WEBVTT

1
00:00:00.900 --> 00:00:07.650
Hei velkommen til del to av den f?rste
videoforelesningen v?r i SOS1003(S) hvor jeg alts?

2
00:00:07.650 --> 00:00:10.820
snakker om den klassiske sosiologien
og det moderne samfunn.

3
00:00:10.820 --> 00:00:15.360
I forrige video s? sa jeg at man
kunne forst? at den klassiske sosiologien egentlig langs

4
00:00:15.360 --> 00:00:17.190
to dimensjoner iallfall skal gj?re det her.

5
00:00:17.430 --> 00:00:21.840
Og det f?rste dimensjon er dette som dreier
seg om den klassiske sosiologien som en

6
00:00:21.900 --> 00:00:24.310
respons p? det distinkt moderne.

7
00:00:24.690 --> 00:00:29.910
Vi var innom noen av de tingene som
klassikerne betonte som spesielt ved det moderne

8
00:00:29.910 --> 00:00:34.680
samfunnet alts? la kapitalisme,
industrialisering, rasjonalisering og byr?krati,

9
00:00:34.680 --> 00:00:38.040
spesialisering og arbeidsdeling
og urbanisering.

10
00:00:38.040 --> 00:00:42.570
Og litt om hva de mente at skal vi
fortsette med n? f?r vi videre i forelesningsrekken

11
00:00:42.570 --> 00:00:44.040
skal fordype oss skikkelig i det.

12
00:00:45.890 --> 00:00:47.750
La oss ta dette eksemplet her.

13
00:00:47.750 --> 00:00:53.480
Det dere ser her det er en artikkel skrevet av
en ?konom som kort fortalt dreier seg om de

14
00:00:53.540 --> 00:00:58.190
spennende nye investeringsmulighetene som
global oppvarming gir.

15
00:00:59.270 --> 00:01:04.670
Forfatteren forteller nemlig her at han nylig hadde
kommet hjem fra Italia og der var det

16
00:01:04.670 --> 00:01:09.830
p? grunn av den
global-oppvarmings-bevirkende-heteb?lgen ikke s? deilig.

17
00:01:10.820 --> 00:01:16.820
Da var det veldig fint ?
komme hjem til global-oppvarmings-for?rsaket-toppsommer i Norge.

18
00:01:17.570 --> 00:01:23.120
S? spekulerer han hvis dette fortsetter og det
blir varmere i hele verden s? blir du

19
00:01:23.120 --> 00:01:28.620
ganske ulevelig nedi Syden og godt og varmt
her oppe i Norge tenker han seg.

20
00:01:28.620 --> 00:01:34.880
Og dersom global oppvarming gj?r at Norge blir
det nye Syden mens Syden blir det nye

21
00:01:34.880 --> 00:01:42.620
Sahara s? sitat "[...] tegner det seg
mange spennende muligheter for norsk n?ringsliv om

22
00:01:42.620 --> 00:01:48.710
det blir ulevelig varmt i s?rlige land
s? kan jo turistn?ringen blomstre i Norge".

23
00:01:51.610 --> 00:01:54.720
Da var noen venner av meg
som delte dette p? Facebook.

24
00:01:55.260 --> 00:02:05.120
Reaksjonene p? det ikke sm?tterier.
Der var det slik som,

25
00:02:05.210 --> 00:02:06.440
men i all verden.

26
00:02:06.850 --> 00:02:08.210
Eller Herregud.

27
00:02:08.660 --> 00:02:10.630
Og dette m? jo v?re satire.

28
00:02:10.630 --> 00:02:15.020
Og s? svarer den som har postet det, jeg lurte
p? om det kanskje var satire, det er en

29
00:02:15.020 --> 00:02:17.150
lettbeint tekst men nei.

30
00:02:17.150 --> 00:02:20.570
Og om det var satire ville
det bare v?rt usmakelig det og.

31
00:02:20.570 --> 00:02:23.180
Noen andre svarer, ? fy faen.

32
00:02:23.750 --> 00:02:26.360
Og s? er det noen som sier
det m? da v?re ment som k?dd.

33
00:02:26.780 --> 00:02:31.580
Kjempebra for turismen om Golfstr?mmen utenfor
norskekysten forsvinner som er et av

34
00:02:31.580 --> 00:02:35.990
scenariene. Og noen svarer enkelt og
greit s? j?vla fucked up.

35
00:02:37.490 --> 00:02:41.090
Men om man blar nedover i kommentarfeltet s?
finner man denne kommentaren her som er

36
00:02:41.090 --> 00:02:42.430
ganske interessant.

37
00:02:42.430 --> 00:02:44.090
Se bare hva Karl Marx skriver.

