V2020

Denne finurlige st?l-sammensettingen av en kaffebrygger ser kanskje litt merkelig ut til ? begynne med, men er egentlig mye mer logisk n?r man ser mer n?ye etter.

P? en spasertur gjennom Birkelunden Marked fant jeg en sk?l i s?lv.

I Fashioning Value - Undressing Ornament, 2015, unders?ker Femke de Vries hvordan materielle objekter stadig har f?tt nye lag av ornamentikk, noen fysiske, andre i form av verdier, ideer eller mening. Som tittelen r?per, har De Vries motebakgrunn. Jeg vil ogs? se p? et eksempel fra kontempor?r mote i dette blogginnlegget.

I f?rste blogginnlegg skrev jeg om polaroidkameraet. Fra f?r hadde jeg egentlig ikke noe spesielt forhold til kameraet, foruten ? ha sett de ikoniske sm? fotografiene med hvit ramme rundt utallige ganger. Men etter innlegget begynte jeg ? merke meg hvor mange steder i samfunnet en kan legge merke til det kulturelle avtrykket polaroidkameraet faktisk har satt. For eksempel da jeg var p? bes?k hos ei venninne, og ser at hun har hengt opp bilder p? soveromsveggen av ulike sosiale sammenkomster, med p?satt hvit polaroidramme. I semesteroppgaven har jeg derfor valgt ? skrive om nettopp Polaroidkameraet.

I forrige blogginnlegg skrev jeg oppsummerende om Sven Ivar Dysthe sitt gjennombrudd med 1001-serien, samt hans vei til ? bli en av norges mest anerkjente m?belsnekkere. Jeg skal n? forklare i dybden hvordan 1001 AF er konstruert og dens videreutvikling, samt kort om skandinavisk filosofi, som jeg skal knytte objektet opp mot i semesteroppgaven.

Cybertruck ¨C Teslas f?rste mannlige ¡°kj?nnede¡± kj?ret?y?

Det er spesielt to faktorer ved Cybertruck som gir den et mannlig preg. Det vil si (ved f?rste blikk) i forhold til Teslas tidligere produksjonsbiler. Det f?rste ?rsaken er de kantede formene av designet. En kantet bil er uvanlig maskulint hvis man tolker avrundede former som feminine. Som f. eks p? Model S. Det andre er naturligvis den tiltenkte rollen som pickup-truck.

Den observante f?lger vil ha observert at lampen igjen har vokst. Birdy produseres i dag b?de som vegglampe, bordlampe og - som her - som gulvlampe. B?de helt oppe ved lampeskjermen og i overgangen mellom stangen fra gulvet og armen som holder skjermen er det ledd som gir muligheter for ? dreie elementene i forhold til hverandre i alle tre roterende frihetsgrader. Den lange armen gir i tillegg sv?rt gode muligheter for ? rette lyset dit man trenger det, for eksempel hvis man skal lese. Den tunge foten mot gulvet s?rger for at lampen st?r st?tt n?r man stiller p? den.

Som tidligere nevnt er denne lampen en kopi av en original som ble designet midt p? 50-tallet og satt i produksjon igjen av Northern.no i 2013. 

Hvorfor?

Som nevnt i forrige tekst, var Arts & Crafts bevegelsen en idealistisk bevegelse som var opptatt av gode arbeidsk?r og kvalitetsdesign. De arbeidet for ? motvirke den stadig ?kende distanseringen mellom arbeiderne og deres produkter.

Enigma-lampen er en bruksting, en taklampe designet for ? gi lys. I tidligere blogginnlegg har jeg beskrevet den estetiske opplevelsen lampen gir, hvordan den skulpturelle konstruksjonen av lette, svevende akrylringer reflekterer og sprer lyset p? en myk og behagelig m?te. Selv med lyset slukket, henger lampen som en lite dominerende og lett flytende skulptur i rommet; og n?r lyset sl?s p?, forsterkes den skulpturelle virkningen og lysets spredning tilf?rer en opplevelse av velbehag til rommet. Lampen er designet for ? kunne industrielt framstilles og masseproduseres for ? n? mange kunder og gi produsenten god avkastning. I dette blogginnlegget vil jeg reflektere mer inng?ende om estetikken i kunst og design. Kan kommersielle produkter ha varig og universell estetikk, og kan kommersielle produkter kalles kunst?

Lansert i 1971; Norges kanskje st?rste m?belsuksess gjennom tidene, Stressless varemerket, har neste ?r v?rt 50 ?r p? markedet, og er fortsatt produsenten Ekornes st?rste produktmerke. Kun IKEA produserer mer m?bler i Norden, og med en eksportandel p? 94,9%, kan en spekulerer i om ikke varemkerket Stressless? er nordmannens fremste eksempel p? ? bringe sin design ut i verden. 

Historien om K?hler begynner i 1839 da pottemakeren Herman J. K?hler fra Holstein ?pnet et lite keramikkverksted ved Kindhestegade i N?stved. Det er imidlertid f?rst da hans s?nn Herman A. K?hler overtok verkstedet i 1875 at det keramiske eventyret virkelig begynner

Med produksjonen av internasjonal kunstkeramikk ble grunnlaget lagt for en av keramikkhistoriens st?rste danske suksesser. Med kunstnerisk erfaring formidlet fra generasjon til generasjon og stor innsikt i leirens mangfoldige formpotensial, har K?hler n? i 180 ?r gitt navnet til det ultimative innen dansk kunstkeramikk.

