FAQ

Husk at GPT-4 svarer minst like bra (stort sett bedre) p? alle sp?rsm?l om mekatronikk som ikke er IN1080 spesifikke :)

• Hviken komponent er fototransistoren i kittet?

  • Arduino har vistnok levert litt forskjellige versjoner her, men i ?rets kit ser den slik ut, har to ben og er flat p? toppen. Bare sp?r GTP om hvordan koble opp. Har man et gammet kit kan man ogs? bruke en fotoresistor

• Jeg fikk ikke godkjent video-innleveringen hva er kravene?

  • Typisk problem er at kode p? PC skjerm ofte ikke er tydelig p? videoen, men n? har vi oppdatert spesifikasjonene for video-innlevering

• Hvordan fungerer egentlig en kondensator?

  • I IN1080 g?r vi ikke dypt ned i fysikken bak kondensatorer og elektrisk str?m, men bruker metaforer og analogier for ? skape en ide/tankemodell av hvordan det fungererer. Slike tankemodeller sammen med matematiske modeller/ligninger gj?r oss i stand til ? designe og analysere de systemene vi jobber med. I denne filmen  representerer de spenning med kraft (force) og h?yde p? ledninger i en krets. Man kan tenke seg at elektronene, representert ved sm? kuler, tenger tid for ? slippe gjennom motstanden/lampen i kretsen n?r de kobler lampen til kondensatoren.
  •  

• N?r man bruker GPT-4 til ? lage kode kan man fort ende opp med ? gj?re obligene p? en slik m?te at ting fungerer uten at man forst?r hvorfor. Hvordan forholde seg til dette?

  • Ja, det er en mulighet som man i dag m? forholde seg til. I kurset samler vi teorien fra obligene i regne?velsene der den blir g?tt i gjennom i fellesskap. Vi vil ogs? vise l?sningsforslag p? obligene og diskutere disse der. Husk ogs? ? aktivt be GPT-4 om ? forklare de kommandoene/kodelinjene dere ikke forst?r. Ofte f?r dere da forklaringer som er vel s? gode som det en l?rer kan gi. Det eneste som ikke virker bra i dag er ? be GPT-4 om ? skissere eller lage figurer som kan komplementere forklaringene. Slike figurer eller skisser blir vanligvis feil. Etter p?ske vil ogs? forelesnignene i st?rre grad forklare obligene, b?de de som kommer og de som har v?rt.

• I en del sammenhenger brukes begrepene signal inn og signal ut, hva menes med inn/ut?

  • Vi pr?ver ? konsekvent tenke inn/ut av Arduino. Alts? inn/ut sett fra Arduinos side.

• Hvordan er hullene i bread boardet / br?dbrettet koblet sammen p? undersiden?

  • Man kan stikke inn ledninger og m?le dette med multimeteret hvis man er i tvil, men her er et bilde som viser undersiden

• N?r man regner p? str?m og spenning i en krets, er det vilk?rlig hvor i kretsen man starter ? regne?

  • Ja, elektronene beveger seg alltid samtidig gjennom hele kretsen. Det er ikke slik at de begynner ? bevege seg i en ende og etter en stund vil de bevege seg i den andre enden. Hvis man ser p? denne animasjonen (her ser de p? positive ladningsb?rere) s? f?r man et inntrykk av situasjonen

• Vil ohms lov alltid gjelde for en motstand?

  • Ja for en fast motstand av den typen som dere har i Arduino settet, vil ohms lov alltid gjelde. Merk at det ogs? fins sensorer som oppf?rer seg som en fast motstand, men der motstandsverdien er avhengig av det som sensoren m?ler. Det er ogs? greit ? vite at motstandsverdien p? en vanlig fast motstand er noe avhengig av temperaturen.

• Hvor stort samsvar er det mellom innholdet i ?rets obliger og ?rets eksamen?

  • Hovedm?let med obligene er ? gi "knagger" ? henge teorien p? slik at man lettere husker og forst?r vitsen med teorien. Her ?nsker vi ? gi mange praktiske eksempler som illustrerer hvordan teorien blir brukt for ? realisere mekatroniske system. I ?r vil forelesningne i siste halvdel av kurset blir mer rettet mot innholdet i obligene, og p? den m?ten vil vi ogs? kunne rette eksamen mer mot temaene i obligene, da pensum er basert p? hva som er forelest. 

• M? man koble en motstand i serie med et potensiometer for ? kunne bruke det?

  • Nei, ikke n?dvendigvis. Et potensiometer kan i seg selv sees p? som en seriekobling av to motstander, eller en spenningsdeler slik som illustrert i denne figuren. Her er en grundig forklaring

• M? man alltid koble en motstand i serie med en LED hvis LEDen skal kobles til en Arduino utgang.

  • Ja. Hvis ikke ?delegger man Arduinos utgang. Str?mmen i en LED eller en diode er eksponentielt avhenging av spenningen over den. og ved ca 2V over den er str?mmen rundt 20mA, som n?rmer seg det en LED maksimalt t?ler. Kobler man 5V over den vil str?mmen bli ekstremt stor, og for Arduinos del kan det sees p? som en kortslutning av utgangen. N?r man kobler inn en seriemotstand med rett verdi vil det begrense og regulere str?mmen. Hvis man som en forenkling antar a spenningen over LEDen er 2V ved 20mA, kan man bruke Ohms lov til ? finne rett verdi p? seriemotstanden. Det fins ogs? LEDs som har innebygd seriemotstand, men ikke i Arduino settet.