WEBVTT 1 00:00:00.270 --> 00:00:06.190 Hei og velkommen til tredje og siste del av denne f?rste videoforelesningen i SOS1003(S), 2 00:00:06.190 --> 00:00:08.490 sosiologiens klassikere og det moderne samfunn. 3 00:00:09.300 --> 00:00:14.580 P? de to f?rste videoene s? har vi jo snakket om sosiologien som en slags respons p? 4 00:00:14.640 --> 00:00:19.650 moderniteten. Med det vi har sett p? her s? kan vi si at noe som er distinkt for 5 00:00:19.650 --> 00:00:24.660 klassikerne det er at de har et veldig ambivalent forhold til det moderne. 6 00:00:25.500 --> 00:00:31.620 P? den ene siden s? er de veldig opptatt av de fantastiske mulighetene for fremskritt og 7 00:00:31.620 --> 00:00:37.800 for samfunnsmessig utvikling og velstand og bedre levek?r for alle, en mer fornuftig 8 00:00:38.010 --> 00:00:43.470 rasjonell og bedre ordna samfunnsorden, enn det som kom f?r det moderne. 9 00:00:43.980 --> 00:00:48.510 Samtidig er det felles for alle sosiologiens klassikere at de ogs? ser veldig betydelige 10 00:00:48.540 --> 00:00:53.340 utfordringer, problemer eller kanskje vi skal si skyggesider ved det moderne. 11 00:00:54.210 --> 00:00:58.210 Det skal vi komme grundig tilbake til gjennom forelesningsrekken. 12 00:00:58.210 --> 00:01:03.090 Men det de ogs? s? for seg alle tre, i st?rre mindre grad riktignok, var at sosiologien 13 00:01:03.090 --> 00:01:12.300 kunne gi et positivt bidrag til det moderne samfunn og kanskje bidra til ? 14 00:01:12.750 --> 00:01:19.500 minske eller til og med eliminere de tingene ved moderniteten som gjorde en farlig og 15 00:01:19.500 --> 00:01:22.380 destruktiv og ?deleggende. 16 00:01:22.380 --> 00:01:27.650 For ? skj?nne noe av det som m? vi rett og slett inn i de ideene som klassikerne utformet 17 00:01:27.670 --> 00:01:31.650 om sosiologi som en vitenskap om det sosiale. 18 00:01:32.190 --> 00:01:36.210 I det ligger det egentlig en god del forskjellige ideer som skal pr?ve ? snakke om litt 19 00:01:36.210 --> 00:01:40.050 overfladisk n? og s? utdypet litt underveis i forelesningsrekken. 20 00:01:40.350 --> 00:01:43.920 Du kan si at det som kjennetegner sosiologien intellektuelt sett, det som gir dens 21 00:01:43.920 --> 00:01:46.290 intellektuelle preg er de tre punktene her. 22 00:01:46.920 --> 00:01:52.300 For det f?rste s? er jo alle klassikerne felles i en form for kritikk av individualisme. 23 00:01:52.300 --> 00:01:58.620 Det vil si at s? forklaringer av samfunnsliv som egentlig bunner i individene som befolker 24 00:01:58.620 --> 00:02:02.790 det, hva de individene eller enkeltmenneskene ?nsker seg og hva de pr?ver ? oppn?. 25 00:02:03.150 --> 00:02:07.650 For alle klassikerne er et viktig poeng at et samfunn kan ikke bare forst?s med 26 00:02:07.650 --> 00:02:12.200 henvisning til de enkeltmenneskene som bebor det. 27 00:02:12.200 --> 00:02:16.470 Knyttet til det s? er det en forestilling hos klassikerne om at samfunnslivet eller det 28 00:02:16.470 --> 00:02:21.360 sosiale har er en egenart, som ikke lar seg redusere til individuelle forhold eller til 29 00:02:21.360 --> 00:02:25.440 klimatiske forhold eller biologiske eller genetiske faktorer. 30 00:02:25.710 --> 00:02:32.170 Det er noe eget ved det sosiale og det er sosiologiens temaomr?de. 31 00:02:32.170 --> 00:02:36.820 S? det bunner ut i denne ideen om en vitenskap om det sosiale. 32 00:02:36.840 --> 00:02:39.580 At det skal kunne dannes en vitenskap om det. 33 00:02:39.580 --> 00:02:45.000 Som vi skal se snart s? er klassikerne ganske uenige seg imellom om hva en vitenskap om 34 00:02:45.000 --> 00:02:46.860 det sosiale vil si. 35 00:02:46.860 --> 00:02:53.190 I hvilken grad kan den v?re som naturvitenskapen og i hvilken grad kan en vitenskap om det 36 00:02:53.190 --> 00:02:57.140 sosiale, en sosiologi v?re modellert p? naturvitenskapen. 37 00:02:57.140 --> 00:03:03.630 Alts? i hvilken grad er det mulig ? bare ha en vitenskap p? akkurat samme m?te om 38 00:03:03.630 --> 00:03:06.300 mennesker og sosiale og kulturen som man har om naturen. 