?pekraft og omsorg for sm?barn fikk st?rre fokus. Produsentene fulgte opp med mange nye modeller, og markedet vokste. Stokkes nye barnevogner traff en nisje i markedet, spesielt internasjonalt - en nisje som fortsatt gir Stokkes vogner en betydelig markedsandel.

Norske barnevognprodusenter: Hva kan jeg oppsummere med ?

Fra det lille jeg har funnet ut om de norske barnevognprodusentene har jeg l?rt f?lgende:

Alle ble etablert av entrepren?rer; alle hadde egen norsk produksjon (om ikke hele tiden); to av tre hadde avgj?rende fokus p? barnevogner i sitt sortiment. Konkurranse og krav til kvalitet var medvirkende til Svitun og Simo vogner m?tte trekkes fra markedet. Stokke var den eneste som har klart seg med en betydelig markedsandel i en nisje av barnevognmarkedet. N?r jeg ser p? det store utvalget av barnevogn modeller i dag, er det klart at firmaene p? starten av1990-tallet som ville overleve m?tte f?lge opp med store investeringer i produktutvikling. Som Stokkes barnevogner viser, var det viktig ? skille seg ut. Etter hva jeg kan se har Stokkes strategi med sterk fokus p? barneprodukter og utvikling av sitt spesielle design v?rt en n?kkel til firmaets suksess. Godt gjort av et norsk firma!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

N? er det p? tide ? se p? hva Norge har bidratt med av barnevogner. Faktiske har vi hatt tre firmaer som b?de har produsert, markedsf?rt og solgt barnevogner. Og ikke nok med det, barnevogner er blitt produsert i Norge i snart 103 ?r - hittil!  Tre firma - Maskinhuset AS, Simo og Stokke Fabrikker AS (?Stokke?) har v?rt involvert, med hvert sitt varemerke: Svitun, Simo og Stokke barnevogner. Svitun barnevogner ble produsert fra 1920 til 1990; Simo fra 1946 til 2014, mens Stokke lanserte sin f?rste barnevogn i 2003. Stokke produserer enda, men selger ikke s? mye i Norge som i utlandet. En Stokke vogn har jeg aldri eid, men definitivt flere av de to tilgjengelige merkene som var p? markedet f?r 2003. Det er derfor interessant ? finne ut litt om historiene til disse firmaene.

Om barnevognprodusentene

Svitun barnevogner

Maskinhuset AS i Stavanger var en ekte entrepren?rbedrift med en variert produktportef?lje, ikke bare flere barnevognmodeller, men ogs? mange sykkelmodeller, motorsykler, mopeder, kjelker, ski, sk?yter, symaskiner, kl?r, inkluder importerte biler- listen over produkter er lang. I f?lge Stavanger Aftenblad hadde firmaet i 1970 hele 234 forskjellige barnevogn- og fargemodeller. Svitun var firmaets eget varemerke, et varemerke som var kjent over hele landet ikke bare for barnevogner men ogs? for sykler. Firmaet hadde egen produksjon i Stavanger. N?r kulden og vinteren satte inn i Stavanger, var Maskinhuset AS raskt ute med annonser ogs? for rattkjelker, sparkst?ttinger, ski, bindinger, staver og sk?yter. I 1980 ble det imidlertid slutt p? barnevogn produksjonen grunnet sterk konkurranse. Ti ?r senere – i 1990- ble hele firmaet avviklet etter et oppkj?p med p?f?lgende salg av deler av virksomheten.

Simo barnevogner

Firmaet Simo ble etablert i Fredrikstad i 1946 av Erik Simensen og Holger Mohn, derav navnet Simo. Helt frem til 2005 ble barnevognene produsert i Norge; deretter blant annet i Ungarn og Sverige. Foruten barnevogner solgte Simo ogs? forskjellig andre barneprodukter. I 2000 kj?pte Simos eiere opp den svenske barnevognprodusenten Brio, som ogs? hadde andre  typer babyutstyr og leker. Etter hva jeg har funnet ut gjaldt sammensl?ingen av selskapene bare for markedsf?ring og salg i Norge, noe Konkurransetilsynet bestemte. I 2004 fikk Simo et kraftig tilbakeslag i markedet idet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap forb?d salg av den den popul?re modellen Simo Kombi Supreme, den gangen produsert i Fredrikstad og solgt bla i Danmark. Forbrukerrapporten og de ?vrige nordiske forburkerbladene hadde nemlig funnet en alvorlig sikkerhetsmessig feil ved denne vognen som kunne f?re til at barna kunne kveles. Dette ble en alvorlig knekk for firmaet med salgsforbud og sannsynligvis et d?rlig renommé. ?ret etter - i 2005 - brant Simo bygget i Fredrikstad ned med p?f?lgende tap av mange barnevogner. Hva som skjedde med produktene og firmaet f?r det ble nedlagt i 2014 vites ikke.

