WEBVTT 1 00:00:00.000 --> 00:00:07.890 Hei og velkommen til denne f?rste delen av den f?rste videoforelesningen p? SOS1003(S). 2 00:00:08.330 --> 00:00:14.310 Jeg heter alts? Magne Paalgard Flemmen det jeg som er emneansvarlig for SOS1003. 3 00:00:14.510 --> 00:00:17.670 Og da ser jeg som har mesteparten av forelesningen i det. 4 00:00:17.950 --> 00:00:23.370 Det er jeg veldig begeistra for ? ha fordi da jeg selv var student s? er dette kanskje 5 00:00:23.370 --> 00:00:25.890 mitt favorittemne. 6 00:00:25.890 --> 00:00:31.050 Da jeg begynte som student s? surret jeg rundt p? Humanistisk fakultet og gikk litt annet 7 00:00:31.160 --> 00:00:34.620 p? lingvistikk og id¨¦historie og litt forskjellig. 8 00:00:34.890 --> 00:00:38.700 Da var egentlig f?rst da jeg kom til sosiologi og f?rst da jeg leste sosiologiens 9 00:00:38.700 --> 00:00:43.120 klassikere at jeg f?lte hvert fall at jeg hadde kommet til rett fag. 10 00:00:43.120 --> 00:00:47.850 Da er det kanskje litt rart at jeg fikk et ikke s? veldig bra karakterer i dette faget, da 11 00:00:47.850 --> 00:00:53.720 jeg tok det. Men der tok det opp igjen litt senere s? forbedret jeg karakterene mine i 12 00:00:53.720 --> 00:00:59.040 det. Og det var ogs? det f?rste faget som jeg underviste i da jeg begynte som timel?rer 13 00:00:59.040 --> 00:01:02.610 eller seminarl?rer p? universitetet for mange ?r siden. 14 00:01:03.360 --> 00:01:07.560 S? er jeg veldig begeistret for ? ha dette kurset og vi skal snakke om en god del ting 15 00:01:07.560 --> 00:01:13.410 som jeg personlige er s? opptatt og synes er s? fascinerende at det kanskje er litt flaut. 16 00:01:13.710 --> 00:01:21.390 Men uansett s? de figurene og de tankene som vi skal bli kjent med p? dette faget de har 17 00:01:21.390 --> 00:01:27.630 hatt en helt kolossal betydning for sosiologifaget, men ogs? i noen grad funker for andre 18 00:01:27.630 --> 00:01:31.650 fag. For ikke ? snakke om samfunnet ellers. 19 00:01:31.650 --> 00:01:39.300 Alts? Karl Marx, Max Weber, ?mile Durkheim, Georg Simmel, W.E.B Du Bois og George Mead. 20 00:01:39.300 --> 00:01:43.990 De har alts? formulert noen ideer om hva som er spesielt for det moderne samfunnet, 21 00:01:43.990 --> 00:01:48.540 hvordan er ? leve i moderne samfunn og noen enkle helt mer generelle ting om hvordan det 22 00:01:48.540 --> 00:01:54.260 er ? leve og hva det vil si ? v?re menneske og hva det vil si ? v?re en sosial akt?r som 23 00:01:54.270 --> 00:01:57.230 hatt s? mye ? si for sosiologien og samfunnsvitenskapene etterp?. 24 00:01:57.230 --> 00:02:04.590 Etter dem. Samtidig alle disse her har jo v?rt i grava ganske lenge. 