WEBVTT 1 00:00:00.000 --> 00:00:06.840 Hei og velkommen til de neste forelesningsvideoene her p? SOS1003(S). 2 00:00:06.840 --> 00:00:13.910 I denne forelesningen eller det vil si i denne serien med forelesningsvideoer begynner vi ? snakke om Marx. 3 00:00:13.910 --> 00:00:18.720 I f?rste omgang skal vi som dere ser snakke om arbeid, fremmedgj?ring og historisk materialisme. 4 00:00:20.340 --> 00:00:25.230 Dette skal dele opp i, jeg tror det blir fire videoer. 5 00:00:25.230 --> 00:00:33.960 Jeg har ikke tid til ? g? over det seg tror det blir fire. Fra forrige gang snakket vi alts? om dette med klassikernes ambivalens til moderniteten. 6 00:00:34.080 --> 00:00:43.650 Jeg presenterte klassikerens prosjekt delvis som et fors?k p? ? forst? seg p? fremveksten av det moderne samfunn og jeg sa de lagde sosiologien i 7 00:00:43.650 --> 00:00:45.510 sitt fors?k p? dette. 8 00:00:45.510 --> 00:00:55.320 De samme fulgte veldig godt med de skj?nner at det neppe kan v?re bokstavelig talt 100 prosent riktig siden begrepet sosiologi jo 9 00:00:55.320 --> 00:00:59.100 ble preget av Auguste Comte som jo levde f?r v?re klassikere. 10 00:00:59.760 --> 00:01:08.760 Men jeg tror det riktig ? si likevel at vi i dag kjenner som sosiologi det er veldig sterkt preget av det klassikerne skrev og tenkte 11 00:01:09.130 --> 00:01:12.390 som en respons p? fremveksten av det moderne samfunn. 12 00:01:12.390 --> 00:01:22.290 S? jeg hadde jo disse fire punktene her med kapitalisme og industrialisering, rasjonalisering og byr?kratisering, spesialisering, arbeidsdeling og urbanisering. 13 00:01:23.070 --> 00:01:26.190 Som fire spesielt sentrale temaer. 14 00:01:26.220 --> 00:01:35.370 Det er s?nn at spesielt delen om kapitalisme st?r veldig sentralt for Marx og han er kanskje den av klassikerne som 15 00:01:35.370 --> 00:01:42.690 brakte det mest fram og som gjorde mest for ? utvikle forst?elsen av hva kapitalisme er for noe. 16 00:01:42.690 --> 00:01:45.980 P? en sosiologisk m?te. 17 00:01:45.980 --> 00:01:51.600 Naturligvis, Marx var ikke selv noe sosiolog og han mente ikke selv at han drev med var sosiolog. 18 00:01:52.260 --> 00:01:56.340 Men i etterp?klokskapens lys kan man si at det er en sosiologisk forst?else av kapitalismen. 19 00:01:57.520 --> 00:02:04.940 Det vil si den forst?r ikke kapitalismen bare med henvisning til det som litt typisk tenker p? som ?konomisk. 20 00:02:04.940 --> 00:02:07.270 Alts? det typiske ?konomiske. 21 00:02:07.270 --> 00:02:13.590 For Marx s? trekker det hele samfunnet inn, s? kapitalismen m? forst?s samfunnsmessig eller sosialt. 22 00:02:14.160 --> 00:02:16.950 Eller kunne vi si sosiologisk. 23 00:02:16.950 --> 00:02:20.100 I dag da s? er det tre hovedpunkter som vi skal snakke om. 24 00:02:20.930 --> 00:02:29.550 Vi skal begynne med ? snakke en del om det han skisserer og presenterer i det utdraget fra det kommunistiske partis manifest som dere leser Borger og proletar 25 00:02:32.250 --> 00:02:37.650 . Det er et fint sted ? starte fordi de er veldig kondensert uttrykk for noen veldig typiske ting ved hvordan Marx tenker. 26 00:02:37.680 --> 00:02:47.370 Etter hvert som dere leser her og kanskje noen av dere blir motivert til ? lese mer Marx senere s? vil dere se at en del av de tingene blir riktignok vesentlig i 27 00:02:48.030 --> 00:02:52.680 hvert fall nyansert og kanskje til dels i noen grad g?tt bort fra senere. 28 00:02:52.920 --> 00:02:57.400 Men det gir likevel en innfallsvinkel til ? forst? mye om Marx den er den teksten der. 29 00:02:57.400 --> 00:03:01.950 I hvert fall hvis man leser den litt grundig og omtenksomt. 30 00:03:05.550 --> 00:03:15.360 S? kommer vi inn p? det som ofte blir omtalt som at Marx snur Hegel p? hodet i utviklingen hans av historisk materialisme. 