On time*

I dette prosjektet utforsker vi hvordan brukeres behov kan gi grunnlag for design, og hvordan vi som designere kan finne l?sninger for ? bidra til ? oppfylle disse behovene. I henhold til ?rets tema form og funksjon munner prosjektet ut i flere skjerml?se, (fysisk) h?ndterbare prototyper som vi gjennom flere iterasjoner evaluerer og videreutvikler i samspill med brukerne v?re. 

Vi har valgt oss hobbykokker som m?lgruppe. Vi g?r gjennom problemstillinger og potensielle tilh?rende l?sninger som ang?r det ? tilberede og dele m?ltid med mennesker, og har sammen med brukerne kommet fram til en l?sning som legger opp til ? utforske nye kj?kken – med en liten gamificationtwist.

Om oss

Gruppa v?r best?r av:

  • Sondre Nordhaug Ohlsson,
  • Ragni Bj?rlykke,
  • Iver Barlinn Korvald og
  • Margrethe Breist?l Stenvaag

Vi g?r alle p? bachelorprogrammet. Vi har b?de kort og lang erfaring med tidligere studier, mer eller mindre relevante jobber, programmering og kreativt arbeid.

Gruppebilde. Fra venstre: Sondre, Ragni, Iver og Margrethe

Oppstart av prosjekt

Forunders?kelser og potensielle m?lgrupper

Vi har startet prosjektet med ? ha uforpliktende samtaler med personer flere ulike m?lgrupper. Dette gjorde vi for ? avdekke mulige behov og for ? forsikre oss om de ulike m?lgruppene faktisk kunne jobbes med. Vi ville i tillegg unders?ke n?rmere om det rett og slett ville v?re g?y ? jobbe med m?lgruppen. Vi snevret oss inn til de tre m?lgrupper som vi gjerne kunne tenke oss ? jobbe videre med: radiojournalister, kontoransatte og hobbykokker. Disse er beskrevet n?rmere nedenfor.

Radiojournalister

Radiojournalist snakker inn i mikrofon i studio.

Vi synes denne m?lgruppen virker interessant ? jobbe med ettersom det oppst?r mange sm?problemer for journalister og teknikere p? f.eks. Radio Nova som vi ?nsker ? utforske potensielle l?sninger p?. Flere p? gruppa har i tillegg stor interesse for lydteknikk. Vi ser for oss at en Arduino kan ha stor nytte i et prosjekt med denne m?lgruppen.

Kontoransatte

Kontoransatt med ryggen mot kamera ser p? en skjerm.

P? kontoret st?ter mange mennesker p? ulike utfordringer som ang?r for eksempel ergonomi, st?y, mangel p? fellesskap, konflikter, koffeinbehov, behov for ? lage seg en god lunsj. Kontoret er for mange et annet hjem, hvilket gj?r det viktig ? ha det godt. Vi synes denne m?lgruppen er spennende ettersom mulighetsrommet her er s? stort!

Hobbykokker

To personer st?r tilbereder mat av r?varer

Mat er digg. Mat er nice. Mat er heftig.

Matlaging kan bidra til ? skape en sosial arena. Det er etter v?rt inntrykk iboende i et menneske ? tilberede mat, samles rundt et bord og nyte m?ltidet i fellesskap. Det finnes allerede et hav av duppedingser som p?st?r at de gj?r matlaging mer effektivt – men det er ikke dette vi vil utforske. Vi vil heller fokusere p? mulighetene til ? heve hele opplevelsen rundt m?ltid.

Observasjon av radiojournalister/-teknikere

Som en forunders?kelse ville vi utf?re en uformell observasjon av radiojournaliste.r Vi fikk m?te opp i Radio Novas lokales og observere en live-sending en mandags formiddag. Det var tre radiojournalister og én tekniker i arbeid. Vi hilste p? dem i forkant, fikk v?re i selve studioet under sendingen fram til f?rste pause og observerte dem deretter utenfra.

Vi oppdaget flere mulige temaer ? jobbe med, som for eksempel kommunikasjon mellom journalist og tekniker og hjelpemidler til ? holde styr p? /oversikt over tiden til disposisjon. Vi har god tilgang p? m?lgruppen gjennom semesteret, og vil benytte oss av disse dersom det blir n?dvendig.

Vi endte ikke opp med ? jobbe med radiojournalister, men fant det likevel ? utforsket m?lgruppen litt mer. Radiojournalister ville v?rt en god backup i tilfelle vi av ulike grunner som sykdom, pandemi eller andre uforutsette hendelser skulle bli n?dt til ? bytte m?lgruppe midt i prosjektet.

