Tatt av tiden

I dag skal jeg snakke om tiden, for det er noe jeg har nesten aldri nok av. Og jeg husker godt at det ikke var s?nn hele livet. N?r jeg var liten s? var det lite jeg skulle rekke og da var dagene lange og langsomme. P? skolen begynte jeg ? kjenne at jeg plutselig hadde d?rlig tid p? morningen n?r jeg skulle komme til timene til bestemt tid. Og siden da beveget det seg egentlig kun i ¨¦n retning - tiden l?p fortere og i takt med den l?p fortere ogs? jeg.

Og tatt i betraktning at det er fremdeles 24 timer i d?gnet og 60 minutter i timen, s? er det nok ikke tiden i den formelle forstand som har forandret seg s? veldig over tid, men min oppfatning av den.

I det store og hele har tiden alltid v?rt til stede i menneskets liv. Det kunne v?rt p? det intuitive ubeviste niv?, som blir diktert av naturlige sykliser og v?re biorytmer. Eller som et formelt system definert ved hjelp av m?leinstrumenter og tabeller. Sp?rsm?let om tidens definisjon er komplekst og mangesidig.

Samtidig som forholdet til tid er forskjellig fra kultur til kultur, fra individ til individ, og til og med fra rolle til rolle som vi p?tar oss i hverdagen. Den nordamerikanske line?re tidsoppfatning vil v?re vanskelig ? forst? for s?reuropeere me deres paradigme om multi-aktiv tid. Ansatte i et selskap hvor fleksitid er en vanlig praksis, vil ha en helt annen holdning til tid enn de som jobber etter en streng tidsplan.

Selv om vi til daglig bruker klokker og kalendere, vil vi fortsatt, basert p? v?r individuelle erfaring, dele tiden opp inn i tidsperioder som er naturlig for oss. Dermed vil vi p? en m?te leve dager, uker, ?r med forskjellige hastigheter.