Allmennmedisin
Aktuelle prosjekter hvor studenter kan delta:
1) CovidNor - Erfaringer blant pasienter og helsearbeidere i norsk prim?rhelsetjeneste under COVID-19 epidemien www.covidnor.no
2) BASIC - Bedre behandling for bihulebetennelse i prim?rhelsetjenesten www.basic-studien.no
Kontaktperson: Guro Haugen Fossum, g.h.fossum@medisin.uio.no
3) Prosjektet er et 亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录sprosjekt mellom Senter for idrettsskadeforskning ved Norges idrettsh?gskole, og avdeling for allmennmedisin ved UiO.
I prosjektet ser vi nettopp etter medisinerstudenter som kan v?re med ? samle inn data ved ? sende ut sp?rreskjema og samtale med pasientene om svarene p? Teams etterp?. Tidspunkt for dette planlegges individuelt og passer derfor godt for medisinerstudenter. Samtale med pasienter p? denne m?ten er sv?rt givende og l?rerikt, og jeg er ansvarlig for det medisinske innholdet gjennom oppl?ring p? forh?nd og kontinuerlig veiledning. I dette prosjektet h?per vi ? samle inn data fra 200 pasienter som kan rekrutteres p? diverse m?ter, blant annet gjennom Norges idrettsforbund, Paraidrettssenteret i Tr?ndelag og Beitost?len helsesportsenter. Paralympiske ut?vere er med i brukergruppen.
Dette prosjektet er mer krevende enn n?dvendig for ? skrive en oppgave, men passer for studenter som ?nsker ? l?re mer om pasienter med ulike funksjonsnedsettelser og systematisk datainnsamling, samt delta i nasjonalt og internasjonalt forskningsnettverk.
Det er en forutsetning for ? starte p? denne oppgaven at studentene ?nsker ? yte litt ekstra, og helst starte litt h?sten 2023. Vi kan til gjengjeld love deltagelse i et sterkt forskningsmilj? og kanskje muligheter for ? fortsette med forskning i et st?rre prosjekt.
Prosjektbeskrivelse
Deltakelse i idrett har en rekke positive effekter p? helse og livskvalitet, b?de hos funksjonsfriske og personer med funksjonsnedsettelser. D?rlig helse derimot er i mange tilfeller en begrensende faktor for deltagelse i idrett og i samfunnet generelt. Til tross for at mange funksjonsnedsettelser f?rer til ?kt risiko for sykdom og skader, er helse i denne gruppen sjelden p? agendaen verken idrettspolitisk eller i trenerutdannelsen. I prosjektet ParaFRISK har vi tidligere dokumentert at Paralympiske ut?vere var borte fra trening i snitt en m?ned i ?ret pga sykdom og skader. Infeksjoner stod for 2/3 av sykdomstilfellene, og skade i skulder og albu stod for 1/3 av skadene. De siste gjorde det ogs? vanskelig for mange ? forflytte seg i rullestol i hverdagen. En sjettedel av ut?verne hadde v?rt innlagt p? sykehus det siste ?ret. Dette var toppidrettsut?vere. Vi aner ikke hva slags helseutfordringer (yngre) ut?vere med funksjonsnedsettelse har, eller i hvor stor grad disse er en begrensende faktor for deltagelse i breddeidrett, utdanning, arbeidsliv eller sosiale aktiviteter. M?let med Ung ParaFRISK er derfor ? kartlegge n?v?rende og tidligere sykdommer, skader og plager, samt oppf?lging i helsevesenet, utdanning og arbeid, boforhold, bruk av offentlige st?tteordninger mm. hos unge ut?vere i paraidrett.
Vi ?nsker ? rekruttere ut?vere med nedsatt syn eller bevegelse som har holdt p? med idrett i minst ett ?r, og er mellom 16 og 40 ?r. De kan komme fra alle deler av landet da sp?rreskjema besvares digitalt via AthleteMonitoring, og veiledende samtale med medisinerstudenter ogs? kan foreg? online. Deltagerne vil f? individuelt tilpassede r?d om forebygging av sykdom og skader, og ved ?nske om og behov for videre oppf?lging vil de bli henvist til fastlege eller sykehus. Sp?rsm?lene er i stor grad lik de vi brukte i ParaFRISK, men en brukergruppe vil s?rge for tilpasning til breddeidrett, og vil ogs? dele erfaringer og delta aktivt i fortolkning av resultater. Prosjektet oppfyller alle krav til helsetjenesteforskning, og ledes av medisinsk ansvarlig lege.
Vi tror at prosjektet p? kort sikt vil v?re nyttig for den enkelte deltager som f?r r?d om forebygging og henvisning til behandling ved behov. Videre tror vi at formidling av resultater p? gruppeniv? kan bidra til st?rre forst?else for helseutfordringer hos ut?vere med funksjonsnedsettelser, hvilke sykdommer og skader som trenger bedre behandlingstilbud og hvilke st?tteordninger som flere
kan ha nytte av. I neste omgang ?nsker vi ? bygge videre p? dette prosjektet og f?lge ut?vere over tid, teste ut ulike skadeforebyggende tiltak og ulike behandlingstilbud, samt 亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录e med NAV om deltagelse i arbeidsliv og likere utnyttelse av st?tteordninger. P? lang sikt tror vi mer kunnskap om forebygging og behandling kan f?re til bedre fysisk og psykisk helse og mindre frav?r fra aktivitet. Da er grunnlaget lagt for ?kt mestring og livskvalitet gjennom deltagelse i idrett og samfunnsliv.