Det ene tekniske rommet hos Radio Nova

Valg av m?lgruppe og brukere

Hobbykokker

Etter innledende intervjuer, tilbakemelding fra gruppel?rere og en uformell intern avstemning endte vi opp med hobbykokker som m?lgruppe. Mens kontorarbeidere og radiojournalister har mer konkrete f?ringer for hva de inneb?rer som m?lgrupper, er hobbykokker vanskeligere ? definere. Er hobbykokker hvem som helst som lager mat p? kj?kkenet? Er hobbykokker kun de som bruker flere tusen kroner p? ekstravagante produkter?

Dette skapte diskusjon i gruppen ettersom vi hadde ulike bakgrunner og ulike oppfatninger for hva som g?r under begrepet hobbykokk. Til slutt gikk vi for ? definere m?lgruppen n?rmere med f?lgende kriterier:

  • Alder 25–29 ?r
  • Mennesker med s?rlig interesse for god mat, men som ikke har noe profesjonelt forhold til det
  • Etablerte mennesker som ikke n?dvendigvis m? tenke p? ?konomi i like stor grad som f.eks. studenter n?r de skal velge mat

Hovedbrukerne v?re gjennom hele prosjektet er et kj?restepar i Oslo p? 26 og 28 ?r. De er ferdigutdannede, jobber fulltid med IT-sikkerhet og personvern og har stor interesse for god mat, ulike kj?kken og er blant annet veldig glade i ? utforske nye smaksopplevelser.

Fremdriftsplan

Bildet kan inneholde: h?nd, h?ndskrift, gj?re, linje, musikk.

Pilotintervju

Vi utf?rte innledningsvis et semistrukturert pilotintervju med hensikt om ? finne ut hvordan vi skulle strukturere hovedintervjuet med hovedbrukerne. Dette fikk vi stor nytte av. Vi oppdaget flere eksempler for sp?rsm?l og formuleringer som kunne "l?se" brukerne i enkelte tankem?nstre, og klarte ? identifisere hvordan vi skulle unng? ? bli for énsporede. Med dette som grunnlag fikk vi utarbeidet b?de en god intervjuplan og -guide for hovedintervjuet.

Hovedintervju

Vi la opp intervjuet med en viss kronologi, det vil si starte med ? snakke om forberedelser til matlaging, s? selve matlagingen, og til sist om n?r maten er blitt servert.

Ettersom vi hadde opparbeidet oss en del kunnskap fra de tidligere metodene/datainnsamlingene, kunne vi f?lge opp med mer konkrete og spesifikke sp?rsm?l. Det er ikke alltid like lett ? forutse hvor mye brukerne kommer til ? prate, derfor hadde vi noen temaer vi ?nsket ? g? gjennom. For ? hindre en altfor formell stemning under intervjuene, s?rget vi under formulering av sp?rsm?lene for at de skulle v?re av muntlig karakter. Vi ville ogs? forberede sp?rsm?lene godt p? forh?nd for ? kunne redusere mengden ledende og double-barreled sp?rsm?l.

Kopper og penn p? et spisebord
Iver og intervjuobjekter rundt et spisebord. Kopper, laptop, ark p? bordet.

Etter hovedintervjuet ga vi oss selv i oppgave ? h?re gjennom intervjuet og notere hver for oss. Deretter hadde vi et m?te i prosjektgruppa hvor vi lyttet til lydopptaket sammen diskuterte. Her noterte vi nyttige tidspunkt for transkribering og senere koding og identifiserte tydelige utfordringer, behov og ?nsker hos brukerne. Vi brukte dette som grunnlag for f?rste dag i workshopen.

Workshop

For ? komme ordentlig i gang med analyse- og formgivingsdelen av prosjektarbeidet avholdt vi en todagers workshop hvor vi diskuterte, tok notater, lagde affinity diagrams og utf?rte andre brainstormingsoppgaver.

Den f?rste heldags?kten ble brukt til ? bearbeide og bygge videre p? informasjonen vi samlet inn under de innledende unders?kelsene og hovedintervjuet. M?let var ? finne behov eller problemstillinger vi kunne arbeide videre med. Intervjuet var innom flere forskjellige temaer, s? derfor gjorde vi en ?pen koding av transkripsjonen for ? finne og kategorisere temaer og sammenhenger. 

Temaene ble brukt som utgangspunkt for ? analysere transkripsjonen i fellesskap ved hjelp av Affinity Diagram hvor vi ogs? eksperimenterte med ? lage nye kategorier ? dele inn dataen i. Vi landet p? tre behov ? utforske videre:

  • Behov for fellesskap
  • Behov for utforsking
  • Behov for bedre tid
Iver, Margrethe og Ragni arbeider

M?ter ? angripe problemene p?

Til disse behovene utarbeidet vi seks mulige (l?snings-)tiln?rminger. Disse er spill, presentasjon, utforskning, stemning, velkomst, og kommunikasjon.