25 00:02:05.370 --> 00:02:10.390 S? egentlig er det forbl?ffende at de faktisk er s? relevante som de faktisk er. 26 00:02:10.390 --> 00:02:16.680 Fordi da Marx, Weber og Durkheim, Simmel, Du Bois og Mead skrev s? var det ingen som var 27 00:02:16.680 --> 00:02:22.890 redd for atomkrig eller antibiotikaresistente bakterier, global oppvarming, ?kologisk 28 00:02:22.890 --> 00:02:27.000 kollaps eller depresjon som f?lge av at folk er altfor opptatt av mobilene og 29 00:02:27.000 --> 00:02:31.480 nettbrettene sine eller at ungene skulle bli kontakta av pedofile gjennom sine online 30 00:02:31.480 --> 00:02:37.590 dataspill. Eller at barn skulle drive ? mobbe hverandre til selvmord gjennom teknologier 31 00:02:37.590 --> 00:02:40.710 som sosiale medier og s? videre. Alt dette her og veldig mye annet det er jo bekymringer 32 00:02:40.710 --> 00:02:46.920 og problemer og krisetendenser kunne vi si som har meldt seg lenge etter at sosiologiens 33 00:02:46.990 --> 00:02:52.680 klassikere ikke lenger var blant oss og ikke lenger skrev eller fortalte oss noe om hva 34 00:02:52.680 --> 00:02:58.290 de forstod. Likevel s? mener jeg at at n?r vi blir kjent med sosiologiens klassikere slik 35 00:02:58.290 --> 00:02:59.520 vi skal bli sammen p? dette emnet her. 36 00:03:01.620 --> 00:03:05.370 S? er det sl?ende hvor utrolig relevante de likevel er for v?r tid. 37 00:03:06.360 --> 00:03:11.220 Klassikerne de skrev i noe som de oppfatta som littegrann av en krisetid. 38 00:03:11.760 --> 00:03:18.150 Det var enorme samfunnsendringer knytta til modernitetens framvekst som vi skal snakke 39 00:03:18.150 --> 00:03:19.590 litt mer om etterhvert her. 40 00:03:19.710 --> 00:03:22.200 Egentlig skal vi snakke ganske mye om det faktisk er. 41 00:03:22.230 --> 00:03:28.860 Men dette var knytta til at det gamle kan man si tradisjonelle samfunnet gikk i 42 00:03:28.860 --> 00:03:33.840 oppl?sning i m?te med teknologisk utvikling knytta til den industrielle revolusjonen. 43 00:03:34.950 --> 00:03:39.000 Det var knytta til framveksten av kapitalisme og l?nnsarbeid. 44 00:03:39.810 --> 00:03:44.940 Det var knyttet til urbaniseringen, alts? det at folk begynte ? bo i store byer i stedet 45 00:03:44.940 --> 00:03:50.230 for ? bo p? landsbygda, som en f?lge av denne kapitalistiske industrialiseringen. 46 00:03:50.230 --> 00:03:54.690 Det var ?kende spesialisering og arbeidsdeling i samfunnet. 47 00:03:54.690 --> 00:03:59.280 S? samfunnet forandret seg veldig mye veldig fort p? veldig grunnleggende m?ter. 48 00:04:00.840 --> 00:04:06.930 I den situasjonen s? var det ting som en kunne ta for gitt f?r som rett og slett slettes 49 00:04:06.930 --> 00:04:11.850 ikke var s? sikkert lenger. Etablerte sannheter fra en trygg og kjent verden smuldret opp 50 00:04:11.960 --> 00:04:19.710 og fornuftstroen, individualisme og autoritetsskepsisen fra opplysningstiden gjorde det 51 00:04:19.710 --> 00:04:27.750 ikke enklere. Den klassiske sosiologien den kan vi forst? vil jeg si langs to 52 00:04:27.750 --> 00:04:33.750 dimensjoner. F?rst og fremst s? mener jeg at den skal forst?s som en respons p? det 53 00:04:33.750 --> 00:04:37.630 moderne eller p? framveksten av det moderne. 54 00:04:37.630 --> 00:04:46.530 Men det kan ogs? forst?s som relativt tidlige bestrebelser p? ? etablere en vitenskap om 55 00:04:46.530 --> 00:04:48.210 det sosiale eller om samfunnet. 56 00:04:50.600 --> 00:04:53.840 I denne forelesningene s? skal vi snakke om dette her litt i to omganger. 