Kontaktperson: Hilde Moseby Berge, h.m.berge@medisin.uio.no
4) Er du interessert i migrasjonshelse, har vi et 亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录 med Helsesenter for papirl?se migranter. Det er da mulig ? skrive en oppgave som tar utgangspunkt i problemstillinger / forskningssp?rsm?l fra Helsesenteret.
Kontaktperson: Trygve Skonnord, trygve.skonnord@medisin.uio.no
5) Rusmiddeloverdoser ved Legevakten i Oslo Prosjektet foreg?r ved Legevakten i Oslo og handler om rusmiddeloverdoser. Det inng?r i et st?rre europeisk forsknings亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录: The European Drug Emergencies Network – Euro-DEN. Legevakten i Oslo er ett av 28 europeiske sentre som deltar i dette 亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录et, der vi registrerer data om pasientene som blir behandlet for rusmiddeloverdose hos oss; forgiftningsagens, klinisk tilstand, behandling og enkle demografiske data. Vi har holdt p? siden 2013 og har hatt en rekke av medisinstudenter som har registrert data og deretter skrevet prosjektoppgave knyttet til datasettet som er samlet inn ved Legevakten. Tema kan en velge selv innenfor de rammene datasettet gir. Datasettet er etter hvert spesielt p? sitt felt fordi det er s? stort. S? langt omfatter det om lag 18 000 tilfeller. Tema som har v?rt skrevet om er kj?nnsforskjeller, reseptbelagte legemidler, GHB, benzodiazepiner, sentralstimulerende midler, amfetamin/heroin-blandingsforgiftning, cannabis, unge med overdoser, psykose, trender over tid, langtidsvirkende opioider, sykehusinnleggelse, nalokson, LAR-medikamenter, bevissthetsniv?, og innleggelse i psykiatrisk avdeling. Det er fortsatt flere tema ? ta av. Det er en hel del jobb med datainnsamlingen, men vi byr p? god veiledning og et spennende fagfelt. I prosjektoppgavetiden vil det ogs? v?re mulighet til ? hospitere noe ved Legevakten.
Er du interessert? Ta kontakt med Odd Martin Vallersnes https://www.med.uio.no/helsam/personer/vit/oddmva/index.html
6) Om du selv har et tema innen allmennmedisin som du ?nsker ? skrive oppgave om, ta kontakt med undervisningsleder Trygve Skonnord, s? er det flere potensielle veiledere for oppgaven, avhengig av tema og metode.
Kontaktperson: Trygve Skonnord, trygve.skonnord@medisin.uio.no
Anatomi
Elektronmikroskopisk analyse av CNS (hjernen/retina)
Kontaktperson: Mahmood Reza Amiry-Moghaddam, m.r.amiry-moghaddam@medisin.uio.no
Anestesiologi
Veileder med ledig kapasitet: Gernot Walter Ernst, gernotwe@uio.no (ekstern veileder, m? ha intern biveileder i tillegg)
Barnesykdommer
Barnesykdommer/nyf?dtscreeningen
Kontaktperson: Asbj?rg Stray-Pedersen, astraype@ous-hf.no
Blodsykdommer
Endokrinologi
1) Forslag til oppgave: Nytten av koronar angiografi f?r nyretransplantasjon. Vi ?nsker et grunnlag for ? vurdere nytten av screening av asymptomatiske pasienter som skal listes for nyretransplantasjon. Denne unders?kelsen er et f?rste steg i retning av ? f? oversikt over egne data. Metode: Uthenting av individuelle pasientdata fra sykehusjournal og Nyreregisteret.
Kontaktperson: K?re Inge Birkeland, karebi@uio.no
2) Prosjekter innen sjeldne bensykdommer (XLH) ved OUS, Aker Prosjekter innen fedmeforskning, Sykehuset Innlandet, Gj?vik
Kontaktperson: Trine Elisabeth Finnes, trineefi@uio.no
3) Veileder med ledig kapasitet: Sindre Lee-?deg?rd, sindre.lee-odegard@medisin.uio.no
Ern?ring
Farmakologi
Mulige oppgaver i farmakologi
Tema: Legemiddelmangler
- Hva er en legemiddelmangel? Definisjoner av legemiddelmangler, deskriptiv beskrivelse av legemiddelmangler, historikk (litteraturstudie)
- Hvor stort problem er legemiddelmangler i sykehusene? Forekomst av legemiddelmangler i Norge i 2022 til 2024. Analyse av datamateriale fra Mangelsenteret og Direktoratet for medisinske produkter.
- Mangel p? salver og kremer – er det s? farlig da? Eksempel Brulidin og steroidpreparater med antiseptika. Mulige tiln?rminger: Intervju med hudleger, datakilder som Reseptregisteret, forbruk i sykehus, Felleskatalogen. Mangelsentersak.
Tema: Legemiddelberedskap
- Legemiddellagre i Norge/ Norge / Europa (Bakgrunn, opprettelse, innhold etc. Dokumentstudie)
Tema: Legemiddel?konomi
- Hva koster en legemiddelmangel? N?r anbudsvinner ikke er tilgjengelig, n?r forsyningssvikten varer lenge og lagrene er tomme, er alltid alternativene dyrere. F?lge mangel p? legemiddel over tid. Hva koster det? Dokument studie med kilder som sykehusforbruk, Reseptregisteret.
