Pannekaka DET VAR ein gong ei kone som hadde sju svoltne ungar , og dei steikte ho pannekaker til . Det var r?mj?lks-kake . Ho l?g i panna og este seg s? tjukk og god , og ungane stod omkring , og gamlefar sat og s?g p?. ? , la meg f? litt pannekake , mor , eg er s? svolten , sa den eine ungen. ? kj?re deg , sa den andre. ? kj?re , vene deg , sa den tredje. ? kj?re , vene , snille deg , sa den fjerde. ? kj?re , vakre , vene , snille deg , sa den femte. ? kj?re , vakre , vene , gode , snille deg , sa den sjette. ? kj?re , vakre , vene , gode , snille , s?te deg , sa den sjuande , og s? bad dei om pannekake alle saman , den eine vakrare enn den andre , for dei var s? svoltne og snille. Ja , barna mine , vent no berre til ho vender seg , sa ho til eg f?r vendt ho , skulle ho sagt s? skal de f? pannekake alle saman . Sj? berre kor tjukk og veln?gd ho ligg der. D? pannekaka h?yrde dette , blei ho redd , og rett som det var , s? vende ho seg av seg sj?lv og ville ut av panna , men ho fall ned att p? den andre sida . D? ho hadde steikt seg litt p? den sida ogs? s? ho blei fastare , spratt ho ut p? golvet og trilla av stad som eit hjul ut gjennom d?ra og bortetter vegen. Hei , d?! Kona etter det fortaste ho kunne , med panna i den eine handa og sleiva i den andre og barna etter ho igjen , og gamlefar hinkande etter til slutt. Hei , vil du vente! Knip ho , ta ho , hei d?! skreik dei i munnen p? kvarandre og skulle ta ho p? spranget og fange ho att . Men pannekaka trilla og trilla , og rett som det var , var ho s? langt unna at dei ikkje kunne sj? ho , for pannekaka var flinkare til ? kome seg fram enn alle dei som var til beins . D? ho hadde trilla ei stund , m?tte ho ein mann. God dag , pannekake , sa mannen. Gud signe , mann brann , sa pannekaka. Kj?re pannekaka , trill ikkje s? fort , vent litt og la meg f? ete deg , sa mannen. N?r eg har g?tt fr? kone krone , gamlefaren og sju skrikarungar , s? kan eg vel g? fr? deg , mann brann , sa pannekaka , og trilla og trilla til ho m?tte ein h?ne. God dag , pannekake , sa h?na. God dag , h?ne p?ne , sa pannekaka. Kj?re pannekake , trill ikkje s? fort , vent litt og la meg f? ete deg , sa h?na. N?r eg har g?tt fr? kone krone , gamlefaren , sju skrikarungar og mann brann , s? kan eg vel g? fr? deg , h?ne p?ne , sa pannekaka og trilla som eit hjul bortetter vegen . S? m?tte ho ein hane. God dag , pannekake , sa hanen. God dag , hane pane , sa pannekaka. Kj?re pannekake , trill ikkje s? fort , vent litt og la meg f? ete deg , sa hanen. N?r eg har g?tt fr? kone krone , gamlefaren , sju skrikarungar , fr? mann brann og h?ne p?ne , s? kan eg vel g? fr? deg , hane pane , sa pannekaka , og la til ? trille og trille det fortaste det orka . D? ho hadde trilla ei lang stund , m?tte ho ei and. God dag , pannekake , sa anda. God dag , ande vande , sa pannekaka. Kj?re pannekake , trill ikkje s? fort , vent litt og la meg f? ete deg , sa anda. N?r eg har g?tt fr? kone krone , gamlefaren , sju skrikarungen , fr? mann brann , h?ne p?ne og hane pane , s? kan eg vel g? fr? deg , ande vande , sa pannekaka , og tok til ? trille og trille det fortaste det orka . D? ho hadde trilla ei lang , lang stund , m?tte ho ei g?s. God dag , pannekake , sa g?sa. God dag , g?se v?se , sa pannekaka. Kj?re pannekake , trill ikkje s? fort , vent litt og la meg f? ete deg , sa g?sa. N?r eg har g?tt fr? kone krone , gamlefaren , sju skrikarungar , fr? mann brann , h?ne p?ne , hane pane og fr? ande vande , s? kan