WEBVTT

1
00:00:01.140 --> 00:00:02.270
Velkommen tilbake.

2
00:00:02.270 --> 00:00:07.860
Dette er del 2 av denne forelesningen om Marx arbeid, fremmedgj?ring og historisk
materialisme.

3
00:00:09.180 --> 00:00:18.570
Vi sluttet forrige video med konkurransetvangen som Marx var inne p?.

4
00:00:19.050 --> 00:00:24.930
Vi sa at kapitalismen forenkler klassemotsetningene if?lge det han sier i manifestet.

5
00:00:25.470 --> 00:00:31.980
Det er noe han forklarer med den tvangen til konkurranse som er bygd inn i kapitalismen.

6
00:00:32.820 --> 00:00:42.300
Med det mener han egentlig at med oppst?elsen av kapitalistisk produksjon og med
konkurranse p? markeder s? blir alts?

7
00:00:42.600 --> 00:00:50.100
akt?rer som er virksomme i det systemet, dratt inn i en konkurranse enten de vil eller
ikke.

8
00:00:50.100 --> 00:00:57.210
Kapitalister de havner i konkurranse med andre kapitalister om vekst og om overskudd og
markedsandeler osv.

9
00:00:58.170 --> 00:01:05.340
Mens arbeidere de havner ogs? i konkurranse med hverandre om l?nninger og jobber.

10
00:01:06.180 --> 00:01:12.840
S? p? den m?ten mener Marx at det er en konkurransetvang i systemet som involverer b?de
kapitalistene og arbeiderne.

11
00:01:13.140 --> 00:01:17.250
At det er en konkurransetvang det betyr alts? at det er ikke mulig ? velge seg ut av den
.

12
00:01:18.020 --> 00:01:22.410
Du er som vanlig arbeidstaker s? er du n?dt til ? ha en jobb.

13
00:01:22.530 --> 00:01:30.600
Og dersom det er f? jobber s? har du en uomtvistelig interesse i ? f? en av de jobbene
som er tilgjengelige.

14
00:01:31.690 --> 00:01:34.020
Ogs? om det betyr at noen andre ikke f?r den jobben.

15
00:01:34.050 --> 00:01:38.430
S? du er l?st inn i en s?nn konkurranse der.

16
00:01:38.430 --> 00:01:48.420
P? samme m?te s? mener Marx seg at kapitalistene ogs? er l?st inn i en s?nn type
konkurranse for de er n?dt til ? tjene penger, de er n?dt til ? vokse for hvis ikke

17
00:01:48.420 --> 00:01:51.360
de vokser, s? vokser noen andre og tar markedene deres.

18
00:01:51.660 --> 00:01:56.280
S? det er alts? en tvang i retning av konkurranse, bygd inn i kapitalismen.

19
00:01:56.280 --> 00:02:05.130
For kapitalistene sin del s? inneb?rer dette en tendens til at de store spiser de sm?
eller egentlig mer i tr?d med denne illustrasjonen her.

20
00:02:05.130 --> 00:02:07.710
De mellomstore spiser de sm? og de store spiser de mellomstore.

21
00:02:08.190 --> 00:02:15.480
P? den m?ten p? grunn av dette med med konkurransetvangen er det alts? en tendens til
konsentrasjon av eiendom og konsentrasjon av kapital.

22
00:02:15.870 --> 00:02:22.350
Kapitalismen vil utvikle seg i retning av stadig st?rre foretak, stadig st?rre bedrifter
tenkte Marx seg.

23
00:02:23.880 --> 00:02:26.590
Som en del av dette her.

24
00:02:26.590 --> 00:02:36.380
Som en del av den konkurransetvangen som man ogs? er underlagt i kapitalismen s? f?r alts?
kapitalistene et behov for ? b?de ? finne seg nye markeder

25
00:02:36.380 --> 00:02:45.860
men ogs? for ? tjene mer penger og for ? kunne tjene mer og ha st?rre profitt og ha en
l?nnsom bedrift s? kommer de ogs? inn i et spesielt og

26
00:02:45.860 --> 00:02:50.420
komplisert og konfliktfylt forhold til dem som jobber for dem.

27
00:02:50.450 --> 00:02:55.670
Her har vi en liten tegning som setter dette relativt greit p? spissen.