Tema: Legemiddelbruk i sykehus
- Bruk av uregistrerte legemidler i sykehus. Hvilke uregistrerte legemidler bruker vi og hvordan er utviklingen over tid?
Tema: Legemiddelsikkerhet
- Bivirkninger, fra avvikssystemet.
Kontaktpersoner:
Sigrid Narum, overlege, Seksjon Legemiddelkomite og -sikkerhet (LMK OUS) og Mangelsenteret, E-post: uxnsig@ous-hf.no, Telefon: 917 61 335
Marianne Klemp, MD, PhD, Farmakologisk institutt, UiO,
E-post: marianne.klemp@medisin.uio.no
2) Veileder med ledig kapasitet innen opioide, cannabinoider og andre psykoaktive midler: Gernot Walter Ernst, gernotwe@uio.no (ekstern veileder, m? ha intern biveileder i tillegg)
Ford?yelsessykdommer
Fysikalsk medisin og rehabilitering
1) Ulike prosjekter innenfor rehabiliteringsmedisin kan v?re aktuelt under veiledning fra Sunnaas sykehus, f.eks.:
- Prosjekter basert p? Sunnaas-data fra kvalitetsregistre innen rehabilitering (internt Sunnaas kvalitetsregister, Rehabiliteringsregisteret, Norsk ryggmargsskaderegister)
- Ev. litteraturstudier knyttet til rehabilitering
Kontaktperson: Frank Becker, frank.becker@medisin.uio.no
2) Vi tilbyr oppgaver innenfor fysikalsk medisin og rehabilitering med vekt p? smertefulle tilstander i bevegelsesapparatet og rehabilitering etter traumatiske hjerneskader. Vi har tilgang til data fra kvalitetsregistre inkludert nasjonale kvalitetsregistre (Norsk Nakke og Rygg Register), samt at vi har flere spennede kliniske prosjekt som er mulig ? gj?re med og uten egen datainnsamling.
Kontaktperson: Cecilie R?e, cecilie.roe@medisin.uio.no
Fysiologi
1) Tar kun i mot studenter som ?nsker eksperimentell studie i human kardiovaskul?r regulering.
Kontaktperson: Maja Eldstad, maja.elstad@medisin.uio.no
2) Hovedm?let v?rt er ? utvikle en vaskularisert og sonert lever-p?-en-chip 3D-modell. Modellen skal brukes til sykdomsmodellering av blant annet leverfibrose og vil best? av isogene hepatocytter, leversinusoidceller (liver sinusoid cells), stellatceller (hepatic stellate cells) og Kupfferceller som alle er differensiert fra induserte pluripotente stamceller (iPSC). Leverfibrose er en skadelig tilstand som oppst?r n?r ?ket produksjon og akkumulering av bindevev f?rer til arrdannelse i leveren og i verste fall leversvikt. Det er et verdensomspennende helseproblem og er assosiert med levercirrhose og hepatocellul?rt carcinom, og i dag er ingen anti-fibrotiske medikamenter tilgjengelige.
Metoder
I l?pet av prosjektet vil studenten l?re og utf?re molekyl?rbiologiske, cellebiologiske og biokjemiske fors?k inkludert RT-qPCR, ELISA, ICC, m?ling av medikamentmetabolisme i tillegg til avanserte metoder innen cellekultur (3D-organoider, microfluidikk) og h?ndtering av stamceller. Studenten vil ogs? jobbe med statistisk analyse, datah?ndtering og bildeprosessering.
L?ringsutbytte
Studenten blir en del av en interdisiplin?r gruppe innen et sv?rt konkurransedyktig og innovativt forskningsomr?de. Hen vil bli kyndig i et utvalg vanlige og universelt praktiserte molekyl?rbiologiske teknikker og f? spesifikk kompetanse i h?ndtering av menneskelige stamceller og stamcelledifferensiering. P? slutten av prosjektet forventes studenten ? kunne selvstendig planlegge, sette opp, utf?re og analysere eksperimenter i metodene det gis oppl?ring i.
Kontaktperson:
Aleksandra Aizenshtadt (ph.d., postdoktor, aleksandra.aizenshtadt@medisin.uio.no https://www.med.uio.no/hth/english/)
F?dselshjelp og kvinnesykdommer
Hjertesykdommer
1) Optimized approach to inherited cardiomyopathies
Kontaktperson: Kristina Ingrid Helena Hermann Haugaa, k.i.h.h.haugaa@medisin.uio.no
2) S?vn er essensiell for v?r helse og v?re liv. S?vnapne er en av de vanligste s?vnsykdommene og er assosiert med en rekke hjerte- og karsykdommer og dermed h?yere morbiditet og mortalitet. Behandling av s?vnapne med CPAP er den anbefalte behandlingen for de fleste pasientene. Dette er til tross for at randomiserte kliniske studier ikke har vist signifikant reduksjon i sykelighet og d?delighet blant asymptomatiske s?vnapnepasienter med etablert hjerte-karsykdom som mottar denne typen behandlingen. Manglende fenotyping av OSA-pasienter og mangel p? behandlingsetterlevelse kan forklare noe av denne kontrasten.
Prosjektbeskrivelse:
I forbindelse med ASAP3 (tredje data innsamling av akershus s?vnapne`populasjon) har 451 pasienter samtykket til ? bli kontaktet av prosjekt-teamet for ? utf?re en puste-test (maksimal pusteholdingstest). Hensikten med testen er ? estimere loop gain.