39 00:03:06.900 --> 00:03:13.450 Eller i hvilken grad m? en sosial vitenskap eller sosiologi v?re distinkt annerledes enn 40 00:03:13.450 --> 00:03:18.120 av naturvitenskapene p? grunn av hva denne vitenskapen skal v?re om. 41 00:03:18.120 --> 00:03:19.850 La oss sette i gang. 42 00:03:19.850 --> 00:03:21.900 Kritikken av individualisme. 43 00:03:22.230 --> 00:03:28.470 Vi var vel s? vidt innom at individualisme stod sterkt i opplysningsprosjektet og i den 44 00:03:28.470 --> 00:03:30.960 tidlige modernitetens fremvekst. 45 00:03:30.960 --> 00:03:34.860 For opplysning tenkerne s? stort individet i sentrum for tenkningen. 46 00:03:35.250 --> 00:03:39.570 Prosjektet gikk ut p? individers frigj?ring fra tradisjonen og religion. 47 00:03:39.790 --> 00:03:42.090 Det var en sterk liberal tendens i dette. 48 00:03:42.510 --> 00:03:47.780 Individet skulle ikke underordnes tradisjon og tro, men det skulle heller ikke underordne 49 00:03:47.790 --> 00:03:49.230 stat eller samfunn. 50 00:03:49.590 --> 00:03:52.820 Dette tror jeg er velkjent tankegods for alle her. 51 00:03:52.820 --> 00:03:56.920 Tre eksempler p? det er jo Descartes sin radikale tvil. 52 00:03:56.920 --> 00:04:00.920 Han pr?vde ? filosofere seg frem til hva han kunne vite sikkert og han fant ut at det var 53 00:04:00.920 --> 00:04:02.220 veldig f? ting han kunne vite sikkert. 54 00:04:02.430 --> 00:04:04.730 Bortsett fra det at han tenkte. 55 00:04:04.730 --> 00:04:06.610 "Cogito, ergo sum". 56 00:04:06.610 --> 00:04:10.620 Jeg tenker, alts? m? jeg jo finnes. Det er en slags individualistisk eller individuelle 57 00:04:10.620 --> 00:04:13.830 rasjonalisme i det. Vi kan ikke vite noe om verden utenfor oss. 58 00:04:13.980 --> 00:04:15.780 Vi kan knapt vite at vi selv har en kropp. 59 00:04:16.320 --> 00:04:17.760 Eneste vi kan vite at vi tenker. 60 00:04:19.530 --> 00:04:24.450 P? den annen siden utviklet Thomas Hobbes en ekstremt innflytelsesrik tanke om grunnlaget 61 00:04:24.450 --> 00:04:27.200 for all slags politisk organisasjon og autoritet. 62 00:04:27.200 --> 00:04:28.550 Hobbes tenkte omtrent s?nn her. 63 00:04:28.550 --> 00:04:33.220 Individer er utgangspunktet egoistiske og tenker p? seg selv. 64 00:04:33.220 --> 00:04:37.110 I det han kalte naturtilstanden som ville det bare herske alles kamp mot alle. 65 00:04:37.350 --> 00:04:38.940 Livet ville egentlig v?rt elendig. 66 00:04:39.480 --> 00:04:40.740 Det ble kun orden p? sakene. 67 00:04:41.010 --> 00:04:45.940 Sivilisasjon, framskritt, orden f?r individene finner ut at det ikke kan v?re fluenes 68 00:04:45.940 --> 00:04:51.980 herre hele tiden og innser at de m? overgi seg til en slags overlegen monarks autoritet, 69 00:04:51.980 --> 00:04:54.070 Leviathan som han kalte det. 70 00:04:54.070 --> 00:04:56.340 Som alts? hadde makt til ? holde lov og orden. 71 00:04:56.760 --> 00:05:02.470 Den tankegangen som jeg gjengir litt omtrentlig her, fikk enorm betydning i filosofi og 72 00:05:02.470 --> 00:05:07.240 politikk, ble kalt kontraktsteori og det var noe som spesielt ?mile Durkheim tok et 73 00:05:07.240 --> 00:05:08.310 kraftig oppgj?r med. 74 00:05:08.310 --> 00:05:12.850 B?de Descartes og Hobbes satte alts? det resonnerende individet i sentrum og de forsto 75 00:05:12.850 --> 00:05:17.110 samfunnsliv i stor grad som noe som ble skapt av disse individene. 76 00:05:17.440 --> 00:05:22.460 En noks? lik tankegang finner vi i den klassiske ?konomien alts? hos Adam Smith. 77 00:05:22.840 --> 00:05:28.880 Hvor han forsto mennesker i noen grad som s?kalt homo economicus, rasjonelle. 78 00:05:28.880 --> 00:05:32.120 Alts? homo economicus betyr det ?konomiske mennesket. 79 00:05:32.120 --> 00:05:37.900 Som rasjonelle, kalkulerende, egeninteresserte mennesker som pr?ver ? realisere m?lene 80 00:05:37.900 --> 00:05:40.600 sine med minst mulig kostnad og risiko. 81 00:05:41.860 --> 00:05:45.790 Dette er veldig ulike tanker men de har til felles at de setter individet og 82 00:05:45.790 --> 00:05:47.080 enkeltmennesket i sentrum. 83 00:05:48.040 --> 00:05:53.410 Det tenkende individet eller samfunnet som en kontrakt mellom egoistiske individer eller 84 00:05:54.010 --> 00:05:59.020 den klassiske ?konomiske ideen om at egoistiske individuelle handlinger gir et slags 85 00:05:59.080 --> 00:06:06.640 felles beste. Denne rasjonalisme individualismen er ikke bare filosofi fra flere hundre 86 00:06:06.640 --> 00:06:09.100 ?r tilbake da, men ogs? en slags sunn fornuft. 