38
00:02:44.360 --> 00:02:47.090
Det er jo akkurat det
jeg har sagt hele tiden.

39
00:02:47.570 --> 00:02:51.800
Jakten p? profitt det er den
sterkeste drivkraften i hele kapitalismen.

40
00:02:52.520 --> 00:02:58.670
Konkurransen mellom kapitalistene gj?r at de
hele tiden m? vokse og ekspandere.

41
00:02:58.670 --> 00:03:04.280
For ? gj?re det m? de finne stadig nye
markeder - nye ting og tjenester som kan selges.

42
00:03:05.000 --> 00:03:09.890
Slik sett s? er det ingen
overraskelse at de ser investeringsmuligheter i

43
00:03:09.980 --> 00:03:14.750
milj??deleggelser. Det handler jo ikke om at
de er gr?dige eller d?rlig mennesker, for

44
00:03:14.750 --> 00:03:16.230
det trenger de slett ikke v?re.

45
00:03:16.230 --> 00:03:23.060
Det er strukturelt - det er en
konkurransetvang bygget inn i selve systemet.

46
00:03:26.260 --> 00:03:33.370
Dette sitatet er jo da riktig nok jeg som
har skrevet og photoshoppet det s? det skulle

47
00:03:33.370 --> 00:03:35.420
pr?ve ? se ut som en Facebook-kommentar.

48
00:03:35.740 --> 00:03:39.160
Men det er jo nesten noe
Karl Marx kunne ha sagt.

49
00:03:39.160 --> 00:03:41.670
La oss for eksempel tenke p? eller det si.

50
00:03:41.670 --> 00:03:43.960
La oss ta.

51
00:03:43.960 --> 00:03:48.820
Vi skal jo fors? vidt tenke p? det. La oss
se p? dette sitatet her som er fra pensum

52
00:03:48.820 --> 00:03:53.890
utdraget Borger og proletar som alts? er
at kapitlene i Det Kommunistiske (Partis)

53
00:03:53.980 --> 00:03:57.430
Manifest som Marx og Engels skrev.

54
00:03:57.430 --> 00:04:02.090
For ? gj?re det litt morsomt og litt fint
s? har jeg da laget et lite inspirerende sitat,

55
00:04:02.090 --> 00:04:07.500
etter slik modell som man ser flytende rundt
p? internett og som man finner i kanskje

56
00:04:07.620 --> 00:04:12.640
interi?rinspirasjonener. La oss se i hvert fall
hva Marx sier i Borger og proletar.

57
00:04:13.180 --> 00:04:18.610
Han sier "Der borgerskapet kommer til makten
har det gjort ende p? alle f?ydale,

58
00:04:18.730 --> 00:04:21.100
patriarkalske, idylliske forhold.

59
00:04:21.820 --> 00:04:27.520
Det har ubarmhjertig revet over de mange
svarte det f?ydale b?ndene som knyttet mennesket

60
00:04:27.520 --> 00:04:29.260
til dets naturlige foresatte.

61
00:04:29.530 --> 00:04:34.660
Og det er ikke lagt noe annet
b?nd mellom menneskene tilbake enn den nakne

62
00:04:34.660 --> 00:04:38.840
egeninteresse, den f?lelsen
l?se "kontante betaling".

63
00:04:39.220 --> 00:04:41.640
Det har druknet det fromme svermeris,
det ridderlige begeistringens, den spissborgerlige

64
00:04:41.640 --> 00:04:41.890
sentimentalitets hellige gys i den
egoistiske beregnings iskalde vann.

65
00:04:53.650 --> 00:04:59.950
Det har oppl?st den personlige verdighet i
bytteverdi, og i stedet for de utallige

66
00:05:00.160 --> 00:05:09.980
hjemmelede og hevdvunne friheter satt den
ene samvittighetsl?se frihet - frihandel.

67
00:05:09.980 --> 00:05:15.940
Det har kort sagt i stedet for en
utbytting tilsl?rt av religi?se og politiske illusjoner

68
00:05:16.390 --> 00:05:22.270
satt den ?pne, skaml?se,
direkte, nakne utbytting".

69
00:05:23.360 --> 00:05:26.620
Hva sier han egentlig her?

70
00:05:26.620 --> 00:05:32.750
I kapitalismen er det slutt p? gammeldagse
maktforhold som en ved moderniteten frembrudd

71
00:05:32.750 --> 00:05:35.590
kunne romantisere og idealisert.

72
00:05:35.590 --> 00:05:38.600
De sosiale b?ndene i det gamle
samfunnet er blitt revet over.

