Ting fra Hipsterverden

Jeg har lyst til ? skrive om hipster-kulturen. Jeg anser det som v?r tids subkultur. Selv om hipstere er S?? over n? er jeg fortsatt glad i hipstere. Jeg og alle jeg kjenner anser meg ogs? som en hipster. Derfor tenkte jeg at min genuine entusiasme for hipsterhet skal gj?re dette kjempelett ? skrive. heh

Ideen kom til meg n?, dagen f?r fristen for denne blogposten s? derfor er dette litt rett fra leveren. Men da jeg satt ? leste pensum (desperat s?ken etter inspirasjon) s? stod det om Mod kulturen i Storbritania p? 1960-tallet:

?When the italian scooter was first chosen by the mods as an identity-marker, it was lifted into a larger unity og taste ¨C an image made up out of sartorial and musical preferences -which in turn was used to signal to others ?in the know? a refinement, a distance from the rest ¨C a cretain way of seeing the world.?

Derfor tar jeg i sann hipster?nd og resirkulerer disse tankene p? nytt bare p? hipstere. For hipstere var som Modkulturen visuelt synlige og gjennkjennbare. ?Mods exploited the exressive potential within commodity choice to its logical conclusion.? og det samme gjorde hipstere. Hipsterne hadde et estetisk utrykk og forbruksm?nster som skilte seg ut. Hipster begrepet er s?pass tydlig at det har en norsk wikipedia side! (sammen med tusen engelske artikkler og bilder som pr?ver ? forklare "essensen" av hipster.)

https://no.wikipedia.org/wiki/Hipster

 Hipsternes forbruksvalg signaliserte hipster verdiene, og derfor ble estetikken s? viktig. Hipsternes hovedverdi er (var?) ? frigj?re seg fra det konvensjonelle. ? frigj?re seg fra det som er ?mainstream?. Det er kun da man er et ekte og fritt individ. Beviset p? at denne frigj?ringen har tatt sted vises (blant annet) i hipsternes valg av kl?r og styling, interi?r ect. Hipsternes estetikk var derfor demonstrativt anderledes. Tanke og ting st?tter hverandre. 

Jeg har enda ikke klart ? velge en enkel hipsterting ? fokusere p?. Det er s? mange klassikere ? velge mellom: som flanellskjorter, tversoversl?yfen, gamle sykler uten gir, skinny jeans, kj?rligheten til gammel ubrukbar teknologi (gameboyer og skrivemaskiner), hipster skjegg og barter, briller uten styrke, hatter som er fra et annet ti?r, foodtrucks, vester, vintage kl?r, rompetasker og selebukser. 

N?r jeg gjennomg?r listen husker jeg nesten ikke hva som var hipster ting og hva som bare var fordommer mot hipstere. Mange oppfattet hipsterne som selvh?ytidelige, og det var kanskje ikke s? rart siden grunnlaget i hipsterhet er at de som ikke er anderledes bare er helt hjernevasket og normale. Hipsterne er ogs? de som frembrakte politisk korrekthet kanskje. Siden en del av hipsterverden var ogs? st?tte til LGBT og milj?sp?rsm?l, bohemske idealer, anti-autorit?re og generelt mot status quo (kaptialisme bla, som ble vist gjennom entusiasmen for det som er ?harry og billig?). De ble sett p? som litt selvgode idealister. Det hjalp heller ikke at hipstere gjerne var hvite og godt utdannet. Denne anti-hipster stemmingen ble delt i memes p? nettet (til hipsternes store glede). Kritikken av hipsterne var vanskelig ? vite om det var deres liberale/idealistiske verdier eller deres estetikk eller begge deler. Estetikken f?rte ihvertfall til konflikt. 

Etterhvert tror jeg hipsterkulturen har mistet litt av sin styrke, eller s? har vi bare blitt helt vant til det. Min mistanke er vel at mange av hipstersymbolene etterhvert ble s? salgbare at de falt tilbake til ?the mainstream?. Eller ble hipster verdiene s? allement godtatt etterhvert (bare tenk p? hele gluten og vegan greia) og at hipsterprestene kunne ta fri n?r meningheten var overbevist? Eller er unge i dag mer konservative og derfor ser jeg vaffeljakker overalt og ikke like mange teite printed tees? (ps jeg er fra b?rum s? m? tas med i beregningen.)

Uff, dette ble ikke s? fokusert...

-Tingen min er hipsterkultur, ogs? finner jeg ut en mer konkret ting senere. Jeg tenker det kan v?re en god ide siden da f?r objektet en klar forankring i en kultur. 

-Hispterkultur er spennde fordi idealisme og estetikk kombineres. (ikke en ny ting, men )

-Jeg har lyst ? unders?ke hipsterbevegelsens m?te med den virkelige verden. S? b?de forklare eksentriske hipsterting og se p? og pr?ve ? forst? kritikken av hipsternes estetikk. Kommer sikkert til ? ber?re det evige sp?rsm?le hvordan v?re et individ i masseprodukosjonens tidsalder.   Hvorfor ble disse hipster tingene/kl?rne s? viktige og s? ?kontroversielle??

-For det f?rste tror jeg det er massive mengder skrevet og sagt om hipstere, s? da har jeg et godt kildeunderlag. Jeg vet det er MANGE teorier om hipstere, self?lgelig av varierende faglig kvalitet, men det kan v?re et godt springbrett!

Jeg har ikke lest s? mye pensum enda. Men hittil f?ler jeg at alt kan linkes til hipsterhet. For eksempel: hipsterestetikken var notorisk for ? fovrenge verdien til objekter. (som blir diskutert i kapittel 1 av designing objects). I hipsterverden er en vintage rompetaske i en voldsom farge mye kulere (hadde mer verdi) enn en LV veske eller dyre solbriller.

Som nevnt er det klare likheter mellom mods og hipstere og andre subkulturer, der felles objekter blir felles symboler. Og som modsene fiksa p? sine sykler med speil og revehaler og s?nn shit, drev ogs? hipstere med en slik individualisering. S? gruppementalitet og individualitet i ett. Spennende!

I kj?nnsammenheng bryter b?de hipster menn og kvinner med etablerte skj?nnhetsidealer for menn og kvinner. Gjennom avvisningen av disse normene ble hipsterkulturen ofte sett p? som homo, fordi man ikke fulgte opp tradisjonelle regler for hvordan menn eller kvinner ?skal?v?re (og hipstere skal ha liberale holdninger til seksualitet). Veldig spennende at estetikk og seksualitet skal v?re s? tett knyttet. (men burde det v?re det??)

Det er kanskje er bekymret for er om det blir for konsumorientert. Men da kan man for eksempel ser etter eksempler p? markedet som pr?ver ? tilpasse seg hipsterkulturen. Mmm mikrobryggeri!

-Og som sagt: jeg er 100% hipster, jeg har masse hipstersympati. Det hadde v?rt veldig spennende ? f? en faglig holdning til noe man er engasjert i. Dette er skrevet klokka halv ni, derfor er det helt r?kj?ttdeig. men jeg f?ler jeg har noen tanker, ogs? f?r det bli mer akademisk neste gang. men hey det er jo blogg da?