Loop gain er hjernereseptorenes evne til ? tolerere stigning i cO2-verdier i blod uten ? fremprovosere ?kning i respirasjonsarbeidet (hyperventilering). En eventuell hyperventilering, vil f?re til drastisk fall i cO2-verdier og ?kning i oksygenkonsentrasjon. Fall i cO2 verdier til under normale verdier vil for?rsake metabolske forstyrrelser som f?rer til at hjernen demper respirasjonsarbeidet og eventuelt stoppe det helt, og dermed apné, for ? oppn? balansen igjen.
Tidligere studier har vist sammenheng mellom kortere pusteholdingstid og h?yere loop gain. Vi ?nsker ? estimere loop gain i v?r pasientpopulasjon (deltagere i ASAP3) med ? bruke denne testen. Videre vil vi unders?ke om loop gain predikerer s?vnkvalitet og CPAP-etterlevelse.
Kandidatenes rolle:
Prosjektet og materialet er stort nok for ? kunne engasjere to medisinstudenter som ?nsker ? skrive prosjektoppgave. Hovedveileder og biveiledere vil veilede kandidatene gjennom prosessen.
Kandidatenes hovedoppgave vil v?re utf?relse av pusteholdingstesten. Dette vil skje digitalt (videokonsultasjon).
Testen gjennomf?res p? f?lgende m?te (pasienten trenger kun stoppeklokke):
1-Pust dypt inn, pust ut.
2-Pust vanlig inn og ut tre ganger.
3-I slutten av 3. utpust, holder du pusten og starter samtidig stoppeklokka.
4-Pr?v ? holde pusten s? lenge du klarer selv om det blir ubehagelig.
5-Stopp klokka n?r du m? puste inn, og skriv ned tiden du fikk p? stoppeklokken.
6-Ta 3 minutters pause.
7- Gjenta testen og skriv ned den nye tiden.
8- Testen tas totalt 3 ganger.
Kontaktperson: Harald Hrubos-Str?m, harald.hrubos-strom@medisin.uio.no
3) Norsk Hjertesviktregister er et nasjonalt kvalitetsregister som har som m?l ? forbedre behandling og oppf?lging av pasienter med hjertesvikt. Registeret samler inn og analyserer data fra sykehus over hele Norge, noe som gir verdifull innsikt i pasientdemografi, behandlingspraksis og resultater. Disse dataene brukes til ? evaluere gjeldende retningslinjer, identifisere forbedringsomr?der og st?tte forskningsarbeid innen hjertesvikt. Dersom du som medisinstudent ved UiO kunne v?re interessert i ? skrive en prosjektoppgave relatert til Norsk Hjertesviktregister, ta gjerne kontakt!
Kontaktperson: Kristian Berge, kristi31@uio.no
Immunologi
1) Prosjekt: Immune mechanisms and neuroinflammation in psychiatric disorders Kontaktperson: Attila Szabo, attila.szabo@medisin.uio.no
2) Ledig veilederkapasitet: Naveen Parmar, naveen.parmar@medisin.uio.no
Infeksjonssykdommer
Spesialfelt: Digital helse, tropemedisin
Around 600 million are at risk of Female Genital Schistosomiasis (FGS) in Africa, and 400 million are at risk for cervical cancer. Only a handful of professionals are proficient in FGS diagnosis. The initial thrust is to take a leap for ethically sound and safe data (image/video) capture for digital patient records for vulnerable populations and their health professionals.
Kontaktperson: Eyrun Fl?recke Kjetland, e.f.kjetland@medisin.uio.no
Medisinske atferdsfag
1) Vi har egnede prosjekter innen tverrfaglig preventiv kardiologi, se www.norcor.no
Kontaktperson: Toril Dammen, toril.dammen@medisin.uio.no
2) Hvilke personlighetstrekk kjennetegner en norsk medisinstudent?
Bakgrunn
Legerollen krever mer enn faglig kompetanse. En god lege m? kombinere kunnskap med evnen til ? kommunisere, vise empati og h?ndtere komplekse mellommenneskelige situasjoner. Dagens opptakssystem til medisinstudiet ved Universitetet i Oslo baserer seg imidlertid utelukkende p? karakterer fra videreg?ende skole. Det er uklart om dette systemet rekrutterer studentene som har de n?dvendige personlige egenskapene for ? lykkes i legerollen (1, 2).
亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录 viser at personlighetstrekk som nevrotisisme og ekstroversjon kan p?virke psykisk helse og mellommenneskelige ferdigheter blant medisinstudenter og unge leger (3). For eksempel er nevrotisisme assosiert med ?kt risiko for angst og depresjon, mens trekk som planmessighet og ekstroversjon kan bidra positivt til h?ndtering av stress og 亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录 med andre (3). Myers-Briggs Type Indicator (MBTI), som klassifiserer personlighet i 16 profiler basert p? dimensjoner som ekstroversjon/introversjon og tenkning/f?lelse, har vist seg nyttig for ? forst? hvordan personlighetstrekk kan p?virke studenters tiln?rming til pasientarbeid og deres egnethet for medisinsk praksis (3).