73
00:05:39.260 --> 00:05:43.490
Det som satte folk i underholdningsforhold som
ble sett p? som naturlige og skjebnegitt.

74
00:05:44.150 --> 00:05:49.310
Det eneste som n? r?der mellom
menneskene er rein egeninteresse og penger.

75
00:05:49.310 --> 00:05:55.580
Det er slutt p? alt
romantisk f?leri, sentimentalitet og s?nt.

76
00:05:56.960 --> 00:05:59.970
Med kapitalismen blir alt
til egoistisk beregning.

77
00:05:59.970 --> 00:06:05.060
Det eneste som telles er hva
noe kan selges for - bytteverdien.

78
00:06:05.060 --> 00:06:11.030
I f?rmoderne samfunn var maktforhold pakka inn
i all slags religi?s og politiske

79
00:06:11.030 --> 00:06:15.470
berettigelser. Det var skjebnen eller det var
Gud eller det var politisk n?dvendig at

80
00:06:15.470 --> 00:06:17.810
noen skal v?re fattige og
andre skal v?re rike.

81
00:06:17.840 --> 00:06:22.640
Men i kapitalismen f?r man
i stedet r? utbytting.

82
00:06:23.930 --> 00:06:30.050
Folk blir utnytta og betalt lusel?nn for knallhardt
arbeid, uten noe fors?k p? ? lulle

83
00:06:30.050 --> 00:06:32.420
inn det i noe slags overtroisk unnskyldning.

84
00:06:33.950 --> 00:06:36.500
Alts? den nakne egeninteresse st?r igjen.

85
00:06:37.070 --> 00:06:43.190
Mens sm? borgerlig sentimentalitet er druknet
i den egoistiske beregningens iskalde vann.

86
00:06:44.450 --> 00:06:51.590
Det framst?r jo som en, tja dekkene eller
kanskje treffende beskrivelse av ikke det han

87
00:06:51.590 --> 00:06:58.130
?konomen skriver i og for seg, men den impulsen
som ligger under det, som Marx ville ment

88
00:06:58.130 --> 00:07:02.930
var systematisk i kapitalismen eller det
borgerlige samfunn som han kaller det.

89
00:07:04.730 --> 00:07:08.540
Jeg sa i stad at det klassikerne var
opptatt av det var det moderne samfunn.

90
00:07:08.540 --> 00:07:13.160
N? er det litt tr?blete med det ordet moderne
siden vi gjerne forbinder det med noe som

91
00:07:13.160 --> 00:07:16.460
b?de er nytt og trendy eller noe s?nt.

92
00:07:16.460 --> 00:07:20.630
Men n?r sosiologer snakker om det moderne
samfunn eller noen ganger moderniteten har det

93
00:07:20.630 --> 00:07:22.370
faktisk noe mye mer spesifikt i tankene.

94
00:07:24.110 --> 00:07:28.160
Kort fortalt dreier det seg om ut
med tradisjon og gudstro, inn med industriell

95
00:07:28.160 --> 00:07:30.650
produksjon og framskrittstro.

96
00:07:30.650 --> 00:07:33.530
Men vi kan si det litt
mer presist presis enn det.

97
00:07:33.530 --> 00:07:38.100
La oss ta utgangspunkt i han
sm?kjente figuren har, nemlig Michel Foucault.

98
00:07:38.100 --> 00:07:43.700
I en av hans tekster s? har han en
nydelig punktvis oppsummering av hva det er man pleier

99
00:07:43.700 --> 00:07:45.440
? mene med moderniteten.

100
00:07:45.470 --> 00:07:52.730
Han sier at den er kjennetegnet av
en problematisering eller avvisning av tradisjonen, en

101
00:07:52.730 --> 00:07:56.840
prioritering av individualisme, frihet
og formell likhet.

102
00:07:56.950 --> 00:08:02.540
Det er en tro p? sosial,
vitenskapelig og teknologisk framgang eller fremskritt,

103
00:08:02.710 --> 00:08:06.200
rasjonalisering og profesjonalisering.

104
00:08:07.340 --> 00:08:12.860
Det er en overgang fra f?ydalismen
eller jordbrukssamfunn til kapitalisme og

105
00:08:12.860 --> 00:08:17.650
markeds?konomi. Det er preget
av industrialisering og urbanisering.

106
00:08:17.650 --> 00:08:24.140
Det er preget av sekularisering, alts? en
svekkelse av religion og gudstroens betydning i

107
00:08:24.140 --> 00:08:26.390
samfunn og kultur.

108
00:08:26.390 --> 00:08:35.810
Og moderniteten er alts? preget av nasjonalstaten
som er en distinkt moderne ting, preget

109
00:08:35.810 --> 00:08:41.090
av mer eller
mindre representative demokratier.