87 00:06:09.400 --> 00:06:11.940 Er ikke det slik vi tenker i den vestlige verden? 88 00:06:11.940 --> 00:06:16.540 V?r slags "common sense", at man er selvstendige frie individer som kan tenke for oss 89 00:06:16.540 --> 00:06:21.610 selv. Adam Smith, selv er en av de klassiske ?konomene tenkte jo, i hvert fall ble han 90 00:06:21.610 --> 00:06:26.140 forst?tt som ? tenke at dersom individet bare f?lger sine rasjonelle egeninteresser s? 91 00:06:26.140 --> 00:06:30.700 kommer markedets usynlige h?nd til ? f?re med seg mest mulig velstand for alle. 92 00:06:31.840 --> 00:06:36.640 Utover 1800-tallet s? framsto dette etterhvert for ganske mange som mindre overbevisende. 93 00:06:37.030 --> 00:06:41.890 Urbaniseringen brakte med seg en arbeiderklasse som jobba 13 timer om dagen for lusel?nn 94 00:06:41.890 --> 00:06:44.170 og bodde i elendige vilk?r i slumomr?der. 95 00:06:44.560 --> 00:06:48.640 I fors?kene p? ? begripe industrialismens konsekvenser som s? begynte flere og flere 96 00:06:48.640 --> 00:06:54.250 tenkte at dette kunne jo umulig forklares med utgangspunkt i rasjonelle individer. 97 00:06:54.250 --> 00:06:58.900 Er det som her blir dersom alle folk rasjonelt sett f?lger interessene sine, det vil si 98 00:06:58.900 --> 00:07:04.660 spesielt dersom arbeidsgiverne, eierne, kapitalistene rasjonelt forf?lger sine 99 00:07:04.660 --> 00:07:09.760 interesser. I stedet begynte mange ? peke mot prosesser og krefter som ikke hadde nok 100 00:07:09.760 --> 00:07:13.770 plass i den individualistiske forst?elsen til opplysningstenkningen. 101 00:07:13.770 --> 00:07:17.120 Individet var kanskje blitt sluppet fri fra tradisjonen ?k. 102 00:07:17.650 --> 00:07:22.450 Men det virket som om de gikk over til ? ligge under for markedskreftenes ?k i stedet 103 00:07:23.170 --> 00:07:24.640 eller bare ekstrem fattigdom. 104 00:07:26.140 --> 00:07:30.790 S? en slags felles tanke hos klassikerne er ? si at samfunnslivet det kan ikke forklares 105 00:07:30.790 --> 00:07:33.490 bare som skapt av individer og samhandlingens deres. 106 00:07:34.000 --> 00:07:38.670 Neste poeng er alts? at samfunnslivet har en slags egenart, kunne man si. 107 00:07:38.670 --> 00:07:41.530 Samfunnslivet er et eget studieobjekt. 108 00:07:41.950 --> 00:07:44.470 Det er ikke bare psykologi eller ?konomi. 109 00:07:44.890 --> 00:07:46.660 For det finnes noe distinkt sosialt. 110 00:07:46.810 --> 00:07:51.440 Sosiale eller samfunnsmessige prosesser og krefter som vi m? studere. 111 00:07:51.440 --> 00:07:54.620 Disse sosiale prosessene og kreftene er det sentrale for sosiologien. 112 00:07:54.730 --> 00:07:59.680 Fordi kritikken av individualisme s? finner vi begynnelsen til de begrepene og de ideene 113 00:07:59.680 --> 00:08:01.990 som i dag er veldig sentrale i sosiologisk tenkning. 114 00:08:02.470 --> 00:08:06.790 Flere inns? at individer kunne v?re utgangspunkt for samfunnsforst?elsen for hvordan 115 00:08:06.790 --> 00:08:11.020 skulle en da kunne forklare at det finnes tilsynelatende upersonlige krefter. 116 00:08:11.980 --> 00:08:18.250 I stedet begynte tidlig sosiologer ? forst? individer som formet, preget og begrenset av 117 00:08:18.250 --> 00:08:19.900 den samfunnsorden som de levde i. 118 00:08:20.590 --> 00:08:27.970 Begreper som samfunn, fellesskap, nasjon, gruppe, klasse, solidaritet, samfunnsstruktur, 119 00:08:27.970 --> 00:08:29.140 kultur og s? videre. 120 00:08:29.590 --> 00:08:34.350 Alt dette var begreper som skulle fange inn det som var kollektivt eller det som er 121 00:08:34.420 --> 00:08:39.340 felles og som ikke bare individuelt, men som alle forholder seg til og som alle er preget 122 00:08:39.340 --> 00:08:40.850 av, kanskje p? forskjellig m?ter. 123 00:08:42.730 --> 00:08:49.390 S? dette er alts? de tidlige begrepene for p? pr?ve fangen det er det kollektive eller 124 00:08:49.390 --> 00:08:51.000 det sosiale, det samfunnsmessige. 125 00:08:51.000 --> 00:08:53.140 Det som ikke er bare rent individuelt. 