eg vel g? fr? deg , g?se v?se , sa pannekaka , og trilla av stad att. D? ho hadde trilla ei lang , lang stund att , s? m?tte ho ein gasse. God dag , pannekake , sa gassen. God dag , gasse vasse , sa pannekaka. Kj?re pannekake , trill ikkje s? fort , vent litt og la meg f? ete deg , sa gassen. N?r eg har g?tt fr? kone krone , gamlefaren , sju skrikarungar , fr? mann brann , h?ne p?ne , hane pane , ande vande og fr? g?se v?se , s? kan eg vel g? fr? deg , gasse vasse , sa pannekaka , og tok til ? trille og trille , det fortaste det orka. D? ho hadde trilla ei lang , lang stund , s? m?tte ho ein gris. God dag , pannekake , sa grisen. N?ff-koff! sa grisen . God dag , gylte grisesylte , sa pannekaka , og la til ? trille og trille , det fortaste det orka . Nei , vent litt , sa grisen , du treng ikkje til ? br?fly slik , vi to kan d? g? i mak og sl? f?lge over skogen; det skal ikkje vere heilt trygt der , sa han . Det syntest pannekaka det kunne vere noko i , og s? gjorde dei det . Men d? dei hadde g?tt ei stund , kom dei til ein bekk . Grisen flaut p? flesket , det var inga sak for han , men pannekaka kunne ikkje komme over. Set deg p? trynet mitt , sa grisen , s? skal eg frakte deg over , sa han Pannekaka gjorde det. N?ff-koff! sa grisen og tok pannekaka i 谷in jafs . Og d? pannekaka ikkje kom lenger , er ikkje regla lenger heller. Sm?gutane som trefte trolla p? Hedalsskogen P? ein plass oppi V?g? i Gudbrandsdalen budde ein gong i gamle dagar eit par fattige folk . Dei hadde mange barn , og to av s?nene , som var om lag halvvaksne , m?tte st?tt reke omkring p? bygda og tigge . Derfor var dei vel kjende med alle vegar og stigar , og dei visste ogs? beinvegen til Hedalen. Ein gong ville dei g? dit . Men dei hadde h?yrt at nokre falkefangarar hadde bygt seg ei hytte ved M?la . Der ville dei g? innom med det same og sj? fuglane og korleis folka fanga dei , og derfor tok dei beinvegen over Langmyrane . Men det lei alt s? langt p? hausten at budeiene hadde reist heim fr? setrene , og derfor kunne dei ingen stad f? hus , og ikkje mat heller . Dei m?tte d? halde ved vegen til Hedalen , men vegen var berre ei grunn r?k. D? m?rket kom p? dei , tapte dei r?ka og fann ikkje fuglefangarhytta heller , og f?r dei visste ordet av det , var dei midt i tjukkaste Bj?lstadskogen . D? dei skj?nte at dei ikkje kunne komme fram , gav dei seg til ? kviste bar , gjorde opp varme , og bygde seg ei barhytte , for dei hadde med vesle?ksa . Og s? reiv dei opp lyng og mose som dei laga eit leie av . Ei stund etter at dei hadde lagt seg , fekk dei h?yre nokon som sn?fta og v那ra sterkt. Gutane la ?yret til og lydde vel etter om det skulle vere dyr eller skogtroll dei h?yrde . Men s? drog det v那ret enda sterkare og sa: Det luktar manneblod her! S? h?yrde dei nokon steig s? tungt at jorda skalv , og s? kunne dei vite at trolla var ute. Hjelpe oss , kva skal vi gjere no? sa den yngste guten til bror sin. ? , du f?r bli st?ande under fura der du st?r og vere ferdig til ? ta posane og stryke din kos n?r du ser dei kjem , s? skal eg ta vesle?ksa , sa den andre. I det same s?g dei trolla komme settande , og dei var s? store og digre at hovuda p? dei var jamh?ge med furutoppane . Men dei hadde berre eitt auge saman alle tre , og det skifta dei til ? bruke . Dei hadde eit hol i panna som dei la det i , og styrte det med handa. Han som gjekk f?re , m?tte ha det , og dei andre gjekk etter og heldt seg i den f?rste. Legg p? sprang! sa den eldste av