110
00:08:41.090 --> 00:08:44.990
For oss i dag skal det mye av dette
framst? som veldig selvsagte sider ved samfunnet p?

111
00:08:44.990 --> 00:08:50.180
en m?te. Mens sosiologiens klassikere de levde og skrev
i en tid da alt dette var ganske

112
00:08:50.180 --> 00:08:52.220
nytt eller fremdeles i framvekst.

113
00:08:54.080 --> 00:08:58.160
Sosiologien som fag oppstod som en reaksjon eller
kanskje heller straks et fors?k p? ?

114
00:08:58.160 --> 00:09:03.290
forst? disse samfunnsendringer som
Foucault lister opp her.

115
00:09:03.290 --> 00:09:06.440
Som for alvor sk?yt fart
fra opplysningstiden, s?nn ca.

116
00:09:07.880 --> 00:09:12.020
slutten av 1600-tallet via den franske
revolusjon i 1789 og industrialiseringen og

117
00:09:12.020 --> 00:09:16.550
fremveksten av industriell
kapitalisme p? 1800-tallet.

118
00:09:16.550 --> 00:09:21.530
S? noe av det man kan si kjennetegner
moderniteten er p? en side dette her.

119
00:09:21.530 --> 00:09:23.950
Alts? fremveksten av de politiske frihetene.

120
00:09:23.950 --> 00:09:29.330
Her representerte den franske revolusjon som gav, eller
i hvert fall begynte ? g? i

121
00:09:29.330 --> 00:09:33.960
retning av ? gi alle disse de
s?kalte borgerlige frihetene, alts? ytringsfriheten, retten

122
00:09:33.960 --> 00:09:36.980
til ? g? i forsamlinger, retten
til eiendom og s? videre.

123
00:09:37.010 --> 00:09:40.940
S? var det ogs? preget
av deres s?ken etter kunnskap.

124
00:09:40.940 --> 00:09:46.580
Det ? underlegge alt vitenskapelig unders?kelse og
samle inn kunnskap og forst? verden

125
00:09:46.580 --> 00:09:51.760
rundt seg. Ikke v?re tilfreds med overtro
eller kirkens l?re eller noe s?nt.

126
00:09:51.760 --> 00:09:58.790
Eksemplifisert her med encyklopedistene, som fors?kte ?
samle all verdens kunnskap i et

127
00:09:58.790 --> 00:10:04.130
leksikon. Og s? er det ogs? preget av
denne moderne industrielle produksjon, som dere ser

128
00:10:04.130 --> 00:10:10.820
til h?yre her. Opplysningstiden innebar jo at
det ble satt sp?rsm?l ved etablerte

129
00:10:10.820 --> 00:10:12.620
autoriteter og hierarkier.

130
00:10:12.620 --> 00:10:18.680
Kan vi tro p? kirkens bilde av
verden n?r naturvitenskapen skrider fram og gir

131
00:10:18.680 --> 00:10:22.500
vitenskapelig svar p? de sp?rsm?lene hvor
vi f?r bare tenkte i myter?

132
00:10:22.500 --> 00:10:25.840
Skal vi gj?re som prestene sier
bare fordi de er prester?

133
00:10:25.840 --> 00:10:30.130
Skal vi f?lge gamle skikker bare
fordi de er gamle skikker?

134
00:10:30.130 --> 00:10:37.200
Mot alt s?nt s? satt opplysningstenkerne
vitenskap, fornuft og rasjonelle argumenter.

135
00:10:37.200 --> 00:10:42.860
Knytta til dette her var alts? de ideene
som ledet opp mot den franske revolusjon.

136
00:10:42.860 --> 00:10:48.490
I f?ydalismen eller jordbrukssamfunnet hadde
jordeierne, adelen og de geistlige

137
00:10:48.820 --> 00:10:50.920
presteskapet enorm makt.

138
00:10:51.880 --> 00:10:59.410
Men det fremvoksende handelsborgerskapet, som levde av
handel, ikke av eie jord de ble

139
00:10:59.410 --> 00:11:03.760
flere i antall og de krevde st?rre innflytelse
og det krevde sin del av makten.

140
00:11:05.050 --> 00:11:10.630
En del av det handlet om at de
ville ha avskaffet eneveldet, alts? hvor kongen kunne

141
00:11:10.630 --> 00:11:14.140
bestemme alt. Og de vil ha
innf?ring av en slags demokrati.