Det har v?rt en p?g?ende debatt om hvorvidt dagens karakterbaserte opptakssystem alene er tilstrekkelig for ? identifisere godt egnede s?kere. Norsk medisinstudentforening har p?pekt at mellommenneskelige ferdigheter og empati er like viktig som faglige prestasjoner (4). I andre land, som Storbritannia og Nederland, benyttes alternative opptaksmetoder som intervjuer og tester for ? vurdere personlig egnethet (1, 2).
Dette prosjektet vil belyse hvordan dagens opptakssystem p?virker sammensetningen av medisinstudenter og vurdere hvilke personlighetstrekk som rekrutteres. Gjennom en kombinasjon av MBTI og Big Five Inventory (BFI) vil studien gi en helhetlig forst?else av studentenes personlighet og deres relevans for legerollen.
Form?l
Prosjektet har som m?l ?:
- Kartlegge personlighetstrekk hos nye medisinstudenter ved Universitetet i Oslo.
- Sammenligne personlighetstrekk hos medisinstudenter med den generelle norske befolkningen.
- Unders?ke ulikheter i personlighetstrekk mellom medisinstudenter og studenter fra andre fagomr?der.
- Avdekke eventuelle variasjoner mellom ulike studentkull over tid.
Metode
- Bruk av Big Five Inventory (BFI) og Myers-Briggs Type Indicator (MBTI) for ? kartlegge personlighetstrekk.
- Statistiske analyser for ? sammenligne data fra medisinstudenter med nasjonale referanser og studenter fra andre fagomr?der.
- Unders?kelse av sammenhenger mellom identifiserte personlighetstrekk og egenskaper som er viktige for legerollen.
Betydning
Studien vil gi innsikt i hvilke personlighetstrekk som rekrutteres gjennom dagens opptakssystem, og hvordan disse samsvarer med kravene i legerollen. Resultatene vil gi et mer nyansert bilde av studentenes styrker og utfordringer, samt legge grunnlaget for diskusjoner om eventuelle justeringer i rekrutteringsprosessen. I tillegg kan funnene brukes til ? utvikle tiltak for ? st?tte medisinstudentenes psykiske helse og faglige utvikling gjennom studiel?pet (1, 3, 4).
Referanser
- Ulsaker H, Hosar R. Hva er en godt egnet s?ker? Dagens Medisin. 2018. Tilgjengelig fra: https://www.dagensmedisin.no/debatt-og-kronikk/hva-er-en-godt-egnet-soker/261778
- Uniforum. Det medisinske fakultet skrinlegger planer om alternative opptakskriterier. Uniforum. 2019. Tilgjengelig fra: https://www.uniforum.uio.no/nyheter/2019/09/det-medisinske-fakultet-skrinlegger-planer-om-alte.html
- Tyssen R. Psykiske problemer blant norske medisinstudenter og unge leger. Tidsskr Nor Legeforen. 2001;121:2977. Tilgjengelig fra: https://tidsskriftet.no/2001/06/doktoravhandlinger/psykiske-problemer-blant-norske-medisinstudenter-og-unge-leger
- Medisinstudentforeningen. En trenger ikke n?dvendigvis 5 i snitt for ? bli en god lege. Aftenposten. 2018. Tilgjengelig fra: https://www.aftenposten.no/norge/i/XbRm/medisinstudentforeningen-en-trenger-ikke-noedvendigvis-5-i-snitt-for-aa-bli-en-god-lege
Kontaktperson: Lena Kristin Bache-Mathiesen, Postdoktor, Avdeling for atferdsmedisin. E-post: l.k.bache-mathiesen@medisin.uio.no
3) Er du interessert i medisinsk etikk og kvalitativ forskning? Ide: Vi har et allerede innsamlet intervjumateriale om ? avslutte behandling p? intensiv, legers erfaringer og refleksjoner, dilemma leger st?r overfor, hvordan ivareta den d?ende pasienten og deres p?r?rende Prosjektoppgave: Metode del: Hvordan gj?re en tematisk innholds analyse av et intervjumateriale? Tematisk del: Ivaretagelse av d?dende og deres p?r?rende i intensiv settingen. Hvilke temaer trer frem fra intervjumaterialet? Ta kontakt om du synes prosjektet h?res spennende ut Har du andre ideer selv innen medisinsk etikk som du har lyst til ? jobbe med er jeg ?pen for ? h?re p? om det er noe jeg kan hjelpe deg ? realisere.
Kontaktperson: Annette Robertson, annetrob@uio.no
Medisinsk biokjemi
1) We are fascinated with the molecular mechanisms of human ageing. We work on several ageing theories, including DNA damage, mitochondrial dysfunction, and stem cell exhaustion. The final goal is to apply our findings to the development of effective interventional strategies for human aging and age-related diseases. There are three major research topics in the laboratory:
1. NAD+ in ageing
The coenzyme NAD+ is critical in cellular bioenergetics and adaptive stress responses. Its depletion has emerged as a fundamental feature of ageing that may lead to a wide range of chronic diseases. Maintenance of NAD+ levels is important for cells with high energy demand and for proficient neuronal function. NAD+ depletion is detected in major neurodegenerative diseases, such as Alzheimer’s and Parkinson’s diseases, cardiovascular disease, muscle atrophy, and accelerated aging diseases. Emerging evidence suggests that NAD+ decreases in various tissues during aging, and that physiological and pharmacological interventions bolstering cellular NAD+ levels might retard aspects of ageing and forestall some age-related diseases. We are interested in the networks between NAD+ and the 10 hallmarks of ageing. We work on the molecular mechanisms of NAD+ metabolism and consumption, and are exploring its clinical applications.