57 00:04:53.870 --> 00:05:00.470 Vi skal begynne med ? snakke om det som kanskje tilsynelatende er det vanskeligste og 58 00:05:00.470 --> 00:05:05.750 minst ?penbare med dette her det hva som menes med det om at sosiologiens klassikere og 59 00:05:05.750 --> 00:05:10.460 den klassiske sosiologien var en slags respons p? moderniteten. 60 00:05:11.390 --> 00:05:13.780 For hva er moderniteten? 61 00:05:13.780 --> 00:05:16.180 Hva er fremveksten av moderniteten? 62 00:05:16.180 --> 00:05:21.890 Og hva vil det si at den klassiske sosiologien var en respons p? det? 63 00:05:21.890 --> 00:05:27.000 Det moderne var en veldig stor samfunnsendring, fremveksten av det moderne medisin burde 64 00:05:27.000 --> 00:05:31.130 vi si, er en stor samfunnsendringer som gj?r at mye som f?r var kjent og sikkert ble 65 00:05:31.130 --> 00:05:32.600 fremmed og uvant. 66 00:05:33.050 --> 00:05:38.090 Det gamle tradisjonelle samfunnet gikk i oppl?sning i m?te med teknologisk utvikling 67 00:05:38.090 --> 00:05:41.300 knyttet den industrielle revolusjon fremvekst av kapitalisme og l?nnsarbeid, 68 00:05:41.300 --> 00:05:44.750 urbanisering, spesialisering og arbeidsdeling. 69 00:05:44.750 --> 00:05:51.110 S? det er det at alt det som f?r var det som trygt og kjent smuldret opp og plutselig ble 70 00:05:51.110 --> 00:05:52.580 et sp?rsm?l, kunne man si. 71 00:05:52.580 --> 00:05:57.110 Noe man m?tte ta stilling til og at vi ble stilt ovenfor nye situasjoner hvor man ikke 72 00:05:57.110 --> 00:06:02.420 lenger bare kunne st?tte seg p? det som var trygt og kjent fra generasjonene f?r en og 73 00:06:02.420 --> 00:06:04.520 til og med kanskje fra ens egen oppvekst omtrent. 74 00:06:04.910 --> 00:06:10.580 Det er liksom det som kjennetegner moderniteten og det er ogs? dette som ligger bak 75 00:06:10.670 --> 00:06:14.240 Nietzsches veldig kjente sitat om at "Gud er d?d". 76 00:06:15.680 --> 00:06:20.870 "At Gud er d?d" som Nietzsche sier skal ikke forst?s bokstavelig men det er s?nn at 77 00:06:20.870 --> 00:06:27.500 muligheten for ? tro p? Gud er d?d og med det egentlig muligheten for ? ha et trygt og 78 00:06:27.500 --> 00:06:29.590 sikkert fundament. 79 00:06:29.590 --> 00:06:33.590 Grunnlag for moral og autoritet. 80 00:06:35.150 --> 00:06:40.940 Det er p? en m?te Nietzsches uttrykk for noe av de kulturelle og id¨¦messige endringene 81 00:06:41.330 --> 00:06:45.440 som moderniteten bringer med seg. 82 00:06:45.440 --> 00:06:51.320 I all den omveltningen og all den usikkerheten som pr?vde de klassiske sosiologer ? lage 83 00:06:51.320 --> 00:06:55.400 en slags vitenskap om samfunnet eller vitenskap om det sosiale kunne vi si. 84 00:06:55.400 --> 00:06:59.420 Veldig inspirert av naturvitenskapenes fremskritt. 85 00:06:59.930 --> 00:07:08.350 Jeg skulle kunne avdekke de lovene som styrer samfunnslivet og samfunnslivets utvikling, 86 00:07:08.350 --> 00:07:16.620 historien, i tr?d med de samme vitenskapelig idealene som gjorde s? stor suksess i studie 87 00:07:16.620 --> 00:07:22.160 av naturen. Denne ambisjonen, det ? lage en samfunnsvitenskapelig parallell med den 88 00:07:22.160 --> 00:07:27.680 naturvitenskapelige, det viste seg ? v?re ganske kontroversielt og det skal vi komme 89 00:07:27.680 --> 00:07:33.620 tilbake til noen ganger. Kort fortalt s? er sp?rsm?let dette reiser er all den tid 90 00:07:33.770 --> 00:07:41.120 samfunnslivet best?r av mennesker som er opptatt av mening og som har evnen til ? 