Ken: trofast sidekick gjennom 60 ?r

Filmen Barbie kan forst?s som et fors?k p? relansering og reaktualisering av Mattels stjerneprodukt, men aktiviserer ogs? biroller i Barbieuniverset. For ? forst? Barbies rolle i samtidens popul?rkultur, er det n?rliggende ? sette s?kelyset p? hennes motpart, som oftest havner i hovedpersonens skygge.

Foto: Warner Bros. 

In the beginning, there was Barbie 

Ken-dukken ble lansert i mars 1961, to ?r etter den f?rste Barbie-dukken traff butikkhyllene. Produksjonen ble p?begynt som en respons p? brev hvor forbrukere klaget over at Barbie var singel. Ken var f?lgelig l?sningen, men dukken og karakteren har forblitt en lovesick sidekick. Der Barbie var ment som inspirerende gallionsfigur for ungpikers identitet og utvikling, har Ken endt opp som hennes relativt identitetsl?se og delvis udefinerte f?lgesvenn.

For hver solgte Ken-dukke, selges mellom ?tte til ti Barbie-dukker. Mens Barbie har blitt portrettert i over 200 ulike yrker, er Ken en tilsynelatende arbeidsledig strandentusiast. Denne ulikheten tematiseres, understrekes og karikeres i filmen Barbie, hvor vi l?rer at alle samfunnets vesentlige funksjoner ivaretas av en Barbie, mens enhver Ken i Barbieland ikke har noen funksjon utover ? v?re posisjonert p? stranda. I filmen er hovedpersonens eksistensiell krise et sentralt tema – imidlertid er dette like gjeldende for hennes mannlige motpart. 

Bildet kan inneholde: kl?r, yttert?y, frisyre, fotografi, har.
Foto: Warner Bros. / Mattel 

Kenough?

Kens transformative reise kan forst?s som et feministisk skr?blikk p? kj?nnsroller, likestilling og identitet. Krisen Ken befinner seg i kulminerer i innsikten om at han er nok i seg selv, og har en egen identitet uavhengig av Barbie. Ved ? inkludere dagsaktuelle og delvis universelle temaer i en filmatisk ramme rundt et kommersielt produkt, tilrettelegges det for engasjement blant publikum. Samtidig legges det grunnlag for ?kt omsetning av nettopp det kommersielle produktet filmen omhandler. Kens resolusjon uttrykkes gjennom ordene “I am Kenough”, akkompagnert av en matchende hettegenser. Denne har, etter filmens seiersgang p? kinoer verden over, blitt tilgjengelig i Mattels nettbutikk (i tillegg til kopper, capser, t-skjorter m.m). Disse produktene kommer i tillegg til ulike lanserte collectible-varianter av Ken-dukken if?rt kostymene kjent fra filmen. 

Bildet kan inneholde: verden, gr?nn, lykkelig, briller, gest.
Foto: Warner Bros. 

Kommersiell Kenergy? 

Under filmens promoturné, har skuespiller Ryan Gosling ved flere anledninger benyttet begrepet “Kenergy” i beskrivelsen av hvordan han fant sin “indre Ken” for ? gestalte karakteren. Uttrykkene “I am Kenough” og “Kenergy” har begge f?tt ben ? g? p? i meme-kultur, og kan sees som et eksempel p? publikums interaksjon med filmen, men ogs? Barbie og Ken som konsepter og produkter. Interessant nok har en del av responsen best?tt av at Ken, som tradisjonelt har havnet i Barbies skygge, vies selvstendig oppmerksomhet. I s? m?te kan filmen, produktene og kampanjene sees som eksempel p? hvordan et ?rgangsbrand kan reaktualiseres ved ? posisjonere seg midt i popul?rkulturen.

Litteratur og kilder

Andrew, Scottie. 2023. “Who is Ken, really? The history of the world’s most misunderstood doll”. CNN. https://edition.cnn.com/2023/07/22/style/ken-barbie-doll-biography-cec/index.html

Carlin, Shannon. 2023. “The History Behind Barbie’s Ken”. Time.
https://time.com/6296386/barbie-ken-history/ 

Grantham-Philips, Wyatte. 2023. “He’s ‘just Ken’ but will the ‘Barbie’ movie change his popularity?”. ABC News. https://abcnews.go.com/Business/wireStory/ken-barbie-movie-change-popularity-102220635 

Graves, Sabina. 2023. “Ken Stars in the Second Wave of Barbie Movie Dolls”. Gizmodo.
https://gizmodo.com/barbie-movie-new-dolls-ken-rollerblades-weird-barbie-1850719007

Av Kjersti Livesdottir Thorkildsen
Publisert 24. okt. 2023 23:29 - Sist endret 24. okt. 2023 23:30

Logg inn for ? kommentere

About-image

Denne bloggen

Dette er bloggen til emnet KUN2201/4201 Designkultur: Ti ting. Her skriver studentene om sine selvvalgte gjenstander og hvordan disse kan forst?s i et designkulturelt perspektiv.