2. Defective mitophagy as a new contributor of Alzheimer?s disease
2.1. Mechanisms of mitophagy.
Mitochondria are the powerhouse of the cell. There is an age-dependent deterioration in the quality of mitochondria. Mitochondrial dysfunction contributes to normal aging and to a wide spectrum of age-related diseases. Thus, it is important to maintain a healthy mitochondrial population, which is tightly regulated by proteolysis and mitophagy. Mitophagy is a specialized form of autophagy that regulates the turnover of damaged and dysfunctional mitochondria. Mechanistic studies on mitophagy across species highlight a sophisticated and integrated cellular network that regulates the degradation of mitochondria. We work on the discovery of new mitophagy proteins and how age affects mitophagy machinery.
Image: Kerr JS et al. Fang EF, Trends in Neuroscience 2017
2.2 Mechanisms of defective mitophagy in AD
Alzheimer’s disease (AD) affects 44 million people worldwide and causes formidable economic challenges. Continued failures in clinical anti-AD drug development suggest successful treatments may be found by investigating other molecular mechanisms in AD. AD neurons experience mitochondrial dysfunction and a bioenergetic deficit that occurs early and leads to the disease- defining Ab and Tau pathologies. Emerging findings suggest that the autophagy/lysosome pathway that removes damaged mitochondria (mitophagy) is also compromised in AD, resulting in the accumulation of dysfunctional mitochondria. Results in animal and cellular models of AD and in patients with sporadic late-onset AD suggest that impaired mitophagy contributes to AD; however, molecular mechanisms remain largely unexplored 4. We are extremely interested in the molecular mechanisms of defective mitophagy in AD and how mitophagy deficiency contributes to AD progression… Strategies directed at maintaining a healthy mitophagy level in AD might have beneficial effects. We are now using AD human iPSCs and AD animal models (mice and C. elegans) in combination with cutting-edge proteomics, microarray, imaging and biochemistry techniques to approach these questions. Our final goal is to unveil AD etiology and discover novel AD drug candidates, which may be more likely to succeed in the clinic.
Image: Kerr JS et al. Fang EF, Trends in Neuroscience 2017
3. The application of artificial intelligence in screening small compounds for Alzheimer?s disease and healthy longevity
In view of the importance of mitophagy in neuroprotection and healthy longevity, we aim to screen robust but non-toxic mitophagy inducers. We collaborate with the leading artificial intelligence (AI) company Aladdin to propel the speed of drug development.
Additional information: https://evandrofanglab.com/birthday/
Kontaktperson: Fei Fang, fei.fang@medisin.uio.no
2) Kontaktperson: Sandip Kanse, sandip.kanse@medisin.uio.no
3) Our research is focused on building an implantation-on-chip model. This will enable us to study the interaction between fetal cells (trophoblasts) and maternal vessels in the endometrium in a microfluidic in vitro device allowing perfusion of the blood vessels. The aim is to understand how fetal cells affect vessel remodeling in case of healthy or diseased pregnancy (e.g. pre eclampsia). We are a technician and a post doctoral fellow able to guide you and teach you about our research. If you are interested to join and/or have questions, feel free to get in contact!
Kontaktperson: Ludivine Delon, ludivind@uio.no
4) Exploring DNA Repair and Its Connection to Parkinson’s Disease: Our research is dedicated to understanding the molecular mechanisms underlying DNA repair and their implications for neurodegenerative diseases, particularly Parkinson’s disease (PD). DNA damage and repair are critical processes that affect cellular function and organismal health, and defects in these pathways are increasingly linked to age-related disorders like PD. Our ultimate goal is to uncover insights that can lead to therapeutic interventions for PD and other related conditions. The laboratory focuses on three major research areas: 1. DNA Damage and Repair Mechanisms in Neurodegeneration DNA repair pathways are essential for maintaining genomic stability and protecting cells from oxidative damage—a common hallmark of neurodegenerative diseases, including Parkinson’s disease. In neurons, which are highly susceptible to oxidative stress, deficiencies in DNA repair can exacerbate mitochondrial dysfunction and other pathological features. We are particularly interested in the intersection of DNA repair pathways, mitochondrial maintenance, and neuronal health. Our research aims to characterize how specific DNA repair mechanisms, such as base excision repair (BER), are impaired in Parkinson's disease and to explore how this dysfunction contributes to disease progression. 2. Mitochondrial Dysfunction, DNA Repair, and OXPHOS Impairment Mitochondrial dysfunction is a well-known contributor to cellular aging and disease, characterized by reduced energy production, increased oxidative stress, and impaired oxidative phosphorylation (OXPHOS). Emerging evidence highlights a direct connection between mitochondrial dysfunction and defective DNA repair mechanisms. Our research focuses on the interplay between mitochondrial DNA (mtDNA) damage, impaired repair pathways, and the resulting disruption of mitochondrial function. Specifically, we investigate how defective DNA repair proteins impact mtDNA integrity, mitochondrial quality control, and OXPHOS efficiency, contributing to cellular dysfunction. Using advanced techniques such as mitochondrial imaging, proteomics, and molecular assays, we explore the dynamic interactions between DNA repair pathways and mitochondrial homeostasis. This work has broader implications for understanding age-related diseases and energy metabolism disorders, offering insights into the role of mitochondrial health in maintaining genomic stability and cellular energy production. 3. Novel Therapeutic Approaches for Parkinson’s Disease Understanding the molecular mechanisms underlying defective DNA repair and mitochondrial dysfunction opens the door to targeted therapies. We are actively developing strategies to modulate DNA repair capacity and protect neurons from oxidative stress and mitochondrial damage. Additionally, we collaborate with experts in screening small-molecule compounds that can modulate DNA repair functionality and improve mitochondrial health. This approach has the potential to accelerate drug discovery for Parkinson’s disease and other neurodegenerative conditions. Our research combines cellular and animal models of Parkinson’s disease, imaging technologies, and transcriptomic analyses to uncover the fundamental links between DNA repair, mitochondrial dysfunction, and neurodegeneration. Our ultimate goal is to translate these findings into innovative therapeutic strategies to improve patient outcomes.