142
00:11:14.140 --> 00:11:19.480
Fordi handelsborgerskapet de opplevde jo at
under f?ydalismen, under eneveldet og under

143
00:11:19.480 --> 00:11:23.830
det systemet hvor jordeierne bestemte s? mye, s?
hadde ikke de som drev med handel og

144
00:11:23.830 --> 00:11:25.420
s?nt noe s?rlig innflytelse.

145
00:11:25.420 --> 00:11:29.120
De hadde ikke engang egentlig
individuell krav p? eiendommen gang.

146
00:11:29.120 --> 00:11:31.750
S? for dem ble det veldig
viktig ? forandre dette samfunnet.

147
00:11:32.620 --> 00:11:37.390
Sentralt for dem, handelsborgerskapet og deres
allierte kan man si ble

148
00:11:37.420 --> 00:11:40.220
menneskerettighetene st?ende.

149
00:11:40.220 --> 00:11:43.620
Alts? ideen om at alle mennesker
er f?dt frie og like.

150
00:11:43.620 --> 00:11:47.820
Her ved denne erkl?ringen
fra den franske revolusjon.

151
00:11:47.820 --> 00:11:55.300
Og at all myndighet m? utg? fra folket, ikke
fra Gud eller fra kongen eller noe slikt.

152
00:11:56.050 --> 00:12:00.400
Alts? all rett til ? fatte politiske beslutninger
og bestemme og lede samfunnet det skal

153
00:12:00.400 --> 00:12:06.370
forankres i et mandat fra folket, for eksempel
gjennom et valg, i stedet for en eller

154
00:12:06.370 --> 00:12:13.360
annen Gude-gitt autoritet eller autoritet gjennom
tradisjon som kongehusene baserer seg

155
00:12:13.360 --> 00:12:20.910
p?. F?r den industrielle revolusjon arbeidet
for det f?rste folk p? jorda.

156
00:12:22.230 --> 00:12:25.990
For det andre ble mye arbeid
gjort i 亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录 med grupper, bondefamilier,

157
00:12:25.990 --> 00:12:28.950
h?ndverksmestre med svenner og
l?regutter og s?nt.

158
00:12:29.640 --> 00:12:32.430
De jobbet med enkle
redskaper og med muskelkraft.

159
00:12:34.200 --> 00:12:39.030
Form?let med produserer var ? dekke sine
egne behov, eventuelt drive med enkel bytting.

160
00:12:39.030 --> 00:12:42.370
En kilo neper noen meter tau for eksempel.

161
00:12:42.370 --> 00:12:47.130
Med industrikapitalisme ble dette
snudd p? hodet.

162
00:12:48.060 --> 00:12:53.370
Dampkraft muliggjorde store maskiner, Folk jobbet i
fabrikker, hundrevis begynt ? jobbe i

163
00:12:53.370 --> 00:12:54.720
samme hall.

164
00:12:54.720 --> 00:13:00.240
Og det at det var kapitalisme det dreier seg
om at produksjonen ble ordna s?nn at de som

165
00:13:00.240 --> 00:13:07.320
eide fabrikkene og produserte ting, de gjorde det
for ? skaffe seg et overskudd, som de

166
00:13:07.320 --> 00:13:10.630
s? kunne investere i enda st?rre bedrifter.

167
00:13:10.630 --> 00:13:13.700
Og de som f?r jobba for ? f? noen neper
som de kunne bytte i noe t?y, eller bare spise

168
00:13:13.700 --> 00:13:16.020
selv for eksempel, de jobba n? i
stedet for ? f? f? l?nn.

169
00:13:17.010 --> 00:13:25.770
De ble

170
00:13:25.770 --> 00:13:33.120
l?nnsarbeid. En side ved dette det er
at ogs? fremveksten av arbeidsdeling og

171
00:13:33.120 --> 00:13:38.010
spesialisering. For i f?rmoderne samfunn var folks
arbeid og hverdag likere enn det de

172
00:13:38.010 --> 00:13:41.700
ble i moderniteten. Folk gjorde s? mye av de
samme tingene og derfor hadde de mye av de

173
00:13:41.740 --> 00:13:42.990
samme opplevelse og erfaringene.

174
00:13:43.100 --> 00:13:48.690
F?r kunne man kjenne seg inn i andre fordi
det de gjorde i arbeidet og i hverdagen var

175
00:13:48.690 --> 00:13:50.650
noks? likt som det du gjorde.

176
00:13:50.650 --> 00:13:54.030
Men med moderniteten s? blir det
forskjellige yrker og forskjellige funksjoner.

177
00:13:54.060 --> 00:14:00.120
Sp?rsm?let som Durkheim stiller det er hva skjer
med b?ndene mellom folk n?r det er s?nn.

