Læringsmål
Ved fullført undervisning skal studentene kunne hovedtrekkene i fordøyelsesorganenes beliggenhet, struktur, funksjon og regulering, næringsstoffenes fordeling i matvarer, deres nedbrytning, absorpsjon, omsetning og regulering, samt deres betydning. Videre skal studentene ha oppnådd grunnleggende innsikt i kostens betydning for utvikling av store folkehelseproblemer som hjerte- og karsykdommer, overvekt/fedme og diabetes type 2. Kunne de viktigste symptomer fra fordøyelsesorganene og kunne ta opp en anamnese og utføre en klinisk undersøkelse av fordøyelsesorganene, og kjenne til de vanligste supplerende undersøkelser av gastrointestinalkanalen. Studentene skal introduseres til noen sentrale emner innenfor organpatologi (spesiell patologi), og også studere enkelte patologiske prosesser og lære å skille dem fra det normale. Gjennom forståelse av normale funksjoner får studentene innføring i bruk av kliniske/kjemiske analyser for å diagnostisere og følge sykdomsprosesser. Studentene skal også oppnå kunnskaper om legemidlers opptak og omsetning i kroppen.
Læringsutbytte fase 1 (uke 1 til uke 3)
Undervisningen konsentreres om anatomi (disseksjoner og histologikurs) og fysiologi. Studentene begynner med klinisk undervisning (undersøkelsesteknikk).
Kunnskap
Ved fullført fase 1 skal studentene kunne:
- beskrive munnhulens strukturer og fysiologi knyttet til smak, spyttproduksjon, tygging og svelging samt kunne gi en enkel fremstilling av patogenesen ved karies
- beskrive hovedtrekkene i fordøyelsesorganenes beliggenhet, struktur, opprinnelse og utvikling i fosterlivet, innervasjon, blodforsyning, lymfedrenasje og funksjon.
- beskrive oppbygningen av GI-tractus, herunder også pancreas, lever og galleblære, i et mikroskopisk preparat (gjenkjenne lagdelingen, vise plassering av glatte muskelceller, kjertelceller, lymfoid vev og nerveceller).
- beskrive hvordan en kontraksjon oppstår i de glatte muskelcellene i GI tractus.
- beskrive hvordan grunnrytmen (”slow waves”) oppstår og hvordan disse bestemmer kontraksjon i de glatte muskelcellene, hvordan amplityden for ”slow waves” kan påvirkes og hvilke konsekvenser dette har for tensjonen i de glatte muskelcellene.
- beskrive lokalisasjonen, oppbygningen og funksjonen av det enteriske nervesystemet og hvordan dette kan påvirkes av det autonome nervesystemet.
- forklare hvordan ulike bevegelser og bevegelsesmønstre oppstår ved at glatt muskulatur påvirkes av pacemakerceller, det enteriske nervesystem, autonome nerver, hormoner og andre lokale faktorer.
- forklare betydningen av serotonin i GI-tractus.
- forklare hvordan en sfincter fungerer og reguleres.
- beskrive de ulike bevegelsesmønstrene i de ulike delene av GI-tractus ved faste og i forbindelse med et måltid. Dette innbefatter også svelgningsrefleksen og defekasjon.
- forklare hvordan vann seserneres og absorberes av epitelcellelaget i GI-tractus.
- beskrive hvordan sekresjon og absorbsjon av vann påvirkes/reguleres av fysiske forhold, det enteriske nervesystemet og hormoner.
- forklare hvilken rolle bakterier i tarmen har for tarmens normale funksjon.
Læringsutbytte fase 2 (uke 3 til 6)
Hovedvekten legges her på ernæring, metabolisme og hormonell regulering av stoffskiftet. Maten/næringsstoffene “følges” fra bordet gjennom GI-tractus via fordøyelsesprosessene til de ulike vev. Samtidig blir det en fordypning i anatomi, fysiologi og biokjemi spesielt med vekt på de ulike kjertlers struktur, funksjon og regulering. Studentene skal lære hovedprinsippene for opptak og omsetning av legemidler, og de får en innføring i bruk av klinisk-kjemiske analyser for å diagnostisere sykdomsprosesser som påvirker fordøyelse/absorpsjon. Det gis også en innføring i patologi.
Kunnskap
Ved fullført fase 2 skal studenten kunne:
- beskrive transport, absorpsjon og metabolisme av proteiner, karbohydrater, alkohol og fett, og beskrive fordeling og omsetning i ulike vev.
- forklare hvordan insulin og glukagon regulerer stoffomsetningen.
- angi hvordan prosesser i munnhulen (tygging og spyttsekresjon) har betydning for fordøyelsesprosessen.
- beskrive magesekkens funksjoner og hvordan disse reguleres.
- beskrive fordøyelsesprosessene i tynntarmen.
- beskrive sammensetning, funksjon og regulering av sekreter fra lever, pancreas og tarm.
- beskrive hvordan funksjonene i GI-tractus og tilstøtende organer reguleres i cefale, gastriske og intestinale faser av fordøyelsen, og hvilke stimuli som deltar i de ulike fasene.
- forklare betydningen av det enterohepatiske kretsløp for resirkulering av f.eks. gallesalter, kolesterol, folat og vitamin B12.
- angi de viktigste kriterier for underernæring.
- utforme et begrunnet forslag for valg av klinisk-kjemiske prøver ved mistanke om malabsorpsjon/maldigesjon.