Contact Person: Dr. Nicola Pietro Montaldo n.p.montaldo@medisin.uio.no
Medisinsk genetikk
1) Veileder med ledig kapasitet: Emma Maria Haapaniemi, e.m.haapaniemi@ncmm.uio.no
2) Gruppen min bruker beregningsmessige og teoretiske tiln?rminger for ? utvikle nye metoder for genetisk diagnostikk. Vi fokuserer p? det ikke-kodende genomet og er spesielt interessert i type 2-diabetes. Tiln?rmingene v?re kan imidlertid lett brukes p? andre sykdomstilstander.
Kontaktperson: Simon Rayner, simonray@uio.no
Medisinsk mikrobiologi
Medisinsk statistikk
Studentprosjekt: Bruk av Mendelsk randomisering til ? se p? kausale ?rsakssammenhenger
Observasjonsstudier har problemer med konfunderende variabler, og det er derfor vanskelig ? dra konklusjoner om kausalitet fra slike studier alene. Mendelsk randomisering (MR) er en statistisk metode som bruker genetikk til ? informere om kausale ?rsakssammenhenger i observasjonelle studier. I dette prosjektet vil studenten l?re ? bruke MR til ? se p? ?rsakssammenhenger mellom en eksponering og et utfall. En mulige eksponering vi kan unders?ke, hvor det finnes en observasjonell assosiasjon, er maternell inflammatorisk tarmsykdom p? utfall som barnets f?dselsvekt. Studenten vil i stor grand kunne v?re med ? forme prosjektet med tanke p? mulig eksponeringer og utfall, og det er ?nsket at studenten tar kontakt for ? diskutere et konkret prosjekt n?rmere.
Det er en fordel om studenten er kjent med R, og har noe kjennskap eller interesse innenfor omr?der som genetikk eller epidemiologi.
Kontaktperson: Gunn-Helen Moen, ghmoen@uio.no
Kirurgi/urologi
Retrospektiv registreringsstudie av nyrekirurgi ved Vestre Viken
Urologisk avdeling i Vestre Viken HF, ved Drammen Sykehus er i gang med gjennomgang av v?re nyreoperasjoner i en retrospektiv registreringsstudie der vi skal se p? ischemitid opp mot nyrefunksjon, samt komplikasjonsregistrering ved samtlig nyreinngrepp (nyrereseksjon og nefrektomi) for perioden 2014 - 2019. Det er ?rlig mellom 60 ? 70 nyreinngrep.
Det vil ble jobbet med kryssliste mot pasientidentifikasjonsnummer, arbeidet vil foreg? med i dataprogrammene DIPS for journals?k, og Epidata/Excel hovedsakelig. Grundig oppl?ring og oppf?lging vil bli gitt gjennom oppgaveperioden. Oppgaven vil passe for 2 studenter som er interessert i kirurgi faget og robotkirurgi. Det vil bli muligheter for ? v?re med p? operasjonsstuen for ? v?re med p? selve inngrepene. Vi ser for oss at det vil v?re mulig ? legge frem resultatet b?de internt ved sykehuset p? urologisk internundervisning og for hele kirurgisk avdeling, samt for kirurgisk h?stm?te.
Om det skulle v?re interesse: ta gjerne kontakt med Khiem N-Dinh, overlege ved urologisk avdeling Drammen Sykehus (khnguy@vestreviken.no)
Nevrologi
1) Veileder med ledig kapasitet: Camila Vicencio Esguerra, e-post: camilave@uio.no
2) Seksjon for klinisk nevrofysiologi driver med en rekke prosjekter innen utvikling, kvalitetssikring og standardisering. I 亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录 med 11 sykehus i Norge har vi samlet nevrofysiologiske m?linger fra 220 000 pasienter. Dette er n? verdens st?rste database over slike m?linger.
Eksempel p? prosjekter som er aktuelle for medisinstudenter som har lyst ? skrive oppgave innen nevrofysiologi:
1. DIGMINE: Prosjekt med h?yt fokus p? maskinl?ring og kunstig intelligens. Vi utvikler nye metoder innen ikke-supervisert maskinl?ring for ? endre m?ten man beregner referanseverdier for nevrofysiologiske m?linger. Dette vil bidra til riktigere vurderinger av pasienter og fremme standardisering av nevrofysiologien i Norge.
2. DIGQUAL: Prosjekt for kvalitetssikring og standardisering mellom og innad i klinikkene. Her unders?ker og visualiserer vi ulike kvalitetsindikatorer for ? si noe om hvordan de ulike nevrofysiologiklinikkene i Norge jobber i forhold til hverandre. Eksempel p? en kvalitetsindikator kan v?re hvordan medianen for en unders?kelse endrer seg over tid.