91 00:07:41.120 --> 00:07:47.690 reflektere over seg selv og hva de selv har gjort kan samfunnslivet da studeres som om 92 00:07:47.690 --> 00:07:55.010 det var fysikk. Det kan sies ? v?re kjernen i de debattene om fors?kene p? ? etablere 93 00:07:55.010 --> 00:08:00.590 samfunnsvitenskap p? modell av naturvitenskapene det som ofte ble kalt positivisme. 94 00:08:02.990 --> 00:08:08.780 Men uansett i disse bestrebelsene p? ? risse opp en vitenskap om det sosiale s? greide 95 00:08:08.780 --> 00:08:12.950 klassikerne ? sette fingeren p? noen sider ved hvordan det moderne samfunn er skrudd 96 00:08:12.950 --> 00:08:17.970 sammen og vi lever fremdeles i noe vi kunne kalle moderne samfunn. 97 00:08:18.980 --> 00:08:25.370 Og ikke bare de, selve de bekymringene kan ogs? et stykke p? vei forst?s som skapt av de 98 00:08:25.370 --> 00:08:28.080 prosessene som klassikerne begynte ? dissekere. 99 00:08:31.310 --> 00:08:33.190 Vi skal ta et raskt blikk p? dette. 100 00:08:33.190 --> 00:08:36.000 Slapp av. Vi skal snakke skikkelig mye om dette her etterhvert. 101 00:08:36.110 --> 00:08:41.250 Men vi begynner med et lite overblikk her og n? om hva det var som var klassikernes 102 00:08:41.270 --> 00:08:43.540 respons p? det moderne. 103 00:08:43.540 --> 00:08:45.230 Det vil si hva var det de vektla. 104 00:08:45.410 --> 00:08:48.590 Hva var det de mente var spesielt for det moderne samfunn. 105 00:08:48.830 --> 00:08:52.100 Hva m?tte man forst? hvis man skulle forst? det moderne. 106 00:08:53.000 --> 00:08:58.550 Det ene er at klassikerne betonte betydningen av kapitalisme og industrialisering. 107 00:08:59.060 --> 00:09:05.510 Det betyr alts? kort fortalt fremveksten av en ?konomi, en m?te ? organisere produksjonen 108 00:09:05.510 --> 00:09:08.570 av varer og tjenester og fordelingen av varer og tjenester i samfunnet - kapitalismen. 109 00:09:08.930 --> 00:09:14.900 Kapitalismen som setter alts? profittmotivet, hensynet til overskudd og det ? tjene 110 00:09:14.900 --> 00:09:16.250 penger, i forsete. 111 00:09:17.810 --> 00:09:23.090 Samtidig er det ogs? enorme endringer knytta til industrialisering alts? overgangen fra 112 00:09:23.090 --> 00:09:29.390 at folk jobbet p? jorda eller lagde de tingene de trengte selv for h?nd kan man si over 113 00:09:29.390 --> 00:09:33.200 til storskala industriproduksjon for eksempel i fabrikker. 114 00:09:34.970 --> 00:09:40.850 Klassikerne vektla ogs? det som ble kalt rasjonalisering og byr?kratisering. 115 00:09:40.850 --> 00:09:46.220 Rasjonalisering er et begrep fra Max Weber som henspiller p? at man s?ker etter ? gj?re 116 00:09:46.220 --> 00:09:53.850 alle aktiviteter mer rasjonelle, mer effektive, mer forutsigbare og mer systematiske, 117 00:09:53.850 --> 00:09:54.920 kunne vi si. 118 00:09:54.920 --> 00:09:59.790 Byr?kratisering det forst?r jo vi hverdagslivet som at det blir mer og mer byr?krati og 119 00:09:59.790 --> 00:10:03.600 mer og mer papirm?lle og s?nne ting men Weber mente ikke noe s? hverdagslig med det. 120 00:10:03.600 --> 00:10:07.050 Det han mente var egentlig rasjonalisering satt i system. 