31 00:03:15.960 --> 00:03:24.750 Hegel var alts? den en ekstremt sentral tysk filosof som var veldig toneangivende i filosofi i Tyskland da 32 00:03:24.750 --> 00:03:27.720 Marx studerte og virket. 33 00:03:28.680 --> 00:03:37.110 Og man kan si at han var blitt veldig tydelig Hegeliansk p?virkning i Marx, men han vrir p? det p? noen vesentlig m?ter. 34 00:03:37.110 --> 00:03:44.670 Innunder skal vi snakke om Marx` ideer om fremmedgj?ring som kanskje er noe av det Marx er aller mest kjent for. 35 00:03:44.700 --> 00:03:54.270 Det kommer vi inn p? egentlig, her st?r det som punkt tre, som kanskje er litt misvisende fordi det inng?r den diskusjonen av fremmedgj?ring g?r inn under hvordan han 36 00:03:54.270 --> 00:03:58.660 snur Hegel p? hodet. 37 00:04:00.150 --> 00:04:07.450 Forrige gang s? hadde var dette inspirerende sitatet her oppe p? skjermen. 38 00:04:07.450 --> 00:04:13.480 Der borgerskapet er kommet til makten har de gjort ende p? alle f?ydale, patriarkalske, idylliske forhold. 39 00:04:13.480 --> 00:04:23.280 Det har ubarmhjertig revet over de mangeartede f?ydal b?nd som knyttet mennesket til dets naturlige foresatte og ikke latt noe annet b?nd mellom 40 00:04:23.280 --> 00:04:30.090 menneskene tilbake enn den nakne egeninteresse, den f?lelsesladde s? kontante betaling. 41 00:04:30.090 --> 00:04:40.080 Det har druknet den fromme svermeris, den ridderelige begeistring, den spissborgelige sentimentalitetshellige gys i 42 00:04:40.200 --> 00:04:43.580 den egoistiske beregningen iskalde vann. 43 00:04:43.580 --> 00:04:53.220 Det har oppl?st den personlige verdighet i bytteverdi og i stedet for de utallige hjemlede og hevdvunnede friheter satt den ene samvittighetsl?se 44 00:04:53.220 --> 00:04:54.900 friheten - frihandel. 45 00:04:55.530 --> 00:05:05.190 Den er kort sagt i stedet for en utbytting tilsl?rt av religi?se og politiske illusjoner satt den ?pne, skaml?se, direkte nakne 46 00:05:05.490 --> 00:05:07.530 utbytting. 47 00:05:07.530 --> 00:05:16.790 S? det man ser i dette sitatet her det er en spissformulert vil jeg si versjon av hva det er Marx mener skjer med kapitalismens fremvekst. 48 00:05:16.790 --> 00:05:18.990 Som han alts? her kaller det borgerlige samfunn. 49 00:05:19.410 --> 00:05:29.070 Det blir alts? er et samfunn hvor konkurranse og salg og penger rett og slett dominerer omtrent over alt annet. 50 00:05:29.340 --> 00:05:35.690 Dere ser all slags gammel s?nn i for seg undertrykkende romantikk som kunne gjelde i det f?ydale samfunn. 51 00:05:35.690 --> 00:05:45.480 Sant, v?rt ridderlige gys og spissborgerlige sentimentalitet som adelen og fintfolk i gamledager kunne kose seg med 52 00:05:45.870 --> 00:05:55.530 . Alt det smuldrer opp under kapitalismens iskalde fokus p? beregning og bytteverdi, salg, profitt og alt ting som der der 53 00:05:55.710 --> 00:06:02.170 . S? dette her er p? en m?te en slags fin intro til mye av det Marx sier. 54 00:06:02.170 --> 00:06:07.230 Jeg tror at sannsynligvis s? m? jo en del av dette betraktes som ? v?re litt overdrevet og 55 00:06:07.710 --> 00:06:09.370 litt vel satt p? spissen kanskje. 56 00:06:09.370 --> 00:06:19.230 Men det f?r likevel tak i noen veldig typisk Marx b?de p? grunn av innholdet han sier men ogs? ogs? fordi det ikke er helt 57 00:06:19.530 --> 00:06:25.790 utypisk Marx ? uttrykke seg litt skarpt og kanskje litt hardt. 58 00:06:25.860 --> 00:06:35.150 I det kommunistiske partis manifest en av verdens mest kjente eller ber?mte tekster s? gj?r han mange poeng, men tre poeng som jeg ?nsker ? trekke litt fokus mot her i dag. 59 00:06:38.200 --> 00:06:46.570 Det ene er det at kapitalismen, det borgelige samfunn som han sier det er, det gir uante muligheter. 60 00:06:46.900 --> 00:06:53.410 S? her n?rmer oss egentlig dette ambivalente som jeg snakket om, som typisk for klassikerne. 61 00:06:54.190 --> 00:06:56.080 Veldig typisk for Marx. 62 00:06:56.080 --> 00:06:59.180 Det er det hans ambivalente syn p? kapitalismen. 