178
00:14:00.690 --> 00:14:04.380
Hva er det som holder dem sammen n?r
de gj?r s? forskjellige ting og opplever s?

179
00:14:04.380 --> 00:14:06.570
forskjellig ting?

180
00:14:06.570 --> 00:14:10.690
Dette er litt skisseaktig, men det er s?nn
som dere har l?rt p? skolen ogs?.

181
00:14:10.690 --> 00:14:14.400
I v?r sammenheng s? er det viktig
at dette innebar helt enorme samfunnsendringer.

182
00:14:16.230 --> 00:14:19.620
Med industrialiseringen kom ogs? urbanisering og det
at en mye st?rre andel av

183
00:14:19.620 --> 00:14:24.840
befolkningen ble boende i byer. Det bet?d at for
? forst? hva som kjennetegner det ? bo i

184
00:14:24.840 --> 00:14:28.430
en by sammenlignet med det ?
bo p? landet det ble viktig.

185
00:14:28.430 --> 00:14:33.680
Og det skal vi se mye mer av n?r vi
etter hvert kommer til Simmel. Sett under ett s? er

186
00:14:33.680 --> 00:14:36.980
det alts? en enorm samfunnsendringer det
er snakk om snakk om.

187
00:14:36.980 --> 00:14:39.960
Modernisering det innebar at
tenkningen ble annerledes.

188
00:14:39.960 --> 00:14:44.220
Forskjellig erfaringer, opplysningstiden og
alt det der.

189
00:14:44.220 --> 00:14:45.940
Politikken ble annerledes.

190
00:14:45.940 --> 00:14:50.040
Slutt p? eneveldet, fremveksten av noe
som ligner p? demokratiske institusjoner og

191
00:14:50.040 --> 00:14:52.010
borgerlige rettigheter og friheter og s?nt.

192
00:14:52.010 --> 00:14:55.620
Folk arbeidet annerledes og de bodde
annerledes enn de hadde gjort f?r.

193
00:14:56.400 --> 00:15:02.940
Det ble en enorm ?kning i levestandarden som
f?lge av en rivende ?konomisk og teknologisk

194
00:15:02.940 --> 00:15:08.700
utvikling. Sagt veldig generelt s? strevde de
klassiske sosiologene med ? forst? og

195
00:15:08.700 --> 00:15:12.330
forklare hva i all verden det var
som hadde skjedd og hva det betydde.

196
00:15:13.680 --> 00:15:18.390
Vi kan si at klassikerne p? forskjellig m?te
var opptatt av ? forklare og fortolke

197
00:15:18.390 --> 00:15:23.790
overgangen fra tradisjonelle f?rmoderne samfunn
til det moderne kapitalistiske

198
00:15:23.790 --> 00:15:29.430
industrisamfunnet. Da ut fra de bestrebelsene at
sosiologien oppst?r som et s?regent fag.

199
00:15:30.180 --> 00:15:34.350
Det finnes flere m?ter ? definere sosiologi p?,
men den sentralen, som i hvert fall

200
00:15:34.410 --> 00:15:35.670
speiler hva klassikerne var opptatt av.

201
00:15:35.770 --> 00:15:43.020
Det er ? se p? sosiologi som studiet av
moderne samfunn og de livsformer som det f?rte

202
00:15:43.020 --> 00:15:50.560
med seg. Alts?, hva kjennetegner moderne samfunn
og hvordan er de ? leve i?

203
00:15:50.560 --> 00:15:54.090
Overforenklet s? kan vi jo si at
klassikerne vektla forskjellige ting ved moderniteten.

204
00:15:54.810 --> 00:15:58.820
Marx mente at det var fremveksten av
industrikapitalismen som var det mest sentrale her.

205
00:15:58.820 --> 00:16:04.290
Og som vi skal se mer om seinere mente han
at en del av de andre endringene i moderniteten

206
00:16:04.290 --> 00:16:11.010
m?tte forst?s som, i en eller annen
betydning, for?rsaket av kapitalismen. For Durkheim

207
00:16:11.010 --> 00:16:14.430
var noe av det viktigste
her arbeidsdeling og spesialisering.

208
00:16:15.060 --> 00:16:20.280
Folk arbeider n? i ?kende grad med forskjellige
ting, ulike oppgaver der de f?r hadde

209
00:16:20.280 --> 00:16:24.110
v?rt forent av har like erfaringer fordi
de gjorde s? ulike typer jobber.

210
00:16:24.110 --> 00:16:29.620
For Weber var det vi kunne tenke p?
som en slags systematisering av fornuft og

211
00:16:29.620 --> 00:16:36.370
rasjonalitet et overskyggende prinsipp for
hvordan moderne samfunn skulle styres.