Siden etableringen i 1839 har K?hler blitt presentert p? utstillinger og museer over hele verden, og visjonen er ? gjenskape K?hler som et internasjonalt anerkjent keramikkfirma med en sterk kunstnerisk arv.

Mange designere og bedrifter har de siste ti?rene g?tt inn for ? produsere mer b?rekraftige produkter, og flere merker har ogs? etablert ulike ÑDz©ÓéÀÖ¹ÙÍø_ÑDz©ptÊÖ»ú¿Í»§¶ËµÇ¼ med veldedige organisasjoner som fremviser et ?kt fokus p? en global form for etisk praksis. ? ta hensyn til et produkts totale livsl?p har blitt en sentral problemstilling, hvor designere har fors?kt ? produsere produkter som kan resirkuleres eller komposteres, og hvor mange bedrifter ogs? pr?ver ? betale for skaden eventuelle materialer og produksjon medf?rer milj?et gjennom ? f.eks. plante tr?r eller donere penger. Til tross for at dette er gode tendenser viser det ogs? til en logikk hvor vi pr?ver ? b?te p? skaden vi gj?r fremfor ? bidra til et st?rre globalt ?kosystem p? positivt vis gjennom v?re produksjons- og konsumerpraksiser. Dette er noe New York designeren Charlotte McCurdy har valgt ? problematisere gjennom produksjonen av en karbon-negativ regnjakke.

Av de mange bilmodellene som har blitt produsert, er det noen produkter som har hatt en mer vedvarende effekt enn andre. At et industrielt designs suksess i st?rre grad avhenger av samtidens samfunnstilstand er ingen overraskelse, og slik historien viser har det blitt produsert en enorm mengde med ulike design for ? m?te forbrukersamfunnets krav. I mitt forrige blogginnlegg snakket jeg om Dodge La femme, et Chrysler-produkt rettet mot den kvinnelige sj?f?ren. Men et kanskje mindre kjent aspekt er de kvinnelige industrielle designernes rolle innenfor bilproduksjon. Mer spesifikt en gruppe kvinners rolle i gigantprodusenten General Motors p? 50-tallet.

Som nevnt i forrige innlegg var det i tidligere tider vanlig for b?de menn og kvinner ? g? med skj?rt og kjolelignende kjortler. Men hva var det som gjorde at skj?rtet etterhver utviklet seg til ? bli et plagg kun forbeholdt kvinner?

I sin monografi om Henrik Bull, l?ftet kunsthistoriker Stephan Tschudi-Madsen frem et interessant begrep: m?belarkitektur. Dette var et begrep som var i bruk i Bulls samtid, og som vitner om datidens bevisste oppl?fting av kunsth?ndverket som disiplin. Gjennom den industrielle revolusjonens masseproduksjon av m?bler, forsvant kunstneren fra prosessen, og flere bevegelser, som the Arts and Crafts Movement, s?kte etter en tilbakevending til kunsten og h?ndverket.

Arts & Crafts bevegelsen var en idealistisk bevegelse som hadde helhetlig kvalitetsdesign, tradisjonsh?ndverk og gode arbeidsk?r i fokus. Bevegelsen oppstod som en reaksjon mot den stadig ?kende og lite b?rekraftige masseproduksjon i samtiden. Tradisjonelt h?ndverk fra 1860-tallet og fremover, og s?rlig gjenstander som Sussex-stolen hadde en stor innflytelse p? Arts and Crafts bevegelsen som startet p? 1880-tallet.

V?rsolen glimter til og minner om plantesesongens start i april. Ledig tid g?r til diverse hageinspirasjon og tips til plantestell via digitale plattformer. Det er en jungel av tips fra et mangfold av planteentusiaster p? nett, men de fleste deler en felles bruk av blomsterpotter i terrakotta. 

Et knudrete, ujevnt, klumpete, r?tt, solid, lyst, blankglassert beger, en kopp eller bolle - er den laget av et barn? Eller kanskje den er laget av en kunsth?ndverker? Denne keramikkgjenstanden er ikke dreiet, den er bygget, eller formet ved ? dytte, dra, hule ut og klemme leiren p? plass. Den er helt flat under, stabil, brukbar som te- eller kubbelysholder, saltkar, tacobolle til koriander eller hakket l?k, eller som borddekorasjon. Sidene er passe tynne, passe gjevne i tykkelse. I undersiden er initialene ABC presset inn med noe skarpt mens materialet fremdeles var formbart.

Jeg har valgt ? endre objekt til Svein Ivar Dysthe sin 1001 AF Armchair, en stol fra Dysthe sin debutkolleksjon 1001. Et norsk designprodukt som slo igjennom internasjonalt i 1960 da Dokka M?bler presenterte kolleksjonen p? den internasjonale m?belmessen i K?ln. Jeg valgte ? endre til denne stolen p? grunn av fascinasjonen for norsk historie og design, og som en hyllest til Svein Ivar Dysthe som gikk bort tidlig i mars i ?r.