Stokke barnevogner

Det tredje firmaet het ?M?ller & Stokke? fra etablering i 1932 til 1955 da den ene av to gründere, Bjarne M?ller, solgte seg ut. Fra 1955 ble navnet til Stokke Fabrikker AS etter den andre gründeren, Georg Stokke. Firmaet har ikke alltid produsert barnevogner. I starten   produserte Stokke Fabrikker AS m?bler. Historien forteller om produksjon og salg av m?bler beregnet for forskjellige behov og til forskjellige m?lgrupper. Ved bruke av avansert design med fokus p? ergonomi og funksjonalitet, har firmaet utviklet en rekke type stoler og andre m?bler med s?rpreg. Mest kjent er barnestolen Tripp-Trapp fra 1972 - en uomtvistelig salgssuksess som fremdeles er p? markedet. Et skifte kom i 2006 da Stokke la om produktstrategien, sannsynligvis basert nettopp p? erfaringen med Tripp-Trapp stolen. Fra da av satset de spesifikt p? m?bler og utstyr til barn, innenfor produktkategoriene barnestoler, barnevogner, senger og utstyr til barnerommet. F?r denne fokuseringen hadde de utviklet og lansert den revolusjonerende barnevognen Stokke Xplory i 2003. I et tilsynelatende ?kende tempo lanserer Stokke nye produktvarianter og f?r suksess i internasjonale markeder.

 

Design av norske barnevogner

Kan vi - og b?r vi v?re stolte av designet p? de norske barnevognene? Ja, det synes jeg! Ta en titt p? modellen som vises i bildet. Et markant skifte for begge de aktuelle produsentene skjedde fra 1950 til 1960-?rene. Etter krigen hadde ikke folk s? god r?d, tilbudene var

konsentrert om de mest n?dvendige. N?r samfunnsutviklingen og dermed levestandarden ?kte, kunne ogs? produsentene fokusere mer p? nye produktvarianter. Vognene fikk da store hjul, som var mer praktiske p? ujevnt underlag, babybagen ble plassert h?yt og med god avstand fra eksos forurensninger langs fortau, og ergonometrisk mye bedre for mor n?r hun skal legge og ta opp babyen.

Bildet kan inneholde: dekk, hjul, font, stol, motorkj?ret?y.

De forskjellige modellen fra Svitun og Simo fra 1960 til 1980 synes jeg er ganske like, og uten de store endringer i design. Det er f?rst etter tusen?rsskifte at Simos barnevogn f?r et mer robust design (modell fra 2013) og bedre funksjonalitet, s?rlig med bedre hjul og nye materialer i bag og kalesje. Vi har sett at spesielt Svitun hadde et stort produktsortiment i 1970 med hele 234 barnevogn varianter. Hvor forskjellige disse vognene var, vites ikke, men variasjon i farger dekket nok en del. Kanskje gapte de over for mye i forhold til det markedet og kulturen var modent for.

Simo var mer en rendyrket barnevognspesialist. S? vidt jeg vet hadde de bare naturlig tilh?rende produkter for babyer og sm?barn. Likefullt ser det ikke ut til at de satset stort p? stadig ny design. Modellene var ganske like konkurrentens modeller som vist i bildet. Jeg har lest at mer enn 90% av alle norske babyer fra slutten av 1960-tallet til langt utp? 1980-tallet har ligget i en Svitun eller en Simo barnevogn med mer eller mindre lik design. Ingen skilte seg ut!

N? er tidene annerledes!

Det var Stokke som f?rst - i 2003 - kom opp med en totalt annerledes design p? en norsk barnevogn.

Bildet kan inneholde: dekk, hjul, font, automotive hjulsystem, bildeler.

Men vi gikk ikke fra 1960 og 1980-modellene rett til Stokke modellene. Utviklingen og differensieringen av barnevognens design endret seg raskt mot slutten av 1980-tallet, spesielt internasjonalt. Parallelt endret sosiale forhold seg med mer likestilling, kvinnene kom for fullt ut i arbeidslivet, barnehager ble vanlige, - og ikke minst kom det ?kte myndighetskrav til sikkerhet og krav til nye materialer som ble tatt i bruk av produsentene. Flere hadde ?kt kj?pekraft og omsorg for sm?barn fikk st?rre fokus. Produsentene fulgte opp med mange nye modeller, og markedet vokste. Stokkes nye barnevogner traff en nisje i markedet, spesielt internasjonalt - en nisje som fortsatt gir Stokkes vogner en betydelig markedsandel.

Norske barnevognprodusenter: Hva kan jeg oppsummere med ?

Fra det lille jeg har funnet ut om de norske barnevognprodusentene har jeg l?rt f?lgende:

Alle ble etablert av entrepren?rer; alle hadde egen norsk produksjon (om ikke hele tiden); to av tre hadde avgj?rende fokus p? barnevogner i sitt sortiment. Konkurranse og krav til kvalitet var medvirkende til Svitun og Simo vogner m?tte trekkes fra markedet. Stokke var den eneste som har klart seg med en betydelig markedsandel i en nisje av barnevognmarkedet. N?r jeg ser p? det store utvalget av barnevogn modeller i dag, er det klart at firmaene p? starten av1990-tallet som ville overleve m?tte f?lge opp med store investeringer i produktutvikling. Som Stokkes barnevogner viser, var det viktig ? skille seg ut. Etter hva jeg kan se har Stokkes strategi med sterk fokus p? barneprodukter og utvikling av sitt spesielle design v?rt en n?kkel til firmaets suksess. Godt gjort av et norsk firma!

 

 

 

 

Av Anne Bj?rnebye E Vik
Publisert 23. okt. 2023 13:17 - Sist endret 23. okt. 2023 13:17

Logg inn for ? kommentere

About-image

Denne bloggen

Dette er bloggen til emnet KUN2201/4201 Designkultur: Ti ting. Her skriver studentene om sine selvvalgte gjenstander og hvordan disse kan forst?s i et designkulturelt perspektiv.