- angi hvordan de forskjellige typer lipoproteiner syntetiseres og seserneres i lever og tarm, og deres transport til og metabolisme i perifere vev.
- forklare hvordan faktorer i kosten har betydning for konsentrasjonen av lipoproteiner i plasma og hvordan disse påvirker risiko for aterosklerotisk hjertesykdom.
- gjenkjenne i mikroskop inflammatoriske og neoplastiske prosesser i de ulike fordøyelsesorganene.
- beskrive den funksjonelle betydning av ulike lipider (fettsyrer, kolesterol, fosfolipider), og redegjøre for eikosanoidenes metabolisme og funksjon.
Læringsutbytte fase 3 (uke 6 til 7)
De viktigste mineraler og vitaminer “følges” gjennom GI-tractus på samme måte som de energigivende næringstoffene. I undervisningen forøvrig legges det større vekt på leverens funksjoner enn tidligere. Den funksjonelle anatomi, fysiologi og patologi repeteres.
Kunnskap
Ved fullført fase 3 skal studenten kunne:
- redegjøre for menneskets behov for de viktigste vitaminer og mineraler, forekomst i ulike matvarer, og de viktigste mangelsymptomer.
- beskrive transport, absorpsjon og metabolisme av vitaminer og mineraler i GItractus, og redegjøre for fordeling til og funksjon i ulike vev.
- beskrive prinsipper for levermetabolisme av medikamenter, og forklare levertoksiske effekter av dette, spesielt knyttet til dannelse av reaktive metabolitter.
- forklare cytokrom P450-systemet, og betydningen av induksjon/hemming av metabolisme.
- forklare hovedprosessene innen farmakokinetikk: absorpsjon, distribusjon, metabolisme og ekskresjon.
- angi sentrale farmakokinetiske begreper som biologisk tilgjengelighet, førstepassasje-metabolisme, distribusjonsvolum, clearance.
- forklare forskjellen mellom konjugert og ukonjugert bilirubin, hvordan bilirubin måles i serum, og mekanismene for dannelse av bilirubinderivater i urinen ved levercelleskade og gallestase.
- beskrive de vanligste enzymforandringene i serum ved lever-, gallepankreassykdom, forklare prinsippet ved elektroforese av serumproteiner, og tegne en prinsippskisse av elektroforesefunnene ved kronisk leversykdom.
- forklare skissemessig hvilke koagulasjonsfaktorer som måles ved INR (Internasjonalt Normalisert Ratio, tidligere Normotest).
- redegjøre for noen betennelsestilstander (oral lichen planus, kronisk inflammatorisk tarmsykdom (Crohns sykdom og ulcerøs colitt), malabsorpsjon (cøliaki) og neoplasier (adenokarsinom i ventrikkel, adenom i tykktarm/endetarm) i mage/tarmkanalen og kunne gjenkjenne disse i mikroskop.
Ferdigheter
Ved fullført fase 3 skal studenten kunne:
- gi et begrunnet forslag til klinisk-kjemiske prøver hos pasienter med mistanke om sykdom i lever, galleveier eller pancreas.
Læringsutbytte fase 4 (uke 6 til 8)
I fase 4 skal studentene sammenfatte sine kunnskaper i ernæring og metabolisme (biokjemi).
Kunnskap
Ved fullført fase 4 skal studenten kunne:
- forklare sammenhengen mellom energiinntak og energiforbruk, derigjennom energibalansens betydning for kroppsvekt.
- beskrive hormonelle og nervøse mekanismer som regulerer fødeinntaket.
- beskrive kostholdets betydning for fysisk aktivitet.
- forklare hormonelle og metabolske endringer etter et måltid, ved faste, sult og varierende arbeidsbelastninger.
- beskrive sykdommer som henger sammen med overvekt, fedme, insulinresistens, metabolsk syndrom, diabetes type 2, samt konsekvenser av avmagring.
- forklare prinsipper for utarbeidelse av nasjonale kostråd, og utforme praktiske kostråd som kan forebygge folkesykdommer.
Ferdigheter
Ved fullført fase 4 skal studenten kunne:
- beregne og gi en begrunnet kostholdsvurdering av gruppers og enkeltindividers inntak av makro- og mikronæringsstoffer.
Læringsutbytte Propedeutisk undervisning (uke 1 til 8)
Kunnskap
Etter endt 4. semester del A skal studenten kunne:
- beskrive fordøyelsesorganenes vanligste symptomer (kvalme, brekning,icterus, diaré, obstipasjon, smerter og vekttap).
- kjenne til undersøkelsesmetoder som endoskopi, ultralyd, røntgen og funksjonsundersøkelser.
Ferdigheter
Etter endt 4. semester del A skal studenten kunne:
- ta opp anamnese på pasienter med symptomer på sykdom i fordøyelsesorganene, og ut fra anamnesen sannsynliggjøre hvilket organ som er affisert.
- utføre en klinisk undersøkelse, beskrive funnene og sannsynliggjøre hvilket organ som er affisert.
- foreslå klinisk-kjemiske analyser for å diagnostisere og følge sykdomsprosesser i fordøyelsesorganene.
- bedømme pasienters ernæringsstilstand ved hjelp av enkle midler.
Generell kompetanse
Etter endt 4. semester del A skal studenten kunne:
- etablere kontakt med pasienter
- respektere pasienter uansett bakgrunn, kjønn og alder
- ta medansvar for andre studenters læring