Estetikkens samspill med funksjon

Tripp-Trapp-stolen, designet av Peter Opsvik og podusert av Stokke siden 1972, har et karakteristisk design man absolutt kan kalle funksjonalistisk. Her virker formen til barnestolen som et f?lge av funksjonen, med to justerbare plater som kan plasseres p? en diagonal akse for tilpasse barnets st?rrelse og vekst. Kanskje det er det tidl?se, eller "trendfrie" preget som gj?r at stolen er like popul?r idag, da stolens form taler like godt til forbrukeren, snart et halv ?rhundre senere. Dette uttrykket, strippet for all overfl?dig estetikk til fordel for funksjon, kan i forlengelse kalles minimalistisk. 

Tripp-Trapp stolen er et prakteksempel p? det vi synes er et flott samspill mellom form og funksjon, men bygger et tilsynelatende funksjonalistisk uttrykk alltid opp under funksjonen? G?r ikke fokuset p? funksjonalitet via et visst formspr?k det og, gjerne tilpasset forbrukergruppen det er rettet mot? 

Technics sl 1210 mk2

Mer bestemt vil jeg ta for meg musikkproduksjon- og avspillingssustyr egnet til elektronisk musikk. I enkelte milj?er rundt denne typen musikk, enten det er Dj'er, produsenter av klubbmusikk eller musikkelskere, operer man etter en "null-tull" filosofi n?r det kommer til utseende av platespillere, produksjonsutstyr eller til og med klesplagg. Dette tilsynelatende til fordel for funksjonalitet, og praktikalitet. Satt p? spissen kan noe av klesstiluttrykket kommunisere en tanke om at man hever seg over stilbevissthet. N?r det kommer til elektronikken f?r den gjerne et industrielt preg, der man antar utstyrets kvalitet utifra hvor reinspikka det ser ut.

Kanskje ikke s? overraskende da, at det mest popul?re platespillervalget for DJ'er verden over er Technics-platespilleren. Spilleren vinner fortsatt designpriser, selv flere ?r etter at produksjonen tok slutt, og det er ingen tvil om dette er godt design fordi den fungerer bra og har lang levetid, men er det virkelig KUN derfor klubb-DJ'er, idag, i 20-?rsalderen, velger ? bruke en formue p? disse spillerene? Ta, til sammenligning, en titt p? logoen til Allen & Heath, ansett for ? v?re et av markedets mest seri?se produsenter av miksere, og sammenlign den med logoen til et industrielt verkt?ysmerke, Black & Decker. Nettopp her virker det relevant ? stille seg selv sp?rsm?let: er ikke dette funksjonalistiske uttrykket, egentlig bare en trend/standard i seg selv? Det synes i alle fall ? v?re langt et langt mindre anonymt uttrykk enn man skal ha det til.

Designing Things- A Critical Introduction to the Culture of Objects av Prasad Boradkar, tas nettopp dette aspektet av produktdesign opp i et intervju med den kreative direkt?ren for Numark Industries, produsent av DJ-utstyr. Boradkar konkluderer, sant nok, med at designere ofte skaper et visuelt spr?k rundt livsstilbehovene til produktets m?lgruppe. Det er s?rlig interessant ? se p? hvilke implikasjoner dette har for slike forbrukergrupper som verdsetter en f?lelse av anonymitet, eller "avskyr" det forfengelige. En Dj som gjerne p?st?r at han ikke kunne brydd seg mindre om utstyrets utseende, s? lenge musikkverkt?yet fungerer godt, vil dog instinktivt sky vekk fra runde, mer lekne former, til fordel for en brutal, industriell finish. Man vil kanskje alltid speile seg selv i produktet man velger, enten man vil det eller ikke. Undergrunns-DJ'er blir alts? forf?rt av design de og! En ting er sikker, det virker praktisk talt umulig ? unng? ? oppf?re seg som en forbruker, n?r man forbruker. Det kanskje p? tide ? omfavne forfengeligheten vi alle lider av, til fordel for ? ikke virke selvgode. Designere m? i alle fall ikke glemme at form er like viktig som funksjon. Deres oppgave er tross alt ogs? ? skape en finere verden ? leve i.

Publisert 23. feb. 2018 13:08 - Sist endret 23. feb. 2018 13:08

Logg inn for ? kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for ? kommentere

About-image

Denne bloggen

Dette er bloggen til emnet KUN2201/4201 Designkultur: Ti ting. Her skriver studentene om sine selvvalgte gjenstander og hvordan disse kan forst?s i et designkulturelt perspektiv.