126 00:08:54.640 --> 00:08:59.350 I lys av dette her i lys av betydningen av samfunnskrefter, i betydningen av kultur, i 127 00:08:59.350 --> 00:09:04.690 betydningen av strukturer, alt det overindividuelle s? kunne vi si at sosiologien snudde 128 00:09:04.810 --> 00:09:06.910 det klassisk liberale synet p? hodet. 129 00:09:07.600 --> 00:09:12.670 Fordi sosiologiens klassikere sa det er ikke egeninteresserte og konkurrerende mennesker 130 00:09:12.760 --> 00:09:14.050 som skaper et s?nt samfunn. 131 00:09:14.440 --> 00:09:18.190 Det er et s?nt samfunn som skaper egoistiske konkurrenter. 132 00:09:19.810 --> 00:09:23.800 Det er alts? ikke slik at den brutale konkurransen og om de brutale samfunnsforhold som 133 00:09:23.800 --> 00:09:27.940 man kunne se en tidlig moderniteten skulle forklares med at individet var egoistiske og 134 00:09:27.940 --> 00:09:29.350 brutale og konkurrerende. 135 00:09:29.650 --> 00:09:34.240 Snarere er det slik at de ble egoistiske og konkurrerende p? grunn av at de levde i den 136 00:09:34.240 --> 00:09:37.030 typen samfunn. 137 00:09:37.030 --> 00:09:42.620 S? samfunnslivet egenart det reiser egentlig noen ganske kompliserte sp?rsm?l. 138 00:09:42.620 --> 00:09:46.660 Fordi begrepene for de overindividuelle eller kollektive var sentralt, men det har sine 139 00:09:46.660 --> 00:09:51.370 egne problemer. Enkelt sagt hvordan kan vi tenke oss at noe som er en del av 140 00:09:51.370 --> 00:09:57.520 menneskelivet, men som ikke er en egenskap ved de levende og pustende menneskene er med 141 00:09:57.520 --> 00:09:59.590 og preger oss og former de menneskene. 142 00:10:00.590 --> 00:10:04.820 Hvordan kan dette ha en slags effekt p? folk uten at folk vet om det eller uten at de 143 00:10:04.820 --> 00:10:06.580 selv vil det? 144 00:10:06.580 --> 00:10:11.300 Dette er store sp?rsm?l som vi skal forst? litt mer i l?pet av dette kurset, men som ogs? 145 00:10:11.300 --> 00:10:13.820 studeres videre i sosiologisk teori. 146 00:10:14.420 --> 00:10:20.930 Men samtidig har alle vi, alle vi som h?rer p? dette og jeg, en veldig praktisk erfaring 147 00:10:21.050 --> 00:10:22.430 med at det er s? som dette. 148 00:10:22.430 --> 00:10:24.710 At det finnes noe overindividuelt som preger oss. 149 00:10:25.280 --> 00:10:26.540 Tenk bare p? spr?k. 150 00:10:27.440 --> 00:10:30.760 Spr?ket vi snakker illustrerer dette utmerket. 151 00:10:30.760 --> 00:10:33.320 Fordi vi kan ikke velge spr?ket v?rt. 152 00:10:33.950 --> 00:10:35.980 Vi kan bli pregede i veldig stor grad heller. 153 00:10:35.980 --> 00:10:40.550 Vi er n?dt til ? bruke det spr?ket som det eksisterer og blir overlevert til oss. 154 00:10:40.740 --> 00:10:47.300 Selvf?lgelig vi kan finne p? sm? transformasjoner, innovasjoner, finne p? litt nye artige 155 00:10:47.300 --> 00:10:51.560 m?ter uttrykk oss p?. Men vi m? forholde oss til spr?k som en struktur som allerede er 156 00:10:51.560 --> 00:10:55.910 gitt og som eksisterte f?r vi kom og som kommer og eksisterer etter oss ogs?. 157 00:10:56.090 --> 00:11:02.240 Fordi spr?ket kan v?re individuelt, for vi kan ikke bare begynne ? bruke v?re helt 158 00:11:02.240 --> 00:11:04.070 individuelle ord som ingen andre forst?r. 159 00:11:04.220 --> 00:11:08.120 For at spr?k skal fungere s? m? det v?re kollektivt og sosialt. 160 00:11:09.170 --> 00:11:17.870 Det er alts? eksemplet spr?k som et et tilfelle av hvordan vi i v?rt sosiale liv ikke 161 00:11:17.870 --> 00:11:22.010 bare benytter oss av hver bruker rent individuelle ting, ikke bare ?nskene v?re, 162 00:11:22.010 --> 00:11:26.420 kunnskapen v?r, preferansen v?r, men at vi hele tiden bruker noe som er st?rre enn oss 163 00:11:26.420 --> 00:11:28.770 selv og som gj?r at vi kan gj?re oss forst?tt over for hverandre. 164 00:11:28.770 --> 00:11:30.140 Tenkt med eksemplet spr?k. 165 00:11:30.380 --> 00:11:32.840 Men sosiologer har utvida dette til mange ting. 166 00:11:32.840 --> 00:11:36.890 Vi m? for eksempel beherske en del felles kulturelle ideer om hvordan det er lov ? oppf?re 167 00:11:36.890 --> 00:11:39.280 seg. Hvor n?rt er det lov ? st? n?r man snakker? 168 00:11:39.280 --> 00:11:42.240 Hva slags temaer er det som egner seg for ? snakke med fremmede? 