gutane . Men fly ikkje for langt f?r du ser korleis det g?r . Sidan dei har auget s? h?gt , har dei vondt for ? sj? meg n?r eg kjem bak dei. Ja , broren rende f?re , og trolla drog etter . Imens kom den eldste guten bak dei og hogg til det bakarste trollet i fotleddet s? trollet slo opp eit f?lsleg skrik , og det f?rste blei s? skremt at det skvatt og sleppte auget . Guten var ikkje sein til ? snappe det . Det var st?rre enn om ein hadde lagt i hop to pottesk?ler , og s? klart var det , at enda det var fullm?rk natt blei det som lyse dagen n?r han s?g gjennom det. D? trolla merka at han hadde tatt fr? dei auget og at han hadde gjort skade p? ein av dei , tok dei til ? true med alt det vonde som fanst om han ikkje straks p? timen gav dei att auget. Eg er ikkje redd for troll og truslar , sa guten . No har eg tre auge aleine , og de tre har ikkje noko , og enda m? to bere den tredje. F?r vi ikkje auget v?rt att p? timen , skal du bli til stokk og stein! skreik trolla. Men guten meinte det gjekk s? fort; han var ikkje redd verken for skryt eller trollskap , sa han , og fekk han ikkje vere i fred , skulle han hogge til dei alle tre s? dei skulle komme til ? krabbe langs bakken som kryp og krek. D? trolla h?yrde dette , blei dei redde og tok til ? gi gode ord. Dei bad noks? vakkert at han ville gi dei att auget , s? skulle han f? b?de gull og s?lv og alt han ville ha . Ja , det syntest guten var noks? bra , men han ville ha gullet og s?lvet f?rst , og s? sa han at dersom ein av dei ville g? heim og hente s? mykje gull og s?lv at han og broren fekk posane sine fulle , og gi dei to gode st?lbogar attp? , s? skulle dei f? auget . Men til d? ville han ha det. Trolla bar seg ille og sa at ingen av dei kunne g? n?r dei ikkje hadde auget ? sj? med . Men s? gav ein av dei seg til ? skrike p? kjerringa , for dei hadde 谷i kjerring i hop alle tre ogs? . Etter ei stund svarte det i ein fjelltopp langt nordp? . S? sa trolla at ho skulle komme med to st?lbogar og to spann fulle av gull og s?lv , og det varte d? ikkje lenge f?r ho var der . D? ho s? fekk h?yre korleis det var g?tt til , tok ho ogs? til ? true med trollskap. Men trolla blei redde og bad ho skulle ta seg i vare for den vesle vepsen , ho kunne ikkje vere sikker for at han tok auget hennar ogs? . S? kasta ho spanna og gullet og s?lvet og bogane til dei , og strauk heim i fjelltoppen med trolla , og sidan den tida har ingen h?yrt at trolla har g?tt p? Hedalsskogen og lukta etter manneblod. Austanfor sol og vestanfor m?ne DET VAR ein gong ein fattig husmann som hadde stua full av barn og ikkje stort ? gi dei , verken av mat eller klede . Vakre var dei alle , men den vakraste var den yngste dottera , som var s? vakker at det ikkje var m?te p? det. S? var det ein torsdagskveld seint om hausten . Det var stygt v那r ute og f?lt m?rkt , og regne og bl?se gjorde det s? det knaka i veggane . Dei sat omkring peisen og hadde noko ? stelle med alle saman . Rett som det var , s? banka det tre gongar p? ruta . Mannen gjekk ut og skulle sj? kva som var p? ferde , og d? han kom ut , stod det ein stor , stor kvitebj?rn der. God kveld du! sa kvitebj?rnen. God kveld! sa mannen. Vil du gi meg den yngste dottera di , skal eg gjere deg liks? rik som du no er fattig , sa han. Ja , mannen syntest det var noks? gildt at han skulle bli s? rik , men han syntest han m?tte snakke med dottera f?rst . Han gjekk inn og sa at ute var det var ein stor kvitebj?rn som lovde han skulle gjere dei rike