I v?r turbulente tid har betegnelsen ?syndebukk? f?tt fornyet aktualitet. Slik sett var det logisk at filosofen René Girards klassiske studie om fenomenet fra 1982 kom i norsk oversettelse i korona?ret 2020. En annen litter?r begivenhet har v?rt Lena Lundgrens Ekko. Et essay om algoritmer og begj?r, som vant Brageprisen i 2021. I denne Girard-inspirerte studien bruker forfatteren den klassiske myten om nymfen Ekko som forelsker seg i ynglingen Narkissos, kjent fra Ovids Metamorfoser, til ? skrive om det moderne menneskets m?te med kunstig intelligens. Girards konsept om den ?mimetiske syklus?, som fremsetter tanken om at vi mennesker i bunn og grunn lever for ? imitere andre, og derfor velger seg begj?rsmodeller, er her en del av bildet. Syndebukkmotivet kommer inn i denne syklusen fordi vi fort ender opp med ? forkaste og ford?mme figurer vi inntil nylig har forgudet.
I tillegg til disse to sakprosaverkene skal vi innom en serie fiksjonsverk. Vi skal se hvordan syndebukken er en figur som ofte dukker opp hos Ibsen, og hvordan hans rival Strindberg fremstiller seg selv om syndebukk i det selvbiografiske verket Inferno. Pensum inkluderer ogs? Drottningens juvelsmycke av Almqvist, Epp av Axel Jensen, to noveller av Torborg Nedreaas, Trollringen av Sigurd Hoel, Kong Salomon og J?rgen Hattemager av Johan Ludvig Heiberg, En ber?ttelse fr?n kusten av Birgitte Trotzig, De levendes land av Carl Fredrik Engelstad, Rita Freimanns I skyggen av Karl Johan, Sissel Lange-Nielsens B?let, som handler om korstoget mot katarene i S?r-Frankrike og Gine Cornelia Pedersens ferske novelle ?Gullkalven? fra samlingen ?tte.