I siste innlegg vil jeg se p? hvorfor hipsterne forsvant. Det virker som det er en kollektiv enighet om at hipsternes tid er over. Det tar ikke mange tastetrykk f?r du finner artikler som dette:
?The hipster is dead. Long live the hipster? og ?The end of the hipster: how flat caps and beards stopped being so cool?
https://www.theguardian.com/culture/2015/oct/03/hipster-social-phenomenon-commercial-success
https://www.theguardian.com/fashion/2014/jun/22/end-of-the-hipster-flat-caps-and-beards
Etter ? ha lest utallige slike tekster merket man fort forklaringen for Hipsternes slutt. Etterhvert ble alle hipstere. “The idea of the hipster has been swallowed up by the mainstream”. Hipsternes bevisste forbruksm?nster ble etterhvert s? kjent og etterlignet at hipsternes symboler etterhvert mistet meningen de hadde hatt. Hipsternes idealiserte livsstil viste seg ? v?re lett ? markedsf?re til andre. Og hvis folk med kj?pekraft ?nsker ? etterligne noe; s? er det bare et sp?rsm?l om tid f?r det blir tilbudt dem. Idag finner du skinny jeans og flanellsskjorter og briller med tykke rammer i enhver butikk.
Jeg har tenkt ? snakke litt om renessansen for FILA, Champion og Addidas trackpants for ? forklare hva som gikk galt for hipstere.
Selv om ingen av disse plaggene er hipsterikoner har de litt tilfelles likevel. De er vintage, slik hipstere likte, og som andre hipsterting var de originalt sett p? som praktiske u-estetiske kl?r som n? l?ftes frem som ettertraktet gatemote. Som en som gikk masse med Champion bukser (alltid hatet jeans) kan jeg ikke huske at de var spesielt ettertraktet (s? jeg var veldig overrasket da jeg s? WEEKDAY X CHAMPION 亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录et i 2016. Det meste som er skrevet om dette fokuserer p? at vi er en 90's revival. Og det tviler jeg ikke p?, men vil argumentere litt anderledes.
Jeg ser disse relanserte vintage plaggene tegn p? hipsterlogikkens siste gjennomkomersielle kapittel. Som ser ut til ? v?re rundt 2016.
Problemet er at ? f? solgt noe til Hipstere er ikke lett. Hipstere skulle ikke f?lge moten; derfor ble det brukte, vintage og second hand en viktig del av estetikken. Siden deres ?konomiske midler ogs? var begrenset ble slikt hverdagst?y fra 80 og 90 tallet ganske gjennomg?ende, s?rlig blant hipstere som ikke brukte flanell.
Estetikken ble etterhvert s? dominerende blant unge at st?rre klesprodusenter s? muligheten til ? kapitalisere p? disse gamle modellene igjen. Etterhvert ble estetikken tilbudt i butikken. Man kunne kj?pe seg hipsterlivet. Men dette var et ul?selig paradoks; fordi fundamentalt for hipsterlivet var en avvisning av ikke bare mainstream, og derav den kommersielle moteverden. Men plutselig kunne man se de tingene moteverden f? ?r tidligere hadde erkl?rt ukult tilbake i butikken. Dette var ting hipsterne hadde tatt frem og gitt en egen verdi, der markedet ikke s? noen. Rumpetasker er et godt eksempel. ?Although fanny packs have developed a negative reputation since the 90s, they are back and more stylish than ever.? https://www.forbes.com/sites/sboyd/2016/08/27/the-fanny-pack-is-back-heres-why-you-need-one/#3d3799e6756f
Gjennom salgsvolumet av hipsterting mistet de etterhvert sin symbolske betydning. Som jeg nevnte tidligere l? mye av slagkraften i estetikken i det at den var anderledes fra det etablerte. Som et semiotisk tegn lot det seg bare tyde n?r det kunne skilles fra andre tegn. Jo mer utbredt slik nyprodusert vintage ble, jo vanskeligere ble det ? skille mellom konsumkritiske hipstere og de som trodde de kunne kj?pe seg inn i et slikt fellesskap.
P? mange m?ter var hipsterprosjektet b?de vellykket og misslykket. Hipsterne vant utvilsomt en annerkjennelse for sin stil og mange av sine idealer. Men samtidig ble bevegelsen bokstavelig talt kj?pt opp av sin verste fiende. Hipster ble en markedsf?rbar trend, der det skulle og skal v?re mer en livsholdning og livsfilosofi. Hipsternes s?ken etter individualitet og autentisitet f?rte til i siste ledd masseproduksjon av bevegelsens symboler.
Man sier at denne ?Selling Out? er typisk for alle subkulturer. At det er vanskelig ? gj?re et estetisk oppgj?r, fordi sympatien med bevegelsen ofte f?rer til at det er penger ? tjene p? bevegelsens symboler, og at denne kommersialiseringen av oppr?r igjen gj?r s? bevegelsen blir en del av det etablerte, og at da en nytt oppr?r m? til.. Kanskje er dette en logikk det er umulig ? bryte med under v?re produksjonsforhold. Kan v?rt behov om individualitet og dagens masseproduksjon forenes p? noen m?te?
Et annet sp?rsm?l som blir aktuelt til neste runde med kulturoppr?r er:
Kan en subkultur eksistere uten noen fysiske materielle tegn? Det var de estetiske fremstillingen som gjorde hipstere til et fenomen men ogs? det som svekket den.
Og ogs?; Hvis vi hadde laget alle kl?rne og tingene v?re selv, slik at de ikke kunne kommersialiseres, i hvilken grad hadde de v?rt mer individuelle? Hjelper det noe ? strikke selv om du f?lger en oppskrift? Hjelper det ? strikke noe egen designet, hvis alle kj?per samme garn? Er det mulig ? lage noe helt unikt?
BILDER:
FILA: http://media.topshop.com/wcsstore/TopShop/images/catalog/TS12R42MGRY_Zoom_F_1.jpg
ADDIDAS:
https://www.footasylum.com/images/products/medium/097427.jpg
CHAMPION X WEEKDAY
http://www.complex.com/style/2017/05/weekday-champion-collab-2017
Om en?subkultur kan eksistere uten noen fysiske, materielle tegn, er et sick kult forskningssp?rsm?l.
Logg inn for ? kommentere