n?r han berre kunne f? ho . Ho sa nei og ville n?dig , og s? gjekk mannen ut att og blei forlikt med kvitebj?rnen om at han skulle komme att neste torsdagskvelden og hente svar. Imens gav dei dottera verken rist eller ro , dei snakka og las opp for ho om all rikdommen dei skulle komme til og om kor godt ho skulle ha det sj?lv . Til sist gav ho seg d? . Ho vaska seg og stelte i stand fillene sine , pynta seg s? godt ho kunne , og heldt seg reiseferdig . Det var ikkje stort ho skulle ha med heller. Neste torsdagskveld kom kvitebj?rnen og skulle hente ho . Ho sette seg p? ryggen av han med bylten sin , og s? bar det av stad. D? dei hadde komme eit godt stykke p? vegen , sa kvitebj?rnen: Er du redd? Nei , det var ho d? ikkje. Ja , hald deg berre godt fast i ragget mitt , s? har det ingen fare heller , sa han. Ho rei og ho rei , og langt om lenge kom dei til eit stort fjell. Der banka kvitebj?rnen p? , og s? gjekk det opp ein port , og dei kom inn i eit slott . Det var lys i alle rom , og det skein b?de av gull og s?lv , og s? var der ein stor sal , som det stod eit dekt bord i , og det s? gromt at du ikkje kan tru kor gromt det var . S? gav kvitebj?rnen ho ei s?lvklokke . N?r det var noko ho ville , skulle ho berre ringe p? han , s? fekk ho det . Ja , d? ho hadde ete , og det lei p? kvelden , blei ho s?vnig etter reisa , og syntest ho kunne ha lyst til ? legge seg . S? ringte ho med klokka , og ho hadde ikkje tatt i klokka f?r ho kom inn i eit kammers der det stod ei oppreidd seng , s? herleg som nokon ville ligge i , b?de med silkedyner og omheng og gullfrynser . Alt som var der , var av gull og s?lv . Men d? ho hadde lagt seg og sl?kt lyset , kom det inn eit menneske og la seg med ho . Det var kvitebj?rnen som kasta hamen av seg om natta . Men ho fekk aldri sj? han , for alltid kom han etter at ho hadde sl?kt lyset , og f?r det var lyst om morgonen , var han borte att. Det gjekk b?de godt og vel ei stund , men s? tok ho til ? bli s? stille og s?rgmodig , for ho gjekk der s? aleine heile dagen og stunda heim til foreldra og syskena sine . D? kvitebj?rnen spurde kva det var som feilte ho , sa ho at det var s? stussleg der , ho gjekk der s? aleine og stunda heim til foreldra og syskena sine , og det var fordi ho ikkje kunne komme til dei at ho gjekk og s?rgde s? . Det kan det nok bli r?d med , sa kvitebj?rnen . Men du skal love meg at du ikkje taler med mor di aleine , men berre n?r dei andre h?yrer p? . For ho tar deg ved handa , sa han , og vil ha deg inn i eit kammers og tale aleine med deg . Men det m? du slett ikkje gjere , elles gjer du oss ulykkelege begge to. Ein s?ndag kom kvitebj?rnen og sa at no kunne dei reise til foreldra hennar . Ja , dei reiste , ho sat p? ryggen hans , og det gjekk b?de langt og lenge . Til sist kom dei til ein stor kvit gard . Der sprang syskena hennar ute og leika seg , og det var s? vakkert at det var ei lyst ? sj? det . Der bur foreldra dine , sa kvitebj?rnen , men gl?ym ikkje det eg har sagt deg , elles gjer du b?de deg og meg ulykkelege . Nei , det skulle ho nok ikkje gl?yme , og d? ho var kommen dit , s? snudde kvitebj?rnen om att , han. Det var slik glede d? ho kom inn til foreldra at det ikkje var m?te p? det . Dei syntest dei kunne ikkje fulltakke ho for det ho hadde gjort for dei; no hadde dei begge det s? godt , og alle spurde ho korleis ho hadde det der ho var . Ho hadde det b?de godt og vel , og hadde alt ho kunne ?nske seg , sa ho , og resten fekk dei ikkje