The Kingdom of Beauty

Yanagi (f?dt 1889, d?d 1961) var en japansk kunstkritiker, filosof og grunnleggeren av Mingei-bevegelsen i Japan. Mingei betyr ¡°h?ndlaget kunst av vanlige folk¡± eller ¡°folkekunst¡± og er b?de en filosofisk teori og en fysisk samling av objekter utstilt i egne museer i Japan.

Q: What is the special quality of beauty in crafts?
A: The special quality of beauty in crafts is that it is a beauty of intimacy. Since the articles are to be lived with every day, this quality of intimacy is a natural requirement. Such beauty establishes a world of grace and feeling.
s.198

Jeg slo direkte opp i denne delen av boken hvor Yanagi g?r gjennom strukturen av hans filosofi gjennom en rekke av rett p? sak sp?rsm?l og svar. Han b?de sp?r og svarer selv for ? samle og oppsummere argumentasjonen hans. For ? skj?nne denne strukturen m? jeg nevne de ulike typene h?ndverk Yanagi organiserer alle gjenstander i:

- Folk crafts
- Artist crafts / Individual crafts
- Guild crafts
- Industrial crafts
- Aristocratic crafts
s.198

?Folk craft? oversetter til folkekunst eller brukskunst, kriteriet her er alt det skal v?re h?ndlaget, usignert og tilgjengelig i pris og mengde for folket. Nest kommer kunsth?ndverk med en mer gjennomtenkt og finurlig estetikk. Kunstnerens individuelle preg kommer f?r brukbarhet, og prisen er h?y. Det laugsorganiserte h?ndverket fra tiden rundt middelalderen er preget av kvalitetskrav og tittelbeskyttelse som sikret h?y kvalitet og regulerte priser. Et system Yanagi hevder ogs? sikrer god moral. Industriproduksjon er masseproduserte gjenstander laget med hjelp av maskiner.  Mes¨¦nst?ttet h?ndverk er h?ndverk og utsmykking laget p? bestilling av konge, kirke og velst?ende.

Det er tydelig at Soetsu Yanagi setter kategorien ?folk craft? h?yest og ganske letthendt strekker linjer mellom gode og d?rlige gjenstander. De gode produktene har karakteristikker av sannhet og skj?nnhet. Gjennom ?folk craft? finner han inngangsporter til det han beskriver som et endem?l, et slags nirvana i hans filosofi: ¡°the Kingdom of Beauty¡±. I andre kapittel av l?reboken v?r av Mads Nygaard Folkmann, Designkultur, Teoretiske Perspektiver p? Design (2018) st?ter jeg ogs?, overraskende for en nybegynner i designteori, p? en diskusjon om designepistemologi.

Q: Is there hope for revival of folk art?
A: I have not abandoned hope, but I have little hope under the existing order, for it does not recognise truth and beauty, and it is perfectly clear that from a religious, a moral, or even an economic way, the present capitalist system is untenable.
s.209

Folkemann sier:

¡°¡­man kan heller ikke sige, at de kan v?re ¡°sande¡± eller ¡°falske¡± som en absolut modsetning; de kan derimod godt i en graduering v?re ¡°gode¡± eller ¡°d?rlige¡±, afhengingt af hvor meget nyt de bringer med seg. Med det skyldes ogs?, helt enkelt, det subjektive perspektiv i udviklingen av design¡­¡±
s.48

Den oversatte utgaven av The Unknown Craftsman er introdusert av keramikeren Bernard Leach, en n?r venn og ÑDz©ÓéÀÖ¹ÙÍø_ÑDz©ptÊÖ»ú¿Í»§¶ËµÇ¼spartner for Yanagi gjennom mange ?r. I introduksjonen peker han p? et eksempel hvor de mener h?ndverk, mekanisk produksjon, design og industri har oppn?dd en akseptabel symbiose:

¡­Yanagi [...] had found in Denmark the use of a new kind of designer of furniture for contemporary life. There a bridge was thrown across the chasm that has long kept handicraftsmen and designers in industry apart. Danish architects started with practise before theory. They only came to their drawing boards after an apprenticeship in handling wood, stone, brick, etc. Therefore they embraced and understood both the hand and the machine and could and did employ both.¡±
s.96

Et annet tangeringspunkt i designteorien presentert av Nygaard Folkmann og Yanagi er ? finne i ideen om ¡°tavs viden¡± (p.55 Folkmann) M. Polanyis tacit knowledge: taus kunnskap eller erfaringsbasert kunnskap. Folkmann refererer til Donald Sch?ns bok The Reflective Practitioner (1983) og skriver:

Han [Sch?n] peger p?, at der er en type viden, der udtrykker sig igennem praksis og som en refleksionsstruktur, som man bringer ind i arbejdet, n?r man ikke presser en teori ned over praksis, men aktualiserer et eksisterende reservoir af viden i seg.
s.56

Hos Yanagi finner vi mange hjertesukk over det hjertel?se og kalde i de maskinlagde objektene vi omgir oss med.

¡°Machine-made things are children of the brain; they are not very human. The more they spread, the less the human being is needed. What seems to be a great advance is also a great step backward; the desire for the natural as opposed to the artificial surely has some basic, unchanging significance.¡±
s.108 skrevet av Yanagi i 1954

Folk art som Yanagi snakker om er en hel estetikk som ogs? rommer ritualer, hverdagsscenarioer, m?ter ? leve livet p?, samt estetiseringen av denne livsstilen. Dette b?rer med seg en japansk filosofi hvor begreper som Zen og Getemono har anerkjent verdi. I lesingen fra mitt vestlige perspektiv med en mer avstumpet f?lsomhet for objektenes egen balanse mellom det perfekte og det uperfekte, kan det v?re vanskelig ? sette seg inn i Yanagi sin Mingei filosofi. Men denne m?ten ? forst? den materielle verden har en overf?rbar verdi til v?re konsumerliv i Norge. Yanagi sitt univers er en komplett, Japansk livsstil.