Hva er et barn?

Har samfunnets oppfattelse av barn endret seg gjennom ?rhundrene? Hva er i s? fall s?regent med dagens oppfatning av barnet? Hensikten med denne bloggposten er ? unders?ke forskjellige oppfatninger av hva et barn er, for s? ? senere kunne se n?rmere p? hvordan disse eventuelle forskjellige oppfatningene har lagt grunnlag for og p?virket design, eller mangel p? design, direkte tiltenkt og tilegnet barnet.

Hva er et barn? I vesten i dag vil nok mange kunne enes om noe s?nt som att barnet er en uferdig voksen, eller att det er et stadige p? veien til ? bli voksen. Denne tanken, om en organisme i en utviklingsprosess for ? n? ett gitt m?l, kan vi spore tilbake til de gamle grekerne og Aristoteles. I sin ?rsakssammenheng, tingenes drivkraft, snakker Aristoteles om fire former for ?rsak. To av disse formene er den formale ?rsaken (causa formalis), og m?l- eller hensikts?rsaken (causa finalis). En m?l?rsak er den hensikten en levende organisme oppn?r n?r det er ferdig utviklet og har evnen til ? handle p? sitt beste; det er dette organismen vil utvikle seg i retning av. Den formale ?rsaken er den fysiske formen organismen vil ha n?r den oppn?r full utvikling og m?l?rsaken. Med utgangspunkt i dette vil vi kunne si att et menneske barn er en uutviklet form av den organismen vi kaller menneske, og att den fra naturens side av, har muligheten til ? utvikle seg til en organisme med formen og funksjonsevnen til ett voksent, utviklet, menneske.

Barnet blir alts?, i stor grad, definert i lys av den voksne, som igjen vil si att mange oppfatter barnet i lys av seg selv, og sin egen form. Men hva mer er et barn? For slev om dette er en ganske generell definisjon som mange vil kunne enes om, og som har best?tt tidens pr?ve, vil nok mange ogs? fort tenke att det er en sannhet med modifikasjoner. Se for eksempel for deg middelalderens framstillinger av Jesus-barnet; en voksen mann, kledd i finstasen, med v?rbitt ansikt og definert musklatur, som har krympet i vask. Dette barnet er ogs? oppfattet i lys av den voksne, men det har samtidig helt tydelig skjedd mye mellom da og n?. Svaret p? sp?rsm?let ?hva er et barn??, som s? mye annet, vil v?re b?de historisk og kulturelt betinget. For, som Philippe Ari¨¨s bemerker i sin banebrytende bok centuries of childhood, s? kan vi anta at jesus-barnet ikke ble malt p? denne m?ten i middelalderen fordi de ikke viste om, eller behersket, noe annet; mennesker ble alle sammen f?dt som babyer den gangen ogs?.[1]

La oss spole fram i tid, fra middelalderen til v?r egen samtidig. Barnet anses enda som noe som utvikler seg mot ett gitt m?l om ? bli til en voksen. Men denne utviklingsprosessen, det stadiet som vi i nyere tid har definerer som barndommen, er i dag framhevet som noe med en bestemt egenart. Vi kan i dag ogs? stille sp?rsm?lstegn ved om det virkelig er s?nn att menneske oppn?r evnen til ? handle p? sitt beste f?rst n?r det er blitt en ferdig utviklet voksen. Barnet, og barndommen, har alts? f?tt en annen, og mer definert rolle i det moderne samfunnet. Dette er en endring som vi kan se at for alvor fikk fart rundt starten av det tyvende?rhundet. I 1901 publiserer den svenske aktivisten Ellen Key boka Barnets ?rhundrade, hvor hun tok til orde for en gjennomg?ende politisk, sosial, psykososial og estetisk endring i tiln?rmingen til barn over det kommende ?rhundret.[2] Boken ble oversatt til tretten kjente spr?k, og hun ble i samtiden omtalt som den mest leste svensken i utlandet.[3] Key, og flere andre progressive intellektuelle fra hennes kretser, blant dem kunstner og forfatter Carl Larsson, vektla att kvaliteten p? barnets omgivelser hadde stor innvirkning p? barnets sensitive utviklingsprosess. Carl Larsson publiserte senere boken ett hem, som ble utgitt i ti land. Juliet Kinchin skriver i sin artikkel In Search of the Modern Child, at denne boken, ett hem, satt tonen for en idealisert oppfatning av hvordan man skulle g? inn ? designe en barndom som skjermet barnet fra den p?virkninger fra det m?rke og alvorlige voksenlivet.[4]

Hva et barn er vil alts? defineres forskjellig, avhengig av n?r og hvor du stiller sp?rsm?let. I Europa, og mer spesifikt i Skandinavia, har denne oppfattelsen av barnet utviklet seg til ? bli en av noe med egenart som krever ett eget design og utforming; b?de i det pedagogiske, psykososiale og fysiske rommet rundt barnet. Med ett raskt google s?k vil du finne utallige publikasjoner som omhandler den skandinaviske oppdragelsen som er grunnet i et ideal om fri lek, utvikling og utforsking. Dette understrekker barndommens egenart og kontrast til det rigide voksenlivet. Ett barn som oppfordres til fri lek og utforskning vil ogs? selv utforme og p?virke omgivelsene sine. Vi har vel alle sett hvordan barn gjerne foretrekker ? la fantasien l?pe l?psk i m?tte med en stor pappeske, ovenfor ? leke med ett over pedagogisk designet leket?y. Sp?rsm?let vil da bli videre hvordan man kan la alt dette m?tes n?r man skal designet for den moderne oppfattelsen av barnet. Hvordan skal man legge til rette b?de for trygge og ergonomiske omgivelser som ogs? fostrer barnets egen fantasi og frihet? Dette f?r bli ett sp?rsm?l for en annen gang.