heilt greie p?. Men s? om ettermiddagen d? dei hadde ete til middag , gjekk det som kvitebj?rnen hadde sagt: mora ville tale med ho aleine inne i kammerset . Men ho mintest det kvitebj?rnen hadde sagt , og ville ikkje p? nokon m?te . Det vi har ? snakke om , sa ho , det kan vi alltid snakke om . Men korleis det gjekk eller ikkje , s? fekk d? mora overtalt ho til sist , og s? m?tte ho seie korleis ho hadde det. Ho sa d? at det alltid kom eit menneske og la seg med ho n?r ho hadde sl?kt lyset om kvelden . Han fekk ho aldri sj? , for han var alltid borte f?r det blei lyst om morgonen . Det gjekk ho og s?rgde over , for ho syntest ho ville s? gjerne sj? han , og om dagen gjekk ho der aleine og hadde det s? stussleg. Huff , det kan gjerne vere eit troll du ligg med , sa mora , men no skal eg l?re deg ei r?d s? du skal f? sj? han: Du skal f? ein lysestubb av meg . Han kan du ta med deg i barmen . Lys s? p? karen n?r han s?v , men akt deg vel s? du ikkje dryper talg p? han. Ja , ho tok lyset og g?ymde det i barmen , og om kvelden kom kvitebj?rnen og henta ho. D? dei hadde komme eit stykke p? vegen , spurde kvitebj?rnen om det ikkje var g?tt s? som han hadde sagt. Jo , det kunne ho ikkje nekte for. Ja har du lydt etter r?da fr? mor di , s? har du gjort oss begge ulykkelege , og s? er det over mellom oss , sa han. Nei , det hadde ho no slett ikkje. D? ho s? var kommen heim og hadde lagt seg , gjekk det som det pleidde: det kom eit menneske og la seg med ho . Men d? det lei utp? natta og ho h?yrde han sov , stod ho opp og slo varme , tende i lyset og lyste p? han . D? s?g ho det var den vakraste prinsen ein kunne sj? , og ho blei s? glad i han at ho syntest ho ikkje kunne leve om ho ikkje fekk kyst han straks p? augeblinken . Det gjorde ho ogs? , men med det same drypte ho tre heite talgdropar p? skjorta hans s? han vakna. ? , kva har du gjort no? sa han . No har du gjort oss ulykkelege begge to . Hadde du berre heldt ut ?ret , s? hadde eg vore frelst. For eg har ein stemor som har trolla meg s? eg er kvitebj?rn om dagen og menneske om natta . Men no er det ute mellom oss , no m? eg reise fr? deg til ho . Ho bur i eit slott som ligg austanfor sol og vestanfor m?ne , og der er det ei prinsesse med ein nase som er tre alen lang . Ho skal eg ha no. Ho gret og bar seg , men det var ikkje noko ? gjere med det , han m?tte reise . S? spurde ho om ho d? ikkje kunne f? vere med. Nei , det bar aldri til. Kan du seie meg vegen , s? skal eg leite deg opp . Det kan eg vel f? lov til? sa ho. Ja , det kunne ho . Men det var ingen veg dit , det l?g austanfor sol og vestanfor m?ne det , og dit fann ho aldri fram. Om morgonen d? ho vakna , var b?de prinsen og slottet borte . Ho l?g p? ein liten gr?n flekk midt inni m?rke , tette skogen , og ved sida av ho l?g den same fillebylten som ho hadde hatt med seg heimanfr? . D? ho no hadde gnidd s?vnen av auga sine og grete seg tr?ytt , gav ho seg p? vegen , og s? gjekk ho i mange , mange dagar , alt til ho kom til eit stort berg. Utanfor det sat ei gammal kone og leika seg med eit gulleple . Ho spurde kona om ho visste vegen til den prinsen som var hos stemor si i eit slott som l?g austanfor sol og vestanfor m?ne , og som skulle ha ei prinsesse med ein nase som var tre alen lang. Kor kjenner du han fr?? spurde kona , kanskje det var du som skulle hatt han? Ja det var d? det. Jas? , er det du? sa kona . Ja , eg veit ikkje noko meir om han , eg , enn at han bur i det slottet som er austanfor