Videre dr?ftet vi ideer rundt disse tiln?rmingene og kom fram til 17 ulike ideer. Som ofte kjent i design, befant vi oss i ?the fuzzy front end? hvor vi pr?vde ? finne alle mulige l?sninger til problemene. I starten ans? vi det som viktig ? holde mulighetsrommet ?pent og ikke sette noen begrensninger for hva som kunne v?re potensielle l?sninger.

Vi valgte ? ikke inkludere brukerne i denne f?rste idémyldringen for ? gi brukerne noen knagger ? bygge videre p?, slik at de ikke skulle st? helt p? bar bakke n?r vi skulle involvere dem igjen. P? dette punktet trengte vi flere innspill fra brukerne for ? vite hvilken vei vi skulle ta videre, s? vi inviterte brukerne til ? delta p? workshopens dag to.

En post-it-lapp med teksten: Ikke r?l
Tavle full av post-it-lapper
N?rbilde av post-it-lapper med ideer

Samarbeid med brukerne

Vi inviterte brukerne til ? delta p? dag to av workshopen. Workshopen startet med at vi kort presenterte v?re funn s? langt (presentasjon (PDF)). Deretter gikk vi sammen gjennom ideene vi hadde utarbeidet. Enten videreutviklet eller forkastet vi dem, eller s? kom vi p? helt nye ideer som kunne bidra til ? oppfylle behovene vi hadde funnet hos brukerne. Vi fikk snevret inn l?sningsmulighetene til tre tiln?rminger: ideer til matlaging, kommunikasjon og utforskning.

Vi fortsatte idémyldringen med brukerne, tok noen harde valg og fikk snevret oss inn til en kortere liste med ideer. Med grunnlag i tilbakemeldingene fra brukerne endte vi opp med ? g? videre med ideer under utforskning. Her dukket det opp enda flere nye ideer fra brukerne, og vi satt alle rundt samme bord og skisserte hvordan vi s? for oss de ulike ideene for h?nd sammen. Med nye ideer og nye innspill fra brukerne kom vi fram til nye former og konsepter vi hadde lyst til ? jobbe videre med. Brukerne hadde tydelig uttrykt at de ikke ?nsket noe ?r?l? og noe som var et forstyrrende element hjemme hos dem. Dette fikk oss til ? m?tte komme p? former og konsepter som blandet seg naturlig inn i deres hjem. Da eksperimenterte vi for eksempel med former som hadde mykere kanter for ? hindre et spisst og hardt uttrykk.

Gruppa og brukerne arbeider med skisser ved et bord
Margrethe klipper ut et kontinent av et papirark
En tegning av et kart

Prototype(r)

Vi utforsket mange tiln?rminger og formkonsepter. De tre vi brukte mest tid p? ? utvikle og teste var formkonseptene globus, flaggtavle og verdenskart.

Bildet kan inneholde: motorkj?ret?y, hjelm, font, gass, sirkel.
Bildet kan inneholde: produkt, duppeditt, kommunikasjonsenhet, font, materiell egenskap.
Bildet kan inneholde: gass, v?ske, bildesign, maskin.
Bildet kan inneholde: hvit, verden, duppeditt, flatskjerm, dataskjermtilbeh?r.

Brukerevalueringer

Vi evaluerte prototypene v?re i flere iterasjoner for ? vurdere og teste blant annet "look and feel" og funksjonalitet.

Bruker tester digital prototype

Dinspiration

Bilde av endelig prototype, kart med Afrikas land

Prototypen vi har utviklet skal v?re med ? hjelpe brukerne v?re med utforskningen i matveien. Dinspiration er et kart som velger et helt tilfeldig land ved hjelp av tre knapper som lar deg; skru av og p? kartet, velge et nytt land, velge landet som dukket opp eller avsl? landet som dukket opp.

Ved hjelp av Arduino kunne vi heve opplevelsen og spenningen rundt utforskning av matopplevelser. Arduino hjalp til med ? kommunisere til brukerne ved hjelp av lys og lyd til et ellers helt anonymt kart. Brukerne kunne bare sett p? et kart og valgt seg ut et land, men med Dinspiration legger den opp til spenning med ? ikke vite og velge et land brukerne ellers aldri ville valgt selv. Dinspiration holder ogs? styr p? alle land du har gjennomf?rt, noe som kan bidra til ? motivere brukerne til ? utforske mer. Prototypen har et grensesnitt som inviterer til b?de manipulerende og instruerende interaksjon.

*med betimelig forbehold om at gruppenavnet ikke har noen som helst relevans for prosjektet

**der hvor innhold p? denne siden er identisk med innhold i prosjektrapporten, er det innholdet p? siden som er hentet fra prosjektrapporten og ikke motsatt vei.