121 00:10:07.440 --> 00:10:11.490 Man lager seg s?nne organisasjoner som skal pr?ve ? s?rge for at ting blir gjort p? den 122 00:10:11.490 --> 00:10:15.930 samme m?ten hele tiden p? en standardisert p? en effektiv og rasjonell og forutsigbar 123 00:10:15.930 --> 00:10:21.180 m?te. Det er det han mener med byr?kratiet og han mener den typen organisering det brer 124 00:10:21.180 --> 00:10:24.000 om seg i samfunnet og preger mer og mer av livene v?re. 125 00:10:25.350 --> 00:10:30.570 S? betonte klassikerne ogs? viktigheten av spesialisering og arbeidsdeling. 126 00:10:30.990 --> 00:10:35.220 Mens de f?rmoderne samfunn i stor grad var s?nn at folk lagde veldig mye av det de 127 00:10:35.220 --> 00:10:38.410 trengte selv og de ordna veldig mye med sitt eget liv. 128 00:10:38.730 --> 00:10:43.200 S? f?r man med moderniteten en ?kt arbeidsdeling og spesialisering. 129 00:10:43.230 --> 00:10:47.670 Folk spesialiserer seg p? veldig avgrensa og konkrete ting. 130 00:10:47.670 --> 00:10:52.590 Mye mer avgrensa og spesifikke oppgaver enn hva det var som var typisk i de f?rmoderne 131 00:10:52.800 --> 00:10:54.330 samfunnene. 132 00:10:54.330 --> 00:10:59.850 S? med moderniteten s? blir man alts? mer spesialisert, mer spisskompetanse og samfunnet 133 00:10:59.850 --> 00:11:04.020 blir mer differensiert, brekt opp i forskjellige roller og forskjellige funksjoner og 134 00:11:04.020 --> 00:11:06.390 forskjellig oppgaver, kunne man si. 135 00:11:06.390 --> 00:11:09.960 S? er det ikke minst viktigheten av urbanisering. 136 00:11:10.120 --> 00:11:14.820 Det er en kolossal samfunnsendring knytta til at st?rsteparten av befolkningen ikke 137 00:11:14.820 --> 00:11:20.700 lenger bor grisgrendt i bygder og i n?re naturen kan man si. 138 00:11:20.700 --> 00:11:25.870 Men at man isteden begynner ? bo i store byer skapte rom som noen kan si. 139 00:11:25.870 --> 00:11:32.130 Alts? plasser og steder som mennesker har laget og hvor de bor tett p? hverandre og lever 140 00:11:32.130 --> 00:11:35.580 p? helt andre m?ter enn det som var typisk i de f?rmoderne samfunnet. 141 00:11:38.280 --> 00:11:43.260 Det er alts? et kjapt overblikk p? fire hovedtemaer hos klassikerne som vi kommer til ? 142 00:11:43.260 --> 00:11:45.450 snakke om en god del mer om i med dette kurset. 143 00:11:46.140 --> 00:11:50.940 Vi snakket f?rst om betydningen av kapitalisme som et sentralt anliggende hos 144 00:11:50.940 --> 00:11:56.100 klassikerne. Dette er et tema som spesielt st?r i fokus i Karl Marx sine arbeider. 145 00:11:56.580 --> 00:12:02.670 Han var opptatt av at noe av det mest fantastiske og det mest farlige med kapitalismen er 146 00:12:02.670 --> 00:12:05.190 at den har en s?nn voldsom dynamikk. 147 00:12:05.700 --> 00:12:10.200 Det er et system tenkte han, som ikke kan st? stille. 