63 00:06:59.180 --> 00:07:01.470 Ambivalent. Han ville sikkert aldri sagt det p? den m?ten. 64 00:07:01.470 --> 00:07:05.200 Men la oss si det her n?, det ambivalente, tvetydige ved Marx syn p? kapitalist. 65 00:07:05.200 --> 00:07:09.250 Ikke tvetydig for tvetydig det gir jo inntrykk av at det er uklart eller noe slikt. 66 00:07:09.250 --> 00:07:13.270 Det er ikke noe uklart ved det. Det er bare at det er litt b?de og, eller litt blanda f?lelser kan vi si. 67 00:07:13.630 --> 00:07:19.260 P? det ene siden s? sier han alts? at kapitalismen, det borgelige samfunn det gir uante muligheter. 68 00:07:19.260 --> 00:07:29.170 En s?nn fantastisk produktivitetsvekst og en effektivisering av produksjon og man kan produsere varer, tjenester og mat i et omfang som 69 00:07:29.170 --> 00:07:32.080 ingen andre i historien noensinne tidligere kunne gjort. 70 00:07:32.740 --> 00:07:37.160 S? med kapitalismen s? blir det fantastiske uante muligheter som ?pner seg. 71 00:07:37.600 --> 00:07:46.030 Men sier Marx, kapitalismen kan ikke realisere hele dette fantastiske potensialet. 72 00:07:46.030 --> 00:07:48.920 Vi har muligheten til ? dekke alle menneskers behov. 73 00:07:50.080 --> 00:07:53.350 Men i praksis f?r vi rikdom og fattigdom. 74 00:07:53.620 --> 00:08:03.070 Side om side. Med kapitalismen s? f?r vi s? effektive m?ter ? produsere p? og i s? stor skala at det ikke vil v?re noe praktisk problem 75 00:08:03.400 --> 00:08:05.140 tenker Mark seg og mange marxister etter ham. 76 00:08:05.470 --> 00:08:15.460 Ikke noe praktisk problem ? m?te alle menneskers behov og gi alle egentlig forholdsvis behagelige liv uten altfor anstrengende arbeidshverdager 77 00:08:15.460 --> 00:08:21.220 og med nok mat og nok drikke og nok fritid og mulig til ? forf?lge interessene sine. 78 00:08:21.670 --> 00:08:28.960 For det finnes s? mye velstand og s? mye produksjon og s? mye effektiv teknologi at det er mulig, tenker Marx seg allerede da p? 1800-tallet. 79 00:08:28.960 --> 00:08:34.130 Men isteden f?r vi ikke dette. 80 00:08:34.360 --> 00:08:39.470 Vi f?r rikdom og fattigdom, side om side. 81 00:08:39.470 --> 00:08:48.940 Sagt litt annerledes. Vi f?r en enorm innovasjon, ekstrem oppfinnsomhet, evnen til ? finne p? nye ting, b?de nye m?ter ? gj?re ting p? og nye produkter ? lage. 82 00:08:49.150 --> 00:08:50.160 Alt dette her. 83 00:08:50.160 --> 00:08:54.490 Vi f?r oss en enorm innovasjon og en enorm skaperkraft alts?. 84 00:08:54.610 --> 00:08:58.330 Side om side med bunnl?s fattigdom. 85 00:08:59.620 --> 00:09:07.810 S? dette er noe av det hvordan det har seg som han pr?ver ? forklare og som vi kommer noe inn p? denne forelesningen og som ogs? skal forf?lge i neste del. 86 00:09:07.810 --> 00:09:09.760 Ikke neste video men ogs? neste forelesning. 87 00:09:10.960 --> 00:09:20.890 Som en konsekvens av at disse fantastiske mulighetene og dets 88 00:09:20.890 --> 00:09:29.790 dette enorme potensialet eksisterer side om side med elendige livsvilk?r og livsopphold for utrolig mange mennesker. 89 00:09:29.790 --> 00:09:39.640 P? grunn av alt dette og p? grunn av noe av det spenningene som det b?de speiler og som det skaper s? tenker 90 00:09:39.640 --> 00:09:43.300 Marx seg at kapitalismen og borgerskapet 91 00:09:43.570 --> 00:09:45.220 de graver sin egen grav. 92 00:09:46.870 --> 00:09:55.990 Det enorme fremskrittet og de enorme mulighetene som kapitalismen ?pner for, men som den av 93 00:09:56.230 --> 00:09:59.020 strukturelle ?rsaker ikke kan realisere. 94 00:09:59.800 --> 00:10:07.720 Den bidrar til ? egentlig sende hele systemet utfor stupet eller at det rett og slett graver sin egen grav. 95 00:10:08.320 --> 00:10:18.190 Det gj?r de sier Marx ved at de gir opphav eller de fremskynder oppst?elsen og forverringen av 96 00:10:18.190 --> 00:10:25.120 forholdene til den samfunnsklassen som kommer til ? gj?re slutt p? hele systemet, sier Marx. 97 00:10:25.810 --> 00:10:28.550 Og det er nettopp da arbeiderklassen. 