Det er en fordel med litt kunnskap innen programmering og statistikk i begge prosjektene, men ikke n?dvendig.
Mer informasjon kan man finne p? v?r prosjektside: https://www.ous-research.no/digmine
Kontaktperson: Kristian Bernhard Nilsen, kristian.bernhard.nilsen@ous-hf.no (ekstern hovedveileder), interne biveiledere: Mathias Toft og John Anker Zwart
3) Studenter som er interessert i ? skrive oppgave om temaer innen hjerneslag bes henvende seg til Else Charlotte Sandset, e.c.sandset@medisin.uio.no
4) Er transkraniell ultralyd med kontrast ("bobletest") like god som ekko cor til ? oppdage PFO? Oppgaven inneb?rer journalgjennomgang, dvs. se p? journal til alle pasienter som har blitt unders?kt med "bobletest" og ekko-cor p? slagseksjonen Ullev?l siste par ?r . PFO er en viktig ?rsak til hjerneinfarkt hos yngre pasienter. (PFO=patent foramen ovale).
Kontaktperson: Mona Skjelland, m.e.skjelland@medisin.uio.no
5) Arvelige hjerneslagsykdommer -
Monogetiske cerebrale sm?karssykdommer er en gruppe sjeldne sykdommer oftest knyttet til mutasjoner i ett gen, som f?rer til cerebral karpatologi, typisk med akkumulasjon av sm? infarkter og mikrovaskul?re forandringer. Generelle kjennetegn er repeterte hjerneslag, progressiv demens, og gjerne ogs? gangvansker. Den trolig vanligste og mest kjente tilstanden er CADASIL.
Vi tenker det kan v?re ca 20 pasienter med CADASIL i OUS’ lokalsykehusomr?de. Vi ?nsker ? f? mer oversikt over sykdommen CADASIL og v?re pasienter ved ? lage et register. Informasjonen henter vi ved journalgjennomgang. Dette temaet vil egne seg godt som en prosjektoppgave.
Kontaktperson: Mona Skjelland, m.e.skjelland@medisin.uio.no
6) Veileder med ledig kapasitet: Luca Bordoni, lucabo@uio.no
Onkologi
1) Min gruppe arbeider preklinisk med tumor immuntoleranse ved utvikling av terapi og behandling av solide svulster.
Kontaktperson: Bj?rn Steen Sk?lhegg, b.s.skalhegg@medisin.uio.no
2) EBBA-II studien (Energy Balance and Breast Cancer Aspects) er en RCT - blant nydiagnostiserte brystkreftpasienter) data innsamlet inkludert intervensjonen- 12 mndr-mange muligheter (www.ClinicalTrials.gov NCT02240836).
Velkommen til ? delta og utf?re en spennende prosjektoppgave relatert til brystkreft med allerede innsamlede data i EBBA II - studien Ulike problemstillinger knyttet til eks: Brystkreft og beinhelse Kreftbehandling og lungefunksjon Brystkreft og inflammasjon.
Kontaktperson: Inger Thune, inger.thune@medisin.uio.no
3) Currently, more than 170 modifications have been identified on RNA. Among these RNA modifications, various methylations account for two-thirds of total cases and exist on almost all RNAs. Roles of RNA modifications in cancer are garnering increasing interest. The research on m6A RNA methylation in cancer is in full swing at present. However, there are still many other popular RNA modifications involved in the regulation of gene expression post-transcriptionally besides m6A RNA methylation. In our project, we focus on several important RNA modifications including m1A, m6A, m7G, Ψ and cap modifications in cancer, which could provide a new perspective on cancer marker identification and drug development.
Kontaktperson: Yanjiao Li, yanjiaol@uio.no
Ortopedi
1) Claims for compensation after spine surgery in Norway from 2009 to 2019 – possible areas of improvement to the quality of care.
Kontaktperson: Rune Bruhn Jakobsen, r.b.jakobsen@medisin.uio.no
2) Veileder med ledig kapasitet: Asbj?rn ?r?en, asbjorn.aroen@medisin.uio.no
Psykiatriske fag
Patologi
Veileder med ledig kapasitet: Ulla Randen, ullais@uio.no
Radiologi
1) Jeg har som forskningsfelt bildediagnostikk hos pasienter med hjerneslag, og er spesielt opptatt av f?lgetilstander etter hjerneslag og underliggende mekanismer for vaskul?r demens. I tillegg er jeg involvert i forskning p? nevrologiske f?lger av Covid-19 infeksjon.
Ta kontakt hvis noe av dette er av interesse: Mona Kristiansen Beyer, m.k.beyer@medisin.uio.no
2) "Molekyl?r avbildning med PET/CT av fibroserende sykdom". Tilknyttet konvergensmilj?et Novel personalized management strategies for fibrosing diseases (FibroPET) i regi av Livsvitenskap, UIO
/english/research/strategic-research-areas/life-science/research/convergence-environments/fibropet/
Kontaktperson:
Mona Elisabeth Rootwelt-Revheim, m.e.rootwelt-revheim@medisin.uio.no
3) Veileder med ledig kapasitet: Hasan Banitalebi, hasan.banitalebi@medisin.uio.no
Samfunnsmedisin
En samlet oversikt for prosjekter innen samfunnsmedisin finner du her.
Urologi
Veileder med ledig kapasitet: Viktor Berge, viktor.berge@medisin.uio.no