148 00:12:10.200 --> 00:12:15.990 Som vi skal l?re mer om etterhvert s? mente han at det er en slags konkurransetvang bygget 149 00:12:15.990 --> 00:12:23.310 inn i selve kapitalismen og hvordan den fungerer og den driver alle til ? konkurrere om ? 150 00:12:23.310 --> 00:12:28.410 bli st?rre og st?rre og tjene mer penger og mer ?konomisk vekst. 151 00:12:29.460 --> 00:12:34.080 Det la grunnlaget for en betydelig velstands?kning. 152 00:12:34.410 --> 00:12:37.650 Man kan produsere mer og mer og mer og mer effektivt. 153 00:12:37.860 --> 00:12:43.470 Og det la grunnlaget for at man kunne m?te alle sine materielle behov og det med et mindre 154 00:12:43.470 --> 00:12:45.660 slitsomt og mindre krevende arbeid. 155 00:12:46.830 --> 00:12:51.840 Samtidig skaper denne dynamikken ogs? noen uheldige virkninger. 156 00:12:52.560 --> 00:12:58.620 Du f?r et samfunn hvor det blir skarpe klassekonflikter, hvor det blir en rovdrift p? 157 00:12:58.620 --> 00:13:03.240 menneskelige ressurser en enhet med litt press mot ? f? folk til ? jobbe hardere og mer 158 00:13:03.420 --> 00:13:05.120 gjerne for mindre penger. 159 00:13:05.120 --> 00:13:12.210 Og ogs? for ? stadig finne nye markeder, finne nye ting man kan selge for hele tiden ? ?ke 160 00:13:12.510 --> 00:13:17.900 og produsere mer og bli mer effektiv og st?rre og tjene mer penger, som Marx mente hadde 161 00:13:17.900 --> 00:13:20.510 noen ganske uheldige sider ved seg. 162 00:13:20.510 --> 00:13:24.540 Ikke minst vektla han at til tross for at man ogs? hadde denne fantastiske 163 00:13:24.540 --> 00:13:30.690 velstands?kning, denne muligheten for ? m?te alles behov og produsere mer enn nok mat og 164 00:13:30.720 --> 00:13:36.570 varer og tjenester som alle trengte, s? f?rte det likevel ikke til at alles behov ble 165 00:13:36.570 --> 00:13:38.910 dekt. Snarere tvert imot. 166 00:13:38.910 --> 00:13:43.470 Noens behov blir dek mye mer kunne man si enn andre. 167 00:13:45.720 --> 00:13:51.180 Vi snakket i stad om at Weber var opptatt av at det moderne samfunnet var gjennomsyret 168 00:13:51.180 --> 00:13:53.400 omtrent av denne rasjonalisering. 169 00:13:54.000 --> 00:13:59.520 Han var opptatt av at det var slags evig jakt p? de mest effektive og de mest rasjonelle 170 00:13:59.700 --> 00:14:00.720 m?tene ? gj?re noe p?. 171 00:14:01.440 --> 00:14:07.350 Det mente han f?rte til at verdier som effektivitet og det han kalte instrumentell 172 00:14:07.350 --> 00:14:13.950 fornuft fikk en helt overskyggende betydning p? bekostning av andre verdier og andre 173 00:14:13.950 --> 00:14:17.460 hensyn enn effektivitet og rasjonalitet. 174 00:14:18.660 --> 00:14:23.410 Weber mente at byr?kratiet var det fremste eksempelet p? dette. 175 00:14:23.410 --> 00:14:27.060 Selv om vi kanskje ikke tenker mest p? effektivitet n?r vi har ordet byr?krati. 176 00:14:27.060 --> 00:14:33.360 Det skal vi komme tilbake til. Tenk p? dette sitatet her av forfatter Tor ?ge Bringsv?rd. 177 00:14:33.990 --> 00:14:37.370 Han sier at altfor mange beslutninger tas over hodene p? oss. 178 00:14:37.370 --> 00:14:42.660 Hver gang noen sier "reform", s? gr?sser man og tenker at "uff, n? blir det enda verre". 