Den lekne direkt?ren.

Peit Hein var forut for sin tid - eller langt etter, det kommer an p? ?ynene som ser. Han var etter, om man ser p? datoen for formuleringen av superslipsens formel fra slutten av 1700-tallet. Men han var foran utviklingen av direkt?rleker, eller ”executive toys, office toys” eller ”desk toys” som de blir karakterisert som. Salget av denne gruppen design-objekt tok virkelig av tidlig ?ret 1967 da den engelske skuespilleren Simon Prebble?fikk laget en versjon av ”Newtons krybbe” i forkrommet st?l. Deretter fulgte en rekke mer eller mindre vakre og brukbare objekter i tett rekkef?lge i form av klokker, termometere, barometere, dyr, puslespill og et utvalg av s?kalte stresskuler og ikke minst Hoptimistene som opprinnelig ble tegnet og produsert fra 1968 til 1974. De var en underlig klump best?ende av en halvkule satt p? en liten spiralfj?r og festet til en rett sylinder p?montert ben. P? kulen var det malt et par ?yne og andre elementer om kunne hjelpe betrakteren til ? identifisere objektet som en liten spretten figur med hode, kropp og f?tter. Den beveget seg ”slik man forventet” st?r det i reklamen. Men den gj?r egentlig ingen ting! Den er et leket?y for direkt?rer s? vel som for barn.

Produksjonen av Hoptimistene ble etter noen ?rs dvale gjenopptatt i et 亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录 mellom designeren Lotte Steffensen og designerens s?nn – J?rn Ehrenreich. Hovedideen som er utgangspunktet for formgivningen av Hoptimistene, er sammenhengen mellom en sirkel og et kvadrat eller rektangel. Det lyder kjent. Messingegget i skinnposen var ogs? et produkt av forholdet mellom sirkel / kvadratur og elipse. Vi er ogs? tilbake i Danmark – arnested for mye god formgivning over vel 100 ?r. S? god er den at vi ser den direkte sammen med begrepet Scandinavian Design.

Piet Hein traff en tidsstr?m da han klekket sitt superegg.

Da Sergels Torv i Stockholm skulle opprustes p? slutten av 1950-tallet, stod arkitektene overfor en utfordring; avvikling av trafikken p? en plass som var rektangul?r og innb?d til bruk av hj?rner – og antagelig lysregulering. Den ansvarlige for utformingen – arkitekten David Helldén tok etter en tid kontakt med dansken Piet Hein. M?beldesigneren Bruno Mathsson beskriver utviklingen av rundkj?ringen. Arkitektkontoret hadde fors?kt mange l?sninger f?r henvendelsen til dansken ble gjort; frih?ndstegning, konstruksjoner med ikke mindre enn 8 sirkelbuer og bruk av vanlig elipser. Alle strandet p? ett eller flere omr?der – trafikken, bygningsteknikk, eller rene estetiske forhold. Mathsson skriver at dette ble en skikkelig ”utmaning” for Piet Hein. Han fant l?sningen i formelen den franske matematikeren Gabriel Larmé hadde studert mer enn hundre ?r tidligere.?

50- og 60-tallet er en spennende periode i dansk formgivning. En rekke formgivere og produsenter er aktive p? arenaen i den samme tiden, der noen av de mest kjente i dag er?

vel Poul Henningsen ”PH”, Kai Boyesen, Arne Jacobsen, Georg Jensen og Louis Poulsen. Noen av disse firmaene og personene er mye eldre enn 50-tallet, og alle navnene eksisterer i beste velg?ende i dag i kraft av videref?ringer og vellykkede merkevarestrategier - i tillegg til at de fremdeles produserer varer som faller i smak lang tid etter at de s? dagens lys f?rste gang. Piet Hein er noe s? underlig som den enest?ende amat?r og diletant i verdens beste mening. Han er ingen produsent, han er seg selv.?

Men den lille gutten gikk alts? hjemover med et messingegg designet av en mann som nesten var fysiker, nesten matematiker - men helt poet, i lommen. Han tenkte litt over noe han hadde lest tidligere:

There is one art,

no more no less:

To do all things

with artlessness.

- Kumbell; Ars Brevis – skrev poeten Piet Hein i avisen Politiken.

?

?

?

Av Carl Henrik Amundsen
Publisert 6. okt. 2013 20:25 - Sist endret 24. juni 2015 09:23

Logg inn for ? kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for ? kommentere

About-image

Denne bloggen

Dette er bloggen til emnet KUN2201/4201 Designkultur: Ti ting. Her skriver studentene om sine selvvalgte gjenstander og hvordan disse kan forst?s i et designkulturelt perspektiv.