H?nden, Amat?ren og Designeren

     Jeg tror mange av oss trodde at syfabrikkene allerede var robotisert, helt fri for menneskelige feil, som fabrikkene i Kurt Vonnegut, Pianomaskinen (1952). Vi pr?vde s? godt vi kunne ? etterligne fabrikk-finish, standardiserte l?sninger, kompliserte s?mmer. Vi jaktet etter hanger-appeal. Sporene etter h?nden som hadde merket, klipper, sydd, presset og formet plaggene skulle dekkes til s? godt det lot seg gj?re. Det var ikke tilvirkingen eller h?ndverket som var viktig, det var designet, ideene bak, verden skapt rundt produktet.

     Da jeg var 18 ?r gammel, ute i min f?rste praksisperiode hos en designer husker jeg er r?d jeg fikk: ¡°Aldri la deg avbilde ved en symaskin.¡±  Jeg blir mer og mer observant p? at disse holdningene bor i meg og hvordan de farger m?ten jeg har forholdt meg til min praksis som klesdesigner. Det ? sy og konstruere kl?r er det jeg kan best, men det underspilles til fordel for roller som forretningsmann, designer, designl?rer, til og med kunstner. Fremdeles idag svarer jeg n?r vi blir spurt om vi syr kl?rne selv ¡°?hh, neida, de lages p? fabrikker i Litauen, vi lager bare noen vanskelige showpieces og eksperimentelle prototyper p? studio¡­¡± Sannheten er at ¡°fabrikken¡± er to voksne Litauiske damer som jobber sammen p? 20 kvadratmeter. Jeg er som oftest der sammen dem og utvikler nye m?nster, hjelper ? klippe, tar beslutninger underveis og storkoser meg i kollegial samstemthet som lett erstatter  det faktum at vi ikke har noe felles spr?k.

     Yrkesstoltheten er der, i det trygge rommet hvor alt handler om h?ndverket v?rt. Den f?lelsen kjenner jeg sjelden i den norske hverdagen. Status og stolthet rundt de tekstile h?ndverksfagene er systematisk bygget ned i Norge. Det var aldri en statusjobb ? ? veve eller spinne p? fabrikkene langs Akerselva. F? protesterte n?r fabrikkene ble lagt ned, flagget ut, og behagelige kontorjobber tok plassen. Etterhvert forsvant konfeksjonsindustrien ogs?, og med det skjedde ogs? en avl?ring. Bare et par generasjoner kom og gikk f?r ingen lenger f?lte seg s?rlig gode p? ? sy kl?r. Tidkrevende var det ogs?, og Poco Loco og Bik Bok var ikke s?rlig dyrt.

     Broen er smuldret bort og historien stort sett glemt sammen kunnskapen. Da dukker de opp, den glade amat?r lager re-design og finner mening i en digital, passivisert tilv?relse gjennom gjenoppdagelse av oppgaver for hendene annet enn ? scrolle p? en skjerm og b?re handleposen inn og s?ppelposen ut. D.I.Y. b?lgen skyller over oss. Det er en Youtube tutorial for alt. L?rlingene mine p? studio sjekker youtube f?r de sp?r om hjelp. Selvl?rte hobbyister holder dyre kurs for instagramf?lgerne sine. Er dette et resultat av doomsday prepping? Selvbergingsinstinkt satt i system. Klimaendringene er et faktum og vi har f?tt beskjed om at overforbruket m? stoppes.

     Vi har hatt selvbrygging og symesterskap, surdeig, urbant landbruk og Skappelgenser en stund allerede. Jeg observerer en vending mot denne individsentrerte, I can do it, materialbaserte, hobby-estetikken ogs? i det profesjonelle designsegmentet. Et kort oversiktsblikk p? de siste 5 ?rgangene av utstillingen ¡°Norwegian Presence¡±, et ÑDz©ÓéÀÖ¹ÙÍø_ÑDz©ptÊÖ»ú¿Í»§¶ËµÇ¼ mellom DogA, Klubben og Norwegian Crafts p? m?belmessen i Milano, gir indikasjoner p? en utvikling mot et D.I.Y.-uttrykk og en sammenblanding av kategoriene h?ndverk og design i utvalget.

     I designkatagorien stilte Stine Aas i 2018 ut en stol ¡°Frame¡± med alle indikasjoner p? masseproduserbar, industrideseignperfeksjon. I 2019 var hun tilbake med lampen ¡°Alter¡±: ¡°Alter lamps are made from a single sheet of aluminium that has been hammered against a shape to create a shade that seamlessly emerges from a flat starting point. This creates a shifting appearance inthe aluminium, introducing a human touch to the design. By altering the material by hand, an element of unpredictability is introduced, making each lamp unique.¡± fra beskrivelsen p? utstiilingshjemmesiden.

     I 2018 utgaven av utstillingen finner vi ogs? en stol, denne gangen i h?ndverkkategorien. ¡°Wood Clay Chair No.3¡± av Sigve Knutson b?rer ingen preg av det glatte, serieproduserte. Denne teksten f?lger med p? hjemmesiden til utstillingen: ¡°¡­hand-made sculptural objects intended to showcase the inherent properties of their materials and hark back to humanity¡¯s earliest relationships with materials and making.¡± Det formmessige uttrykket er tydelig organisk, tydelig drevet av materialets egen kvalitet og begrensning, som om naturen selv har formgitt objektet. Denne stolen f?les ikke designet, den har vokst frem, oppst?tt gjennom lek og eksperimentell utforsking.

     Et objekt med formmessig slektskap er i 2019 ? finne i designkategorien, Henrik ?degaard sin benk ¡°Slurp¡± har en tydelig formulert konseptuell fremgangsm?te: ¡°¡­they explore how much matter is required for an object to become a thing, and what happens when matter is left out. The objects are made only of materials that the designer had available at the time of construction, and their sizes are dictated accordingly. The knots and weaknesses in the raw material wood have determined the various holes and deformations in the final form.¡±

     H?nden er tydelig tilbake i verket. Har dette ledet til at h?ndverkeren har f?tt fornyet status som life-style coaches og guruer for lykkelige liv i balanse med naturen og ressursene rundt oss? Fra mitt st?sted ser jeg andre resultater. ?nsket og fascinasjonen av ? gj?re det selv, vise frem det uperfekte og menneskelige, et sterkt fokus p? individualisme og egenutrykk har resultert i at en h?ndverksmessig underutviklet stil har f?tt spillerom. Designstrategier som har med avl?ring, konvensjons- og tradisjons-l?shet, happy accidents og friheten i det utrenede og umiddelbare blir h?yt ansett som portaler til tettere forhold til naturen, materialene og h?nden, uten mellomledd av ekspertise og un?dig foredling.