Er god design kunnskap eller flaks?

Gutten tenkte ikke s? meget over egget, superegget eller Piet Hein p? mange ?r. Det ble liggende i skinnposen – innerst i skuffen i skrivebordet. Etter som tiden gikk, ble han grafisk designer. I den utdannelsen fikk han innsikt i idéarbeidets mystiske irrganger. Gitt et problem, kan l?sningen finnes hvor som helst, og n?r som helst. ? finne den rette og gode l?sningen handler om ? v?re v?ken, tilstede og reseptiv like mye som analytisk, beregnende og konstruktiv. En forutsetning for og en plan for ? utvikle god kreativitet kan v?re ? utarbeide rigide rammer og detaljerte briefinger med m?lgruppeberegninger, produksjonsanalyser og tidsstudier med tilh?rende HMSmodeller og brukervennlighetsanalyser. Et bevis p? at det ikke alltid virker er produksjonen av Ford Edsel, som ble lansert i 1958 og produsert frem til 1960 - ble en markedsmessig flopp p? tross av grundig forarbeid. Den ble imidlertid et verdifullt samlerobjekt mange ti?r etter. Men s? det finnes eksempler p? det motsatte. En vandring med ?pent sinn kan gi gode kreative levedyktige resultat. Picassos arbeid Oksehode som han laget i 1943, er en bronseavst?pning? av en assemblage som bestod av et sykkelstyre og et sykkelsete. En kunstkritiker skal ha bemerket at det maleren kunne se at to slike deler til sammen kunne bli et oksehode vel m?tte ansees som genialt. Men kunstneren ville ikke v?re med p? det. Det ville f?rst v?re genialt, sa Picasso, om noen s? denne ligge i veikanten, plukket det opp og sa: ”Dette oksehodet kan jeg lage en sykkel av.”

Uansett om historien er sann eller ikke, s? gir den et innblikk i en kreativ arbeidsprosess der designeren, eller formgiveren konstant er p? jakt etter inntrykk som kan bearbeides. Svaret og l?sningen er slett ikke gitt, men som for Askeladden kan l?sningen finnes underveis – selv om han ikke er klar over det.

Om Piet Hein fant l?sningen? p? Sergels Torv, eller om l?sningen som inkluderte Superelipsen fant ham, vites heller ikke. Men at den enkle, fullstendig rene formen ogs? uttrykker noe tidstypisk, og kan sees p? som et ikonisk uttrykk for dansk og skandinavisk design fra slutten av 50-?rene er rimelig sikkert. Da er det en morsom plusseffekt at man til og med kan stille den tredimensjonale l?sningen loddrett.

P? samme tid som ?pne sanser og evne til bruk av informasjoner, intuisjon og ?yeblikksinspirasjon i designarbeidet, er faglig kunnskap og tilh?rende kompetanse en viktig del av formgiveryrket. Ved ?pningen av skole?ret 1971 uttalte rektor p? Statens H?ndverks- og Kunstindustriskole, H?kon Stenstadvold, i sin tale at ordet kunst kommer av ? kunne. Dersom det hadde kommet av ? ville, hadde det het ”vilst” hevdet den mangesidige kunstneren, politikeren og pedagogen.

- ”Og”, sa han, ”dere skal v?re klar over at det er mye vilst der ute”. Advarselen var og er fremdeles p? sin plass. Uansett kompetanse, utdannelse og inspirasjonskilde, er den dyktige designerens hverdag en livsstil, og jakten p? den gode l?sningen og den vakre formen ikke noe han eller hun kan skru av og p?. Den p?g?r kontinuerlig. God design handler mest om godt konserntrert arbeid kombinert med gode fagkunnskaper, men det er ikke noen ulempe ? ha flaks i arbeidet med letingen etter l?sningene. Det har ogs? gutten med Superegget erfart, men det visste han ikke f?rste gang han fikk egget til ? rulle over bordet et antall ganger slik det var beskrevet i den lille brosjyren som fulgte med - for ? ende st?ende p? h?ykant. Leken var den gang bare skinnende flott, men ble n?, etter lang tid, igjen funnet frem og har gitt grunnlag for fire blogginnlegg om design.

?

?

Emneord: kunst mot vilst Av Carl Henrik Amundsen
Publisert 23. nov. 2013 18:07 - Sist endret 24. juni 2015 09:24

Logg inn for ? kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for ? kommentere

About-image

Denne bloggen

Dette er bloggen til emnet KUN2201/4201 Designkultur: Ti ting. Her skriver studentene om sine selvvalgte gjenstander og hvordan disse kan forst?s i et designkulturelt perspektiv.