169 00:11:42.240 --> 00:11:46.250 Masse s?nn ting som ikke er rent individuelt men et aspekt ved samfunnet. 170 00:11:47.900 --> 00:11:53.300 Durkheim uttrykker dette som at samfunnet er en slags egen virkelighet, sui generis, som 171 00:11:53.300 --> 00:11:54.480 han sier med et latinsk uttrykk. 172 00:11:54.770 --> 00:12:00.950 Det betyr alts? at samfunnet er noe som oppst?r og som har en slags egen eksistens, ikke 173 00:12:00.950 --> 00:12:03.080 lar seg kokende til noe annet. 174 00:12:03.080 --> 00:12:05.720 Samfunnet har alts? egen eksistens. 175 00:12:05.720 --> 00:12:09.770 Som vi skal vende tilbake til brukte Durkheim et slags kroppsanalogi for ? forst? 176 00:12:09.770 --> 00:12:13.390 samfunnet som en kropp med ulike organer og alle de m?tte virke sammen. 177 00:12:13.390 --> 00:12:18.470 S? med kropper som skal samfunnsorganenes virksomhet og de ulike delene av samfunnskroppen 178 00:12:18.710 --> 00:12:21.840 forklares med prosesser som gjelder for hele systemet. 179 00:12:21.840 --> 00:12:23.480 Akkurat som det er for kroppen. 180 00:12:24.020 --> 00:12:28.880 Marx tenkte p? en lignende m?te kan man si at et samfunns produksjonsm?te, alts? hvordan 181 00:12:28.880 --> 00:12:34.130 de ordner produksjon i det samfunnet, at de har sin egen virkelighet, sine egne krefter 182 00:12:34.130 --> 00:12:39.170 og sine egne virkem?te, som ikke kunne forklares ut fra egenskapene til de individuelle 183 00:12:39.170 --> 00:12:41.810 arbeiderne, kapitalistene eller forbrukerne. 184 00:12:43.190 --> 00:12:46.250 Weber var imidlertid litt skeptisk til denne typen tankegang. 185 00:12:46.520 --> 00:12:50.210 Han var opptatt av at samfunnet m? ikke gj?res til en ting. 186 00:12:51.830 --> 00:12:55.190 Samfunnet kan ikke handle som om det var en person, kan ikke tenke som om det var en 187 00:12:55.190 --> 00:13:00.500 person. Men mente Weber, bare individer kan handle og det er individer de reagerer ikke p? 188 00:13:00.500 --> 00:13:04.040 samfunnskrefter slik en ball fyker bortover n?r de sparker den. 189 00:13:04.970 --> 00:13:10.700 Weber var av den oppfatning at for ? kunne forst? hvordan samfunnskrefter p?virker oss s? 190 00:13:10.700 --> 00:13:16.160 er vi n?dt til ? forst? hvordan individer fortolker og forst?r sin egen situasjon. 191 00:13:16.580 --> 00:13:21.290 For at noen samfunnskrefter skal kunne virke p? dem s? m? det gjennom en form for 192 00:13:21.290 --> 00:13:25.190 filtrering, hvor man fortolker det og forst?r det og gir det mening. 193 00:13:25.490 --> 00:13:30.740 S? Weber var ikke dermed individualist, men han mente at all handling og all samhandling 194 00:13:30.740 --> 00:13:34.960 det skjer innenfor sosiale sammenhenger som eksisterer f?r oss. 195 00:13:34.960 --> 00:13:38.300 Hvor det er kun kulturer normer, spr?k alle disse tingene. 196 00:13:38.840 --> 00:13:42.410 N?r vi handler som ikke vi b?r ta hensyn til eksisterende konvensjoner. 197 00:13:42.800 --> 00:13:45.980 Hvordan oppf?rer man ser man sitter i en forelesningssal for eksempel og mening. 198 00:13:46.310 --> 00:13:47.540 Faktisk mener Weber. 199 00:13:47.780 --> 00:13:54.380 N?r vi bruker og n?r vi tenker, bruker vi begreper og kategorier som stammer fra kulturen 200 00:13:54.560 --> 00:13:59.750 rundt oss. Men Weber var opptatt av, det eksisterer ikke et samfunn som en egen ting. 201 00:14:00.320 --> 00:14:04.700 S? her er det en slags spenning mellom han, og Marx og Durkheim. 202 00:14:06.650 --> 00:14:07.760 S? til slutt. 203 00:14:08.690 --> 00:14:13.430 Hva har dette ? si for sosiologien som en vitenskap om det sosiale. 204 00:14:15.670 --> 00:14:19.420 Felles for klassikerne er denne ideen om at samfunnslivet kan studeres vitenskapelig. 205 00:14:19.600 --> 00:14:22.600 Men det krever en riktig samfunnsvitenskapelig metode. 206 00:14:23.800 --> 00:14:28.660 Denne ideen den skriver seg egentlig fra sosiologiens eller da den f?rst ble satt navn p? 207 00:14:28.900 --> 00:14:32.310 av Auguste Comte. 