sol og vestanfor m?ne , og dit kjem du seint eller aldri . Men du skal f? l?ne hesten min , og han kan du ri p? til grannekona mi . Kanskje ho kan seie deg det . Og n?r du er kommen fram , s? kan du berre sl? til hesten under venstre ?yret og bede han g? heim att . Og dette gulleplet kan du ta med deg. Ho sette seg opp p? hesten og rei i lange , lange tider . S? kom ho til sist til eit berg der det sat ei gammal kone utanfor med eit hespetre av gull . Ho spurde den gamle kona om ho visste vegen til det slottet som l?g austanfor sol og vestanfor m?ne . Ho sa som den andre kona at ho ikkje visste noko om det , men det var nok austanfor sol og vestanfor m?ne , og dit kjem du seint eller aldri , Men du skal f? l?ne hesten min til n?raste grannekona. Kanskje ho veit det . Og n?r du er kommen dit , s? kan du berre sl? hesten under venstre ?yret og bede han g? heim att . Og s? gav kona hespetreet til ho , for det kunne ho nok komme til ? f? bruk for , sa kona. Jenta sette seg d? opp p? hesten og rei i lang tid att . Langt om lenge kom ho til eit stort berg . Der sat det ei gammal kone og spann p? ein gullrokk . Ho spurde den gamle kona om ho visste vegen til prinsen , og kor det slottet var som l?g austanfor sol og vestanfor m?ne. S? gjekk det like eins . Kanskje det er du som skulle hatt prinsen der? sa kona. Ja , det skulle no vere det d?. Men kona visste ikkje betre vegen ho enn dei andre to . Austanfor sol og vestanfor m?ne var det , det visste ho , og dit kjem du seint eller aldri , sa ho , men du kan f? l?ne hesten min , s? meiner eg du f?r ri til austavinden og sp?rje han . Kanskje han er kjend der og kan bl?se deg dit . N?r du er kommen fram , s? kan du berre sl? hesten under ?yret , s? g?r han heim att . Og s? gav kona gullrokken til ho . Kanskje du kan f? bruk for han , sa kona. Ho rei i mange dagar og i lang tid f?r ho kom dit , men langt om lenge kom ho d? fram . S? spurde ho austavinden om han kunne seie ho vegen til prinsen som budde austanfor sol og vestanfor m?ne. Ja , den prinsen hadde han nok h?yrt tale om , sa austavinden , og slottet ogs? , men vegen visste han ikkje , for han hadde aldri bl?se s? langt . Men dersom du vil , s? skal eg f?lge deg til bror min , vestavinden . Kanskje han kan vite det , for han er mykje sterkare . Du kan sette deg p? ryggen min , s? skal eg bere deg dit. Ja , ho gjorde s? , og det gjekk noks? friskt. Det gjekk noks? friskt. D? dei kom fram dit , s? gjekk dei inn , og austavinden sa at han han hadde med seg , var ho som skulle ha prinsen i det slottet som l?g austanfor sol og vestanfor m?ne . No reiste ho og skulle leite han opp , og s? hadde han f?lgt ho dit , og ville gjerne h?yre om vestavinden visste kor slottet var. Nei , s? langt har eg aldri bl?se , sa vestavinden , men vil du , s? skal eg f?lge deg til s?nnavinden , for han er mykje sterkare enn nokon av oss og han har flakka b?de vidt og breitt , s? kanskje han kan seie deg det . Du kan sette deg p? ryggen min , s? skal eg bere deg dit. Ja , ho gjorde s? . Dei reiste til s?nnavinden og var ikkje lenge om vegen . D? dei kom fram , spurde vestavinden om han kunne seie jenta vegen til det slottet som l?g austanfor sol og vestanfor m?ne , for det var ho som skulle ha prinsen der. Ja s? , sa s?nnavinden , Er det ho? Ja , eg har nok vanka vidt i mi tid , sa han , men s? langt har eg aldri bl?se . Men vil du , s? skal eg f?lge deg til bror min , nordavinden . Han er den eldste og sterkaste av oss alle saman , og