212
00:16:36.370 --> 00:16:40.410
Med framveksten av moderniteten ble
alts? veldig mye forandret.

213
00:16:41.190 --> 00:16:45.360
Dette var ikke endringer som bare kom
over natta men i l?pet av moderniseringsperioden

214
00:16:45.360 --> 00:16:46.890
ble veldig mange ting annerledes.

215
00:16:46.920 --> 00:16:51.240
Den engelske sosiologen Anthony Giddens, han
som blant annet har skrevet en

216
00:16:51.240 --> 00:16:56.450
innf?ringsbok i sosiologi som jeg tror dere
kjenner til, han har omtalt dette slik.

217
00:16:56.450 --> 00:17:02.820
"De livsformer som moderniteten har frambrakt har p?
en hittil usett m?te revet oss bort

218
00:17:02.820 --> 00:17:06.540
fra alle tradisjonelle former
for sosial orden".

219
00:17:08.610 --> 00:17:13.680
Vi kan derfor si at sosiologien som s?dan er
basert p? at en del slike skiller mellom

220
00:17:13.680 --> 00:17:16.520
tradisjonelle f?rmoderne samfunn og
de moderne samfunnene.

221
00:17:16.520 --> 00:17:19.130
I praksis egentlig mest
England, Tyskland og Frankrike.

222
00:17:20.210 --> 00:17:24.680
I denne forst?elsen s? er det tradisjonelle
samfunnet preget av lav grad av arbeidsdeling

223
00:17:24.680 --> 00:17:26.360
og lav grad av spesialisering.

224
00:17:26.720 --> 00:17:31.520
De tradisjonelle samfunnene var delt opp i
noen stender, men forskjellene i arbeid som

225
00:17:31.520 --> 00:17:36.190
folk gjorde, alts? blant de som arbeidet og ikke
bare livn?rte seg av at de er i jorda,

226
00:17:36.190 --> 00:17:39.830
og m?tene de levde livene sine
p?, de var ikke s? store.

227
00:17:40.520 --> 00:17:44.900
Det var samfunn hvor folk som arbeidet p? jorda
beholdt en liten del av det de dyrket der

228
00:17:45.230 --> 00:17:46.670
mens resten gikk til jordeieren.

229
00:17:47.450 --> 00:17:51.920
Men folk jobba alts? ikke for penger

230
00:17:51.920 --> 00:17:55.640
Og det var et samfunn hvor
makt og privilegier fulgte blodlinja.

231
00:17:56.540 --> 00:18:01.880
Marx og Weber var sv?rt opptatt av at
makt og ulikhet i kapitalismen fungerer helt

232
00:18:01.970 --> 00:18:07.850
annerledes enn de gjorde i f?ydalsamfunnet eller
standssamfunnenet som vi kan kalle det

233
00:18:07.850 --> 00:18:14.270
med Weber. I standssamfunn har adel og kongehus
stor makt og det er makt og privilegier

234
00:18:14.270 --> 00:18:21.200
som g?r i arv. Det er jo en type samfunn
vi kan se for eksempel karikert i Game of

235
00:18:21.200 --> 00:18:25.640
Thrones hvor det er familier og
blodsb?nd som er kildene til makt.

236
00:18:25.970 --> 00:18:31.730
Det var ikke fritt fram for hvem som
helst ? bli adel, men dette er grunnleggende

237
00:18:31.730 --> 00:18:35.360
annerledes i kapitalismen skriver Max Weber.

238
00:18:35.450 --> 00:18:38.120
Og det skal vi bli
kjent med videre etter kurset.

239
00:18:39.980 --> 00:18:45.890
Forbundet alt dette her var ogs? det at
makt og autoritet var legitimert p? helt

240
00:18:45.890 --> 00:18:46.960
forskjellige m?ter.

241
00:18:46.960 --> 00:18:52.850
Med at makt blir legitimert mener de grunnene som
gis for at makten er rettmessig og for

242
00:18:52.850 --> 00:18:56.190
at makten skal adlydes.

243
00:18:56.190 --> 00:19:00.920
Her mente Weber at det var en veldig
viktig forskjell p? de f?rmoderne og de moderne

244
00:19:00.920 --> 00:19:03.860
samfunnene, eller de tradisjonelle
og de moderne samfunnene.

245
00:19:04.370 --> 00:19:08.910
For i tradisjonelle samfunn s? kunne autoritet
berettiges ut fra tradisjonen, s?nn har

246
00:19:08.910 --> 00:19:10.680
det alltid v?rt.

247
00:19:10.680 --> 00:19:14.420
Eller ut fra karisma,
unike egenskaper ved personen.