208 00:14:32.310 --> 00:14:37.120 Sagt generelt s? kan man si at poenget med ? ha en vitenskap om det sosiale er ? si at det 209 00:14:37.120 --> 00:14:40.540 sosiale samfunnsmessige det er noe man kan vite noe om. 210 00:14:41.030 --> 00:14:43.680 Det er ikke bare noe man kan mene noe om, synes noe om. 211 00:14:43.680 --> 00:14:47.200 Det finnes egne fakta og egen kunnskap om samfunnet. 212 00:14:47.200 --> 00:14:49.580 Eller det vil si, finnes og finnes, man kan lage det iallfall, kunne man si at Comte og 213 00:14:49.580 --> 00:14:57.570 Saint-Simon, som levde da som p? slutten av 1700, tidlig 1800-tallet. 214 00:14:57.570 --> 00:15:05.080 I m?te med modernitetens utfordringer var klassikernes respons ? dytte videre i 215 00:15:05.080 --> 00:15:09.670 opplysningsprosjektets retning ved ? utvikle en ordentlig vitenskap om det sosiale. 216 00:15:09.670 --> 00:15:13.300 Og inspirasjon kom fra naturvitenskapen som voldsomme framskritt. 217 00:15:13.330 --> 00:15:17.940 Mange tenkte at man p? samme m?te kunne oppn? noe s?nt med samfunnsliv ogs?. 218 00:15:17.940 --> 00:15:22.810 Om vitenskapen kan avdekke de lovene som styrer naturen, s? kan en ogs? avdekke de lovene 219 00:15:23.020 --> 00:15:24.820 som gjelder i samfunnslivet og historien. 220 00:15:26.140 --> 00:15:30.250 Dette var ogs? tanker som spesielt ble formulert av de f?rklassiske sosiologene Auguste 221 00:15:30.250 --> 00:15:33.300 Comte og Saint-Simon som dere ser her. 222 00:15:33.300 --> 00:15:38.260 Begge de tenkte at det fantes helt analoge lovmessigheter p? samme som det finnes 223 00:15:38.260 --> 00:15:42.490 tyngdekraft og elektromagnetisme s? finnes det ogs? lignende lover i samfunnsliv. 224 00:15:43.180 --> 00:15:47.200 Derfor kunne man f? en viten og en kunnskap om samfunnslivet som var like sikker som den 225 00:15:47.200 --> 00:15:52.910 man har om naturen. Den ambisjonen den levde videre hos Durkheim, som i tr?d med alt 226 00:15:52.910 --> 00:15:57.790 dette der sa at samfunnet var av en vitenskap i seg selv og at man m?tte ha en egen type 227 00:15:57.790 --> 00:15:58.960 vitenskap om samfunnet. 228 00:15:59.410 --> 00:16:03.970 Det kunne v?re en vitenskap om individene, enten de psykologiske eller de biologiske 229 00:16:04.540 --> 00:16:08.350 sier Durkheim. Vi m? behandle sosiale fakta som ting. 230 00:16:08.350 --> 00:16:12.680 Det er veldig kjent Durkheim sitat ? behandle sosiale fakta som ting. 231 00:16:12.680 --> 00:16:13.870 Vi skal komme tilbake til dette. 232 00:16:13.870 --> 00:16:18.340 Men poenget med dette er alts? ? si at det finnes en kunnskap om det sosiale som kan 233 00:16:18.340 --> 00:16:23.900 modelleres p? naturvitenskapen og som ikke kan reduseres til en vitenskap om individene. 234 00:16:23.900 --> 00:16:25.720 Ikke til biologi og ikke psykologi. 235 00:16:28.540 --> 00:16:34.030 P? en relatert men litt annen m?te s? mente han som Marx at man kunne avdekke lover som 236 00:16:34.030 --> 00:16:35.290 styrte historien. 237 00:16:35.620 --> 00:16:41.320 Det dreide om dype samfunnsmessige motsetninger som Marx mente kommer til uttrykk som 238 00:16:41.320 --> 00:16:42.790 kamper mellom klasser. 239 00:16:43.390 --> 00:16:48.760 Marx tenkte seg at n?r man trygt hadde som etablert og f?tt p? plass hva disse lovene var 240 00:16:49.090 --> 00:16:53.650 s? kunne vitenskapen om samfunnet p? m?tte rive det mystiske sl?ret vekk fra 241 00:16:53.650 --> 00:16:58.990 samfunnslivet og vise folk hva slags krefter og hva som egentlig p?virka og styrte livene 242 00:16:58.990 --> 00:17:04.390 deres. Durkheim tenkte seg at sosiologien kunne v?re vitenskap enda mer analogt til 243 00:17:04.390 --> 00:17:08.620 naturvitenskapen. De tenkte b?de han og Marx fors? vidt, som Comte tenkte f?r dem, at det 244 00:17:08.620 --> 00:17:12.850 ville v?re en slags enhet mellom naturvitenskapelig og sosiologisk eller 245 00:17:12.850 --> 00:17:14.290 samfunnsvitenskapelig metode. 246 00:17:14.950 --> 00:17:17.380 Det er det som ofte ble kalt positivisme i sosiologien. 247 00:17:17.890 --> 00:17:23.080 Marx s? for seg at denne vitenskapen skulle bidra til ? fremme revolusjon og sosialisme. 248 00:17:23.590 --> 00:17:26.770 Durkheim tenkte p? det i mye mer medisinske termer. 