veit ikkje han kor det er , s? f?r du aldri i verda vite det . Du kan sette deg opp p? ryggen min , s? skal eg bere deg dit. Ja , ho sette seg opp p? ryggen hans , og han av garde s? fort som vinden . Dei gjorde ikkje vegen lang. D? dei kom dit nordavinden budde , var han s? vill og galen at det stod kald gufs av han lang veg. Kva vil de? skreik han langt borte s? det isna i dei. ? , du f?r ikkje vere s? streng av deg , du heller , sa s?nnavinden , for det er eg , og s? er det ho som skulle hatt den prinsen som bur i slottet austanfor sol og vestanfor m?ne , og no vil ho sp?rje deg om du har vore der og kan seie ho vegen , for ho ville gjerne finne han att. Ja , eg veit nok kor det er , sa nordavinden , Eg har bl?se eit ospelauv dit ein einaste gong , men d? var eg s? tr?ytt at eg ikkje orka bl?se p? mange dagar etterp? . Men er det s? at du endeleg vil dit og du ikkje er redd for ? vere med meg , s? skal eg ta deg p? ryggen min og pr?ve om eg kan bl?se deg dit. Ja , ho ville og ho m?tte dit dersom det p? noko sett og vis var r?d ? komme dit , og redd var ho ikkje om det gjekk aldri s? gale. Ja ja , s? f?r du ligge over her i natt , sa nordavinden , for vi m? ha dagen for oss og vel s? det , skal vi rekke fram. Tidleg andre morgonen vekte nordavinden ho og bles seg opp og gjorde seg s? stor og sterk at det var f?lt . S? bar det av stad med dei h?gt opp og bort igjennom lufta , som dei skulle fare til verdas ende med det same . P? bygda var det slik storm at b?de hus og heile skogstrekningar rauk ned , og d? dei kom ut over storsj?en , forliste skip i hundrevis . Slik f車r dei av stad s? langt , s? langt at ingen kan tru kor langt dei f車r , og alltid gjekk det utover havet . Nordavinden blei tr?yttare og tr?yttare og s? utk?yrt at han nesten ikkje orka bl?se lenger , og l?gare og l?gare bar det med han , og p? slutten gjekk det s? l?gt at b?lgetoppane slo om h?lane hennar. Er du redd? sa nordavinden. Nei , sa ho , det var ho ikkje. Men dei var ikkje langt fr? land heller , og det var nettopp s? vidt makt att i nordavinden til at han fekk kasta ho inn p? stranda under vindauga p? slottet som l?g austanfor sol og vestanfor m?ne . Men d? var han ogs? s? tr?ytt og ussel at han m?tte kvile over mange dagar f?r han kunne komme heim att. Den andre morgonen sette ho seg til ? leike med gulleplet utanfor vindauga i slottet , og det f?rste ho s?g , var det nasegrevet som skulle ha prinsen. Kva skal du ha for det gulleplet ditt , du d?? sa ho og gl?tta p? vindauget. Det er ikkje til sals verken for gull eller pengar , sa jenta. Er det ikkje til sals for gull eller pengar , kva vil du d? ha for det? Du kan f? kva du vil , sa prinsessa. Ja , dersom eg kan f? komme opp til prinsen som er her og f? vere hos han i natt , s? skal du f? det , sa ho som hadde komme med nordavinden. Ja , det kunne ho nok , det var r?d til det. Prinsessa fekk gulleplet . Men d? jenta kom opp p? rommet til prinsen om kvelden , s? sov han . Ho ropte p? han og rista i han , og alt imellom s? gret ho , men ho kunne ikkje f? han vaken , for dei hadde gitt han ein sovedrikk om kvelden . Om morgonen , d? det lyste av dag , kom prinsessa med den lange nasen og jaga ho ut att. Framp? dagen sette ho seg til ? hespe p? hespetreet utanfor vindauga i slottet , og det gjekk d? likeins . Prinsessa spurde kva ho ville ha for det , og ho sa at det var til sals verken for gull eller pengar , men kunne ho f? lov til ? komme opp til prinsen og vere hos han om