179 00:14:43.140 --> 00:14:44.460 Det er bare penger som betyr noe. 180 00:14:45.150 --> 00:14:48.220 "L?nner det seg?" er det eneste politikerne sp?r. 181 00:14:48.220 --> 00:14:51.880 "Blir det noe hyggelig da?" burde de heller sp?rre seg om. 182 00:14:51.880 --> 00:14:59.310 Det er et meget viktig og godt sp?rsm?l syns jeg, sier alts? Tor ?ge Bringsv?rd. 183 00:14:59.310 --> 00:15:04.130 Kjent for meg som sm?barnsfar kanskje mest som forfatteren av Karsten og Petra-b?kene. 184 00:15:04.170 --> 00:15:06.030 Dere kjenner han kanskje fra noe annet. 185 00:15:06.480 --> 00:15:11.490 Men til dette s? sier, eller kunne Max Weber ha sagt. 186 00:15:12.210 --> 00:15:20.400 Hyggelig? Jeg tror Weber ville sagt, hensyn som hvorvidt noe er p? hyggelig eller hvorvidt 187 00:15:20.400 --> 00:15:27.540 noe er moralsk eller godt eller fint, det er alltid p? vikende front i moderne samfunn. 188 00:15:27.540 --> 00:15:33.150 I skvis mellom b?de jakten p? profitt, som Marx var s? opptatt av, og den s?ken etter 189 00:15:33.150 --> 00:15:37.370 stadig mer rasjonelle m?ter ? gj?re noe p?. 190 00:15:37.370 --> 00:15:41.580 S? dette mener Weber er et driv som er bygd inn i det moderne samfunnet. 191 00:15:41.700 --> 00:15:46.890 Dette drivet effektivitet, drivet etter rasjonelle m?ter ? gj?re noe bra og det har en 192 00:15:46.890 --> 00:15:48.930 tendens til ? eliminere eller ... 193 00:15:53.770 --> 00:15:57.000 ?mile Durkeim hadde en litt annen m?te ? tenke p?. 194 00:15:59.640 --> 00:16:03.870 Durkheim var opptatt av hva det var som holder samfunn sammen. 195 00:16:04.740 --> 00:16:09.930 N?r det er s? mange ting som kan rive oss fra hverandre, penger, status, religion, 196 00:16:10.200 --> 00:16:11.880 meninger og s? videre. 197 00:16:12.600 --> 00:16:15.300 Hva er det som gj?r at vi bindes sammen? 198 00:16:15.300 --> 00:16:18.720 Durkheim han s? flere slike trusler. 199 00:16:20.130 --> 00:16:26.730 Durkheim s? flere trusler mot slik sosial integrasjon flere steder og det var farlig 200 00:16:26.730 --> 00:16:33.030 greier fordi det kunne fremme f?lelsen av isolasjon og ? v?re aleine mot r?kla og f?le 201 00:16:33.030 --> 00:16:35.160 seg liten og uvesentlig. 202 00:16:35.160 --> 00:16:41.150 Kanskje s? til de grader underordnet storsamfunnet at han kunne f?le seg helt ubetydelig, 203 00:16:41.150 --> 00:16:42.780 like god d?d som levende. 204 00:16:43.800 --> 00:16:48.030 Det er n? tematikken i hans bok Selvmordet som vi skal se p? seinere. 205 00:16:49.550 --> 00:16:52.190 Poenget hans her er erke-sosiologisk. 206 00:16:52.760 --> 00:16:57.290 Han knytter sammen de store sp?rsm?l om hvordan samfunn bindes sammen og hvordan samfunn 207 00:16:57.290 --> 00:17:03.740 organiseres og holdes sammen, til noe s? tilsynelatende individuelt og psykologisk som 208 00:17:03.740 --> 00:17:08.240 selvmord. Da vi ved slutten av del 1 av denne videoforelesningen. 209 00:17:08.240 --> 00:17:13.610 I del 2 skal vi g? litt tettere inn p? disse tingene som klassikerne betonte.