249 00:17:27.160 --> 00:17:33.220 Den sosiologiske vitenskapen skulle avdekke patologiske, alts? sykdomsaktige tilstander i 250 00:17:33.220 --> 00:17:38.530 samfunnet. Bestemme hva det var som for?rsaket disse sykdomsaktige tilstandene og s? 251 00:17:38.770 --> 00:17:40.390 kunne man foreskrive en kur. 252 00:17:43.210 --> 00:17:46.390 Weber p? sin side mente at dette er ikke fullt s? enkelt. 253 00:17:46.840 --> 00:17:51.130 S? visst kunne man ha en vitenskap om samfunnet men den m?tte ta innover seg at samfunnet 254 00:17:51.130 --> 00:17:52.520 ikke var en egen ting. 255 00:17:52.520 --> 00:17:55.750 uavhengig av tenkende handlende og f?lende mennesker. 256 00:17:56.320 --> 00:18:01.300 For Weber m?tte sosiologien derfor v?re en tolkende vitenskap som m?tte forst? hva slags 257 00:18:01.300 --> 00:18:06.650 mening, og hvilken betydning sosiale fenomener har mennesker. 258 00:18:06.650 --> 00:18:14.560 Ved ? vektlegge eller understreket betydningen av det for fortolkende, som vi sa i sted, 259 00:18:14.560 --> 00:18:19.870 det vi si at sosiologien var en fortolkende vitenskap, s? mente han ? understreke at at 260 00:18:19.870 --> 00:18:22.840 man kan ikke tenke seg samfunnslivet som akkurat som fysikk. 261 00:18:23.320 --> 00:18:26.340 Det er ikke slik at du reagerer bare p? ytre stimuli. 262 00:18:26.340 --> 00:18:30.310 Noen dulter borti deg s? gj?r du noe annet slikt ting skjer i fysikken. 263 00:18:30.310 --> 00:18:33.210 Slik man kan se for seg at ting skjer i fysikken. 264 00:18:33.210 --> 00:18:37.570 I samfunnslivet s? skjer ikke ting uten at folk har en ogs? slags fortolkning og en 265 00:18:37.570 --> 00:18:42.040 forst?else av hva noe betyr og hva det vil si og dermed bestemmer seg for hva de skal 266 00:18:42.040 --> 00:18:52.030 gj?re. Med Weber 267 00:18:52.050 --> 00:18:57.370 s? har man ogs? dette idealet om Verstehen, som alts? er tysk og som jeg sikkert ikke 268 00:18:57.370 --> 00:19:02.200 uttaler riktig en gang, men som alts? betyr noe i retning av forst?else. 269 00:19:02.200 --> 00:19:07.180 Det sosiologien m? gj?re det er ? pr?ve ? gjenskape den forst?elsen som mennesker har av 270 00:19:07.180 --> 00:19:11.740 situasjonen sin. Hvis en skal forst? noe av hvorfor de gj?r som de gj?r og det er jo 271 00:19:11.740 --> 00:19:15.190 n?dvendig hvis man skal forklare noe samfunnsmessig eller historisk. 272 00:19:15.190 --> 00:19:20.800 Man hadde bare vite om ytre forhold, produksjonsm?ten s?nn og s?nn, om de sosiale faktaene 273 00:19:20.800 --> 00:19:25.360 som Durkheim snakker om. Man m? ogs? inn og pr?ve ? forst? hvordan gir dette mening for 274 00:19:25.360 --> 00:19:27.460 folk. Hva tenker de at det betyr? 275 00:19:27.460 --> 00:19:33.220 Og hva ?nsker de ? foreta seg med det? 276 00:19:34.540 --> 00:19:37.540 Avslutningsmessig s? kan man alts? si at knyttet til dette, ambivalensen som jeg snakket 277 00:19:37.540 --> 00:19:43.570 om i stad. Det at sosiologien eller de sosiologiske klassikerne hadde et typisk dobbelt 278 00:19:43.570 --> 00:19:45.010 syn p? det moderne. 279 00:19:45.010 --> 00:19:48.770 De s? p? det b?de som et framskritt og som veldig problematisk. 280 00:19:48.770 --> 00:19:54.630 Knyttet til det s? hadde alle tre noen tanker om forholdet mellom sosiologi og politikk. 281 00:19:54.630 --> 00:19:59.380 Selv om de tenkte ganske forskjellig om det forholdet og hvordan de s? for seg rollen 282 00:19:59.380 --> 00:20:00.880 mellom det sosiologiske og det politiske. 283 00:20:00.910 --> 00:20:05.440 Det var ogs? kan man si en ulik grad av optimisme eller pessimisme. 284 00:20:05.980 --> 00:20:11.680 Det vil si denne ambivalens som jeg beskrev den er veldig ulikt blandet og hos de tre 285 00:20:11.680 --> 00:20:16.020 klassikerne, hvor m?rkt eller lyst ser de p? framtida. 286 00:20:16.020 --> 00:20:22.600 Marx tenkte jo at idealet var at man kunne ha en vitenskap om samfunnet som skulle avdekke 287 00:20:22.600 --> 00:20:27.580 hvorfor ting skjer som det skjer, hva er historiens lover, hvordan utvikler samfunnet 288 00:20:27.580 --> 00:20:33.670 seg. P? den m?ten kunne man rive vekk det mystiske sl?r av overtro og skjebnetro ol., som 289 00:20:33.670 --> 00:20:36.580 bandt folk til samfunnsutviklingen slik som den utspilte seg. 290 00:20:37.300 --> 00:20:41.020 Man kunne bli kvitt alt denne mystikken, skj?nne hva som egentlig foregikk og da ville det 291 00:20:41.050 --> 00:20:46.990 m?tte dytte folk i retning av ? gj?re oppr?r mot det eksisterende samfunnet hvor de som 292 00:20:46.990 --> 00:20:53.060 gjorde dem til fattige l?nnsslaver og dyttet dem sammen i trange fabrikkhaller og 293 00:20:53.080 --> 00:20:55.000 stusslige slummen i storbyene. 