Take us in, Askeladden

Det magiske talet var alts? 14km. D? er det berre for Askeladden ? plugge det inn i programmet, og la teknologien gjere resten.

Bildet kan inneholde: himmel, hjul, sykkeldekk, dekk, sykkelhjul.

Atmosf?ra kan skimtast i bakgrunnen idet Askeladden f?rer b?ten behageleg ned.

N?r atmosf?regrensa vert plugga inn vil programmet automatisk leggje p? 400km ekstra slik at astronautane v?re unng?r ? m?tte m?te p? friksjon i atmosf?ra. S? vil programmet observere dei forskjellige baneh?gdene skipet har i omlaup, plukke ut den l?gaste h?gda (periapsis) og rekne ut kor stor \(\vec{v}_{boost}\) dei treng for ? f? rett hastigheit til rett baneh?gde ur fr? denne h?gda.

Askeladden sl?r til "k?yr"-knappen til den sprikk. Han finn fram tollekniven og byrjar ? spikke ny knapp.

Brrrrrrrrrrrr ping! Klikk....tikk tikk tikk og eit tikk til, kjem det fr? datamaskina.

You are currently orbiting 1250km above sea level.

"Askeladden! Vi skal ned!" Tuslingen blir aldeles fortvila n?r han h?yrer kvar dei befinn seg.

Askeladden kl?r seg p? haka med tollekniven. "250km lenger opp... i staden for 520km lenger ned... eg trur kaaanskje at noko er feil. Men dette hadde eg sj?lvsagt tenkt p?! S? i staden for ? gjere boosten med ein gong, simulerte eg i staden heile seansa p? datamaskina!"
Askeladden smiler, tydeleg n?gd med forholdsregelen han tok.
Tuslingen ristar p? hovudet. Stakkaren la ikkje ein gong merkje til at dei ikkje hadde bevega seg.

Som Askeladden inns?g s? er det noko gale her! Men kva? Kan det kanskje vere at dei boostar p? feil stad? Dei boosta i periapsis, men bana deira er tiln?rma sirkul?r s? det skal eigentleg ikkje ha s? mykje ? seie. Dei har mest sannsynleg boosta feil veg. Hugs det vi gjekk gjennom tidlegare: for ? redusere avstanden v?r fr? planetsentrum m? vi minke r?rsleenergien, og for ? minke den m? vi redusere hastigheita. S? her har dei nok gjort det motsette og auka hastigeheita.
Askeladden blir tung i hovudet av all denne tenkinga, og set seg ned p? huk i ein krok p? skipet.

Bildet kan inneholde: organisme, gj?re, lykkelig, magenta, kunst.

 

Tuslingen kjem tuslande bort til Askeladden.
"G?r det bra, vesle?"

Plutseleg skj?nar Askeladden alt.
"Oh yes, Magnhild. I feel so good!"

Askeladden hiv seg over datamaskina si og ordnar p? hastigheita. Her er det berre ? pr?ve seg fram, tenkjer han! Han legg til eit minusteikn p? den fyrste boosten som skal f? dei lenger ned, og f?lgjer med p? resultata som kjem. Posisjonen han tek utgangspunkt i, alts? posisjonen han vil befinne seg i n?r han gjer den fyrste boosten, har hastigheita berre ein y-komponent. Han pr?ver d? fleire forskjellige hastigheitsendringar i y-retning slik som \(-200^m/_s\)\(-220^m/_s\) og \(-180^m/_s\). Kvifor akkurat desse? Det er rett og slett brre pr?ving og feiling. Medan han pr?ver ut desse hastigheitsendringane printar han ut h?gda dei vil ha over overflata gjennom omlaupet. S? set han seg ned og ventar spent p? resultata.

Dei verkar lovande.

Han kjem til slutt fram til at ein boost p? \(-190^m/_s\) er godt nok, og g?r for den. S? f?r han programmet til ? leggje inn den andre boosten, \(\vec{v}_{boost}\) som vi kom fram til tidlegare, p? eit tidspunkt der baneh?gda ligg mellom 414km og 500km.

Til slutt endar dei med ei baneh?gde p? 498.634776234969km. Kvifor s? mange desimal? Det viser seg nemleg at baneh?gda ikkje forandrar seg i omlaupet. Den er lik alle stadar... p? nanometeren!
"Snodigt" mumlar Askeladden.

Det viste seg at det var ein skrivefeil i programmet...


Etter nokre bollar med graut, ei spekep?lse, akevitt og litt opphengt julepynt fann Askeladden endeleg det gylne egget. 
Det var noko feile her og der som gjorde at den utprinta baneh?gda ga feil tal, og at dei faktiske tala s?g litt verre ut. Askeladden var litt flau og ville ikkje g? heilt inn p? det, men det hadde noko med ein liten svipptur til innsida av planeten ? gjere.

Tuslingen hadde for fyrste gong under den lange reisa trakta kaffe til Askeladden. Askeladden var s?rs takknemleg, og heiv seg over programmet med ny giv og mykje motivasjon. Resultat no var verkeleg lovande.

F?resetnadane for ? utf?re \(v_{boost}\) var no endra til ? gjelde s? fort skipet var under 414km o.h. Dette hjalp skipet til ? unng? innsida av planeten, men den nye bana var overhovudet ikkje stabil. H?gda varierte fr? 590km til 240km. Skrekkjeleg ustabilt!

L?ysinga der viste seg ? vere nedbremsingsboosten. Den som skulle f? skipet til ? falle inn mot planeten for ? kome til rett h?gd. Denne vert i staden sett til \(v_y = -150^m/_s\), og DA skal dykk sj? det vert stabilt ja! Hu og hei kvar det g?!
Bana vert no stabilisert med ei h?gde som berre varierte med om lag 25km! Fr? 400km p? det h?gaste og 375km p? det l?gaste. I s?rs god avstand fr? alt som kan forstyrre skipet i sitt omlaup!

Bildet kan inneholde: produkt, rektangel, skr?ningen, gj?re, parallell.
Ei simulering av den nye stabile bana. Her er den gr?ne sirkelen overflata p? ?tvekdal, og dei raude dottane er skipet etter visse tidsintervall.
Den nye stabile bana.

Det Askeladden kunne ha gjort for ? finne ut kor elliptisk den nye bana deira er, er ? rekne ut eksentrisiteten. Dette vert det diverre ikkje tid til.

La oss g? vidare!

Publisert 16. des. 2021 10:33 - Sist endret 16. des. 2021 23:51