98 00:10:30.010 --> 00:10:39.430 S? for Marx er det alts? den denne spenningen mellom det potensiale kapitalismen og det at de ikke greier ? realisere dette her innenfor 99 00:10:39.490 --> 00:10:41.320 rammene av kapitalismen. 100 00:10:41.650 --> 00:10:50.980 Det skaper spenninger og konflikter og motsetningsforhold som kommer til ? f?re til at systemet undergraver seg selv og som skal komme tilbake til, 101 00:10:52.360 --> 00:11:00.360 avl?ses av et samfunn uten de motsetningene og hvor dette fantastiske potensialet fullt ut kan realiseres. 102 00:11:07.970 --> 00:11:10.970 Hvordan forklare han alt dette og hvordan skal vi forst? det. 103 00:11:11.060 --> 00:11:14.440 Vel da skal vi pr?ve ? pakke ut litt gradvis i l?pet av disse videoene. 104 00:11:14.440 --> 00:11:24.200 I innledningen til Borger og proletar i Det kommunistiske partis manifest s? kommer han med denne kjente formuleringen sin om at all historie 105 00:11:24.290 --> 00:11:27.140 s? langt har v?rt historien om klassekamper. 106 00:11:28.340 --> 00:11:34.470 Med det mener Marx at alle samfunn har v?rt preget av klassemotsetninger i en eller annen forstand. 107 00:11:34.470 --> 00:11:38.060 Undertrykker og undertrykket har alltid st?tt i motsetning til hverandre. 108 00:11:38.840 --> 00:11:43.910 I tidligere samfunn var maktforholdene ganske kompliserte. 109 00:11:44.210 --> 00:11:48.770 Det var finmaskede inndelinger i forskjellige stender og forskjellig grupperinger innad i dem. 110 00:11:49.430 --> 00:11:54.650 Men tenker Marx seg kapitalismen forenkler disse klassemotsetningene. 111 00:11:56.090 --> 00:12:02.780 Med fremveksten av kapitalismen eller alts? det borgerlige samfunn som han sier s? er alt dette blitt mye mer forenklet. 112 00:12:03.290 --> 00:12:11.660 Klassemotsetningene er blitt enklere mer og mer s? er det de to store klassene som st?r mot hverandre sier han. 113 00:12:12.080 --> 00:12:20.170 Borgerskap og arbeiderklasse, eller borgerskap og proletariat kunne vi kanskje si hvis vi skulle f?lge Marx terminologi. 114 00:12:20.170 --> 00:12:25.360 Proletariat sier han det er vel egentlig litt s?nn gammelmodig uttrykk egentlig. 115 00:12:25.360 --> 00:12:33.990 Det henspiller p? den som er uten eiendom og det er det Marx mener kanskje er det som definerer arbeiderklassen. 116 00:12:33.990 --> 00:12:40.040 Det er at de har ikke noe eiendom ? leve av s? de m? leve av ? selge arbeidskraft. 117 00:12:40.040 --> 00:12:49.400 Poenget hans er at han mener at kapitalismen istedenfor et s?nt komplisert standsamfunn med masse finmaskede inndelinger s? genererer det et samfunn med forenklede 118 00:12:49.400 --> 00:12:52.790 klassemotsetninger. Hvorfor er det s?nn? 119 00:12:52.790 --> 00:12:58.040 Jo p? grunn av konkurransetvangen, sier Marx. 120 00:12:58.040 --> 00:13:03.140 Kapitalismen f?rer med seg strukturelt en tvang mot konkurranse. 121 00:13:03.740 --> 00:13:09.170 Det er alts? ikke mulig i kapitalismen og ? sitte stille. 122 00:13:09.170 --> 00:13:14.360 Det er en dynamikk bygget i det systemet som drives av konkurranse. 123 00:13:14.930 --> 00:13:21.620 Dette er kanskje det dere kjenner fra politiske diskusjoner hvis vi ?pner for konkurranse s? f?r vi mer dynamikk og mer utvikling og alt s?nt. 124 00:13:21.920 --> 00:13:29.240 Det ville Marx v?re enig i, men han mener ogs? at det f?rer noen veldig destruktive ting med seg, denne konkurransen. 125 00:13:30.940 --> 00:13:33.060 Det var slutt p? del 1 her. 126 00:13:33.060 --> 00:13:40.600 Jeg kommer tilbake i neste video hvor vi skal snakke endel mer om denne konkurransetvangen og hvordan den kan forklare det vi akkurat snakket om.