294 00:20:55.510 --> 00:21:00.910 S? kunne folk m?tte bli fri herre over seg over seg selv og sitt eget samfunn og gj?re 295 00:21:00.910 --> 00:21:02.290 revolusjon og skape sosialisme. 296 00:21:02.290 --> 00:21:06.150 Karikerer det litt her n?. 297 00:21:06.150 --> 00:21:09.300 Durkheim hadde p? en m?te en beslektet men litt annen m?te ? tenke om det p?. 298 00:21:09.300 --> 00:21:14.050 For han s? for seg alts? d¨¦t at sosiologien, han sa ikke samfunnsvitenskapen han sa 299 00:21:14.230 --> 00:21:20.830 sosiologien, den skal diagnostisere og forklare samfunnssykdommer slik at det kan 300 00:21:20.830 --> 00:21:25.000 helbredes p? en m?te som Durkheim tenkte seg var helt parallell til hvordan medisinere 301 00:21:25.000 --> 00:21:29.630 holdt p?. Man kunne alts? studere samfunnskroppen, bestemme hva det var som er friskt og 302 00:21:29.630 --> 00:21:33.940 hva det var sykt og s? kunne man finne ut hvorfor er det syk. 303 00:21:34.720 --> 00:21:36.550 Og n?r man skj?nner hvorfor det er sykt s? kan man skj?nne hva man skal gj?re. 304 00:21:39.040 --> 00:21:41.320 Weber delte ikke noe av denne optimismen. 305 00:21:43.420 --> 00:21:48.280 Snarere s? tenkte han seg at moderniteten inneb?rer rasjonalisering, dette strevet mot 306 00:21:48.290 --> 00:21:51.340 alt gj?r ting mer rasjonelt, alltid gj?re det mer effektivt og s? videre. 307 00:21:51.940 --> 00:21:58.090 Og det tenkte han seg f?rte med n?dvendighet med seg ufrihet og at meningsl?shet var 308 00:21:58.090 --> 00:22:00.310 iboende i det moderne samfunnet. 309 00:22:00.340 --> 00:22:04.810 Dette skal vi snakke mye mer om senere n?r vi kommer inn p? hva Weber mente med 310 00:22:04.810 --> 00:22:14.740 avfortrylling. Han tenkte kort fortalt at det at rasjonalisering og effektivisering og 311 00:22:14.740 --> 00:22:18.360 alt slikt ble s? dominerende tendenser og dominerende verdier. 312 00:22:18.360 --> 00:22:22.630 Det ville true alt som er meningsfullt og alt religi?st og alt f?lelsesmessig og 313 00:22:22.630 --> 00:22:29.080 tradisjonelt og alt s?nt, som ville gj?re det moderne samfunnsliv og menneskelivet 314 00:22:29.080 --> 00:22:31.850 meningsl?st og ufrihet, tenkte han seg. 315 00:22:31.850 --> 00:22:39.000 Ikke minst s? understreket Weber alts? at man m? respektere skillet mellom hva som er, og 316 00:22:39.000 --> 00:22:40.230 hva som b?r v?re. 317 00:22:40.230 --> 00:22:45.140 P? er-siden av den avgrunnen her s? har man jo alt som du kan ha en vitenskap om. 318 00:22:45.140 --> 00:22:48.370 Du kan avdekke hvordan det er, hvordan det faktisk er uavhengig av hva folk tror. 319 00:22:48.730 --> 00:22:53.140 Men Weber mente at det ikke noen klar sammenheng mellom den beskrivelsen av hvordan ting 320 00:22:53.140 --> 00:22:57.250 er og sp?rsm?l om hvordan hva det burde v?re og hvordan det b?r v?re. 321 00:22:57.870 --> 00:23:03.910 Han opprettholder alts? et gammelt skille i vestlig filosofi og tenkning mellom og det 322 00:23:03.910 --> 00:23:05.320 deskriptive og det normative. 323 00:23:05.530 --> 00:23:09.340 Det beskrivende og det foreskrivende. 324 00:23:09.340 --> 00:23:12.820 Forskjellen p? beskrivelsen av hvordan det er og hvordan det b?r v?re. 325 00:23:14.230 --> 00:23:18.980 Det var det jeg hadde tenkt ? si egentlig til denne introduksjonsforelesningen. 326 00:23:18.980 --> 00:23:22.340 Jeg f?r bare gratulere dere med ? ha kommet gjennom alt sammen. 327 00:23:22.460 --> 00:23:27.880 Gleder meg til ? se dere p? Zoom n? p? fredag og h?re hva dere tenker at dette er, hva 328 00:23:27.880 --> 00:23:30.100 slags sp?rsm?l dere har, hva dere synes er vanskelig ? forst? og s? videre. 329 00:23:30.340 --> 00:23:32.210 S? prater vi om det da. 330 00:23:32.210 --> 00:23:32.960 All right, vi sees.