248
00:19:14.630 --> 00:19:20.060
H?r p? meg fordi jeg er s? flink
eller spesiell eller unik eller kanskje aller oftest,

249
00:19:20.540 --> 00:19:24.620
h?r p? meg fordi jeg har
en spesiell forbindelse til en guddom.

250
00:19:26.630 --> 00:19:33.120
Noe av dette her er faktisk veldig fint illustrert
i et lite klipp fra, en av mine

251
00:19:33.120 --> 00:19:36.750
yndlingsfilmer en riktignok ganske
ganske gammel film.

252
00:19:36.750 --> 00:19:40.370
Nemlig Monty Python and the Holy Grail.

253
00:19:40.370 --> 00:19:45.530
I den filmen s? er det veldig mye
parodier av middelalderen eller rettere sagt egentlig

254
00:19:45.530 --> 00:19:48.680
hvordan vi pleier ? tenke oss middelalderen.

255
00:19:48.680 --> 00:19:50.600
Et typisk f?rmoderne samfunn.

256
00:19:51.560 --> 00:19:59.240
Den filmen den handler stort sett om egentlig
en slags parodi p? det som er Englands

257
00:19:59.240 --> 00:20:05.420
opprinnelsesmyte, alts? om Kong Arthur,
slags Storbritannias Harald H?rfagre liksom.

258
00:20:05.600 --> 00:20:10.610
Hvordan han fyker rundt og skal rekruttere diverse Lords
til ? bli med ham og lete etter

259
00:20:10.610 --> 00:20:11.870
den hellige gral.

260
00:20:12.920 --> 00:20:18.590
I den scenen som jeg skal vise dere n?
s? kommer han og tjeneren hans Patsy ridende

261
00:20:18.590 --> 00:20:23.390
gjennom landskapet. En av filmens innledende vitser er
at Kong Arthur ikke har hester og

262
00:20:23.390 --> 00:20:29.150
derfor heller m? late som han har en hest
mens tjener hans sl?r to kokosn?tter sammen for

263
00:20:29.150 --> 00:20:31.470
? herme etter lyden av
hover som treffer bakken.

264
00:20:31.470 --> 00:23:23.740
Se her.

265
00:23:34.060 --> 00:23:38.590
Sett fra et sosiologisk perspektiv s? er denne
scenen utrolig rik fordi den f?r frem

266
00:23:38.680 --> 00:23:41.430
veldig mye som er s?nn veldig sosiologisk.

267
00:23:41.430 --> 00:23:45.280
I denne sammenhengen s? synes jeg noe av
det mest interessante med det er hvordan disse

268
00:23:45.280 --> 00:23:50.140
b?ndene her de oppf?rer seg
som distinkt moderne mennesker.

269
00:23:50.530 --> 00:23:54.290
Mens kong Arthur er
et typisk f?rmoderne maktmennesker.

270
00:23:54.290 --> 00:24:00.070
Helt umiddelbart protesterer disse b?ndene p? at
Arthur liksom skal ha en spesiell makt

271
00:24:00.070 --> 00:24:02.680
over dem eller kan du
kommandere dem p? noen m?te.

272
00:24:03.220 --> 00:24:07.960
Deretter g?r de over i en slags utfordring om
hva det er som er grunnlaget til kong

273
00:24:07.960 --> 00:24:13.110
Arthur for ? v?re konge eller regnet for
? v?re politisk makthaver, kunne man si.

274
00:24:13.110 --> 00:24:15.550
Med henvisning til at de
har ikke stemt p? ham.

275
00:24:16.270 --> 00:24:22.240
Rare damer som ligger i innsj?er og deler
ut sverd er ikke noe grunnlag for et

276
00:24:22.240 --> 00:24:26.620
styringssystem, sier disse b?ndene.

277
00:24:27.010 --> 00:24:33.970
Kong Arthur er utpreget f?rmoderne fordi han
pr?ver da ? ut?ve autoritet med henvisning

278
00:24:33.970 --> 00:24:37.330
til at han har f?tt et sverd
en dame som ligger i en sj?.

279
00:24:40.090 --> 00:24:46.180
Da er vi ved slutten av del to
av denne f?rste forelesningen i sosiologiens klassikere og

280
00:24:46.180 --> 00:24:51.400
moderne samfunn. I den neste delen s? skal vi
pr?ve ? si noe mer om hva som kjennetegner

281
00:24:51.400 --> 00:24:56.230
klassikernes syn p? moderniteten og ogs? begynne ? n?rme
oss hvordan de s? for seg at man

282
00:24:56.230 --> 00:24:58.630
kunne lage en vitenskap om samfunnet.