natta , skulle ho f? det . Men d? ho kom der opp , s? sov han att , og alt ho ropte og skreik og rista i han , og alt ho gret , s? sov han s? ho ikkje var god for ? f? liv i han . Og d? det lysna av dag , kom prinsessa med den lange nasen og jaga ho p? d?r att. D? det lei p? dagen , sette jenta seg til ? spinne p? gullrokken utanfor vindauga i slottet , og ogs? den ville prinsessa med den lange nasen ha . Ho lukka opp vindauget og spurde kva ho skulle ha for han . Jenta sa , no som begge dei andre gongane , at han ikkje var til sals verken for gull eller pengar . Men kunne ho f? komme opp til prinsen som var der og vere hos han om natta , s? skulle hi f? rokken . Ja , det kunne ho gjerne . Men s? var det nokre drakar som var tatt inn der . Dei hadde sete i det kammerset som var n?rast ved prinsen og h?yrt at det hadde vore kvinnfolk inne hos han , og at ho hadde gr?te og ropt p? han to netter i rad . Det sa dei til prinsen . S? om kvelden , d? prinsessa kom med sovesupen , l谷t han som han drakk , men slo drikken bakover seg , for han kunne nok skj?ne det var ein svevndrikk. D? no jenta kom inn , var prinsen vaken , og s? m?tte ho fortelje korleis ho var kommen dit . Ja , no kjem du rett til pass ogs? , sa prinsen , for i morgon skulle eg hatt bryllaup . Men eg vil ikkje ha det nasegrevet , og du er den einaste som kan frelse meg . Eg skal seie at eg vil sj? kva brura mi duger til , og bede ho vaske av den skjorta med dei tre talgflekkane p? . Det g?r ho med p? , for ho veit ikkje at det er du som har gjort det . Men det m? rett folk til det og ikkje trollpakk , og s? skal eg seie at eg ikkje vil ha nokon annan til brur enn ho som kan gjere det , og du kan , det veit eg. Det var d? stor fryd og glede p? dei om natta . Men dagen etter , d? bryllaupet skulle st? , sa prinsen: Eg vil sj? kva brura mi duger til f?rst. Ja , det kunne vel vere greitt , sa stemora. Eg har ei fin skjorte som eg vil ha til brudgomsskjorte , men det er komme tre talgflekker p? ho . Dei vil eg ha vaska av , og eg har lovt at eg ikkje tar nokon annan enn ho som er god for ? gjere det . Kan ho ikkje det , s? er ho ikkje verdt ? ha. Ja , det var inga sak , meinte dei , og det gjekk dei med p? , og ho med den lange nasen til ? vaske det beste ho kunne . Men dess meir ho vaska og gnudde , dess st?rre blei flekkane. ? , du kan ikkje vaske , sa gamletrollkjerringa , mor hennar , la meg f? skjorta! Men ho hadde ikkje f?r tatt i ho , f?r flekkane blei enda styggare . Og dess meir ho vaska og gnudde , dess st?rre og svartare blei flekkane. S? skulle dei andre trolla til ? vaske skjorta . Men dess lenger det lei , dess styggare og f?lare blei ho , og til sist s?g heile skjorta ut som ho hadde vore i skorsteinspipa. ? , de duger ikkje nokon av dykk , sa prinsen . Det sit ei fantejente utanfor vindauga her . Eg er viss p? ho er mykje betre til ? vaske enn nokon av dykk . Kom inn , du jente! ropte han. Ja , ho kom inn. Kan du vaske rein denne skjorta du? sa han. Eg kan d? pr?ve. Og aldri f?r hadde ho tatt i skjorta og duppa ho i vatnet , f?r skjorta var drivande kvit som nysn? , ja , enda kvitare. Ja , deg vil eg ha , sa prinsen. D? blei den gamle trollkjerringa s? sint at ho sprakk , og prinsessa med den lange nasen og sm?trolla sprakk nok ogs?. Prinsen og brura hans l?yste d? ut drakane som var tatt inn der , og s? tok dei med seg s? mykje gull og s?lv som dei kunne f?re , og flytta langt bort fr? slottet som l?g austanfor sol og vestanfor m?ne.