Birdy Floor - Var alt bedre f?r?

Den som hos Northern.no tok avgj?relsen om ? sette lampene i produksjon igjen sier:
?- Kulturhistorien er viktig ? ta vare p?. Lampene er vakre, har betydd noe og fortjener ? leve videre. 
- Mange liker det de har sett f?r; de er gjenkjennbare produkter. De nye lampene ble lansert i en tid da man var ekstra opptatt av etterkrigsdesign. Kanskje det var derfor de traff markedet??

Denne typen retro design formidler ikke bare en hjemmef?lelse, men det skaper ogs? en spesifikk forbindelse med betrakteren. ?rsaken er trolig enkel, men ganske kraftig - det fremprovoserer nostalgif?lelse. Mye nytt er noe godt glemt gammelt, men retro design appellerer ogs? til de unge.

Bilindustrien
Hvis man s?ker ? finne ut mer om hvorfor gamle bilmodeller settes i produksjonen igjen f?r man raskt utfordringer. For noen nye bilmodeller som er laget etter gammel modell kan det virke som det bare er navnet man har videref?rt. Den opprinnelige Folkevognen var en luftkj?lt bakhjulsdrevet bil med motoren bak (kallenavn Beetle p? engelsk), mens den nye (New Beetle) er en vannkj?lt forhjulsdrevet bil med motoren foran. Utenp?liggende skjermer og samme kallenavn har de riktignok begge to, men er det nok?

Fiat 500 var opprinnelig en bakhjulsdrevet bil med motoren bak, mens den nye (New 500) er en forhjulsdrevet bil med motoren foran. Og dagens BMW Mini er vesentlig st?rre enn den lille originale Mini Morris som Issigonis designet.

Da kan man sp?rre seg: Er dette videref?ring? Hvilke elementer m? videref?res for at man skal kunne kalle det en retroutgave? Jeg har ikke det endelige svaret, men som et minimum b?r trolig enkelte karakteristiske designelementer videref?res ¨C som de utenp?liggende skjermene p? Beetle - eller som for- og baklyktene p? Ford Mustang.

Hvorfor og hvordan retro?
Som jeg tidligere har v?rt inne p? antar jeg at det opprinnelige produktets popularitet i sin samtid, ?mote? da og n?, estetisk og produksjonsteknisk kvalitet og salgsvolum er faktorer som er en del av beslutningsunderlaget for at et produkt som er designet i fortiden skal tas frem igjen. I tillegg m? investorer ha tro p? at det relanserte produktet selger tilfredsstillende.

Opphavsrett og immaterielle rettigheter
I tillegg til penger og tro p? et relansert produkt m? man ha rettigheter til det opprinnelige produktet eller designet. Rettigheter til ? produsere og markedsf?re et ?kopiprodukt? kan avtales eller kj?pes ¨C som BMW gjorde da de ville relansere Mini og kj?pte rettighetene til navnet ¨C men opphavsrett til ?ndsverk kan ikke kj?pes. Imidlertid kan innehavere av opphavsrett avtale at et produkt kan produseres mot en godtgj?relse. I norsk rett varer for eksempel vernetiden for opphavsrett i opphaverens levetid og 70 ?r etter utl?pet av opphaverens d?ds?r.¹ Markedsf?ringsloven inneholder ogs? - i ¡ì 30 - regler om produktbeskyttelse.²  
Men kopibeskyttelse av norske produkter er dessverre ikke alltid god nok. E24.no skriver: ?7 av 10 sm? og mellomstore bedrifter i Norge registrerer verken varemerke, patent eller design. Patentstyret mener norske bedrifter er naive og risikerer ? miste inntektsgrunnlaget sitt i framtiden.?³ 

• Norske bedrifter sikrer materielle verdier, blant annet gjennom forsikringer, men er langt d?rligere til ? beskytte andre rettigheter.
• Immaterielle rettigheter (IPR) omfatter patenter, varemerker, foretaksnavn, design, beskyttede betegnelser, domenenavn, forretningshemmeligheter og ?ndsverk.
• De siste ?rene har det v?rt en ?kning i tvister og konflikter knyttet til IPR. ^{4 og 5}