28
00:02:55.670 --> 00:03:05.210
Marx tenker seg at en konkurranse tvangen kapitalistene imellom gj?r at de blir n?dt til 
?pr?ve ? tyne arbeiderne eller de ansatte hardest mulig

29
00:03:05.240 --> 00:03:10.560
s?nn at de tjener mest mulig penger og klarer seg best mulig i konkurransen.

30
00:03:10.560 --> 00:03:20.480
S? de f?r alts? en, p? marxistiske kunne man si en objektiv interesse i ? f? mer arbeid ut
av

31
00:03:20.530 --> 00:03:22.880
arbeiderne, helst for mindre l?nn.

32
00:03:23.360 --> 00:03:25.590
Og s? kan man ha forskjellig kombinasjoner av det.

33
00:03:25.590 --> 00:03:29.950
For eksempel presse ned l?nningene eller presse opp innsatsen eller noe i den stilen der.

34
00:03:29.950 --> 00:03:33.650
Men det er iallfall noe av det er konkurransetvangen medf?rer.

35
00:03:33.650 --> 00:03:43.130
S? som en konsekvens av dette s? er jo ogs? kapitalistene hele tiden interessert i ? finne
nye og mer effektive m?ter ? produsere p?

36
00:03:43.290 --> 00:03:46.780
som de gj?r s? for ? kunne ?ke sitt eget overskudd.

37
00:03:46.780 --> 00:03:56.390
S? en s?nn nyvinning sant som hadde enorm betydning ved, vel kan ikke tidfeste det hundre 
prosent,men kanskje p? slutten av 1800-tallet, begynnelsen av 1900-tallet.

38
00:03:56.420 --> 00:04:06.290
Det er jo fremveksten av fabrikkarbeidere hvor mange mange folk kan konsentrere seg ?
jobbep? ett sted, og man f?r en oversiktlig arbeidsprosess med alle som er involvert til

39
00:04:06.290 --> 00:04:13.450
stede og lettere ? kontrollere, og blir mer effektivt alts? den typen moderne
fabrikkarbeid.

40
00:04:13.450 --> 00:04:23.040
S? at dette oppst?r det er jo for Marx et produkt av konkurransetvangen som kapitalistene
erdratt inn i

41
00:04:23.070 --> 00:04:25.130
enten de vil eller ikke.

42
00:04:25.130 --> 00:04:29.510
Men for arbeiderne s? er jo ikke alt rosenr?dt kunne man si.

43
00:04:29.510 --> 00:04:34.400
Arbeideren blir bare et tilbeh?r til maskinen skriver Marx.

44
00:04:35.630 --> 00:04:40.490
Og det kreves bare det enkleste og det mest ensformige og det mest lettl?rte h?ndgrep.

45
00:04:41.690 --> 00:04:51.620
S? ogs? som et virkemiddel eller som et middel for ? n? m?let om mer effektiv drift, 
st?rre marginer og bedre

46
00:04:51.620 --> 00:05:01.130
overskudd, nye markeder og s?nt s? blir alts? kapitalistene dyttet i retning av
teknologisk innovasjon og effektivisering, som tenderer mot ? bare gj?re arbeiderne til

47
00:05:01.140 --> 00:05:03.830
tilbeh?r til de maskinene de jobber p?.

48
00:05:03.860 --> 00:05:11.150
Som dere ser med de maskinene her, men her er det ikke s? langt fremskredet som det
etterhvert ble.

49
00:05:13.460 --> 00:05:17.410
I tillegg s? f?rer dette her til han ? finne stadig nye kilder arbeidskraft.

50
00:05:17.410 --> 00:05:23.450
Forskjellig i kj?nn og alder har ikke lenger noen samfunnsmessig gyldighet for
arbeiderklassen sier Marx.

51
00:05:23.450 --> 00:05:29.420
Alle er arbeidsinstrumenter som etter alder og kj?nn medf?rer forskjellig kostnad.

52
00:05:31.430 --> 00:05:40.950
S? som et ledd av samme driv i retning av ? skulle tjene mest mulig penger, p? en mest 
muligeffektiv m?te, for s? ? kunne vokse seg st?rre s? f?r alts? ogs?

53
00:05:40.950 --> 00:05:45.560
kapitalistene en objektiv interesse i ? utnytte all tilgjengelig arbeidskraft som er der.

54
00:05:46.180 --> 00:05:54.480
S? sier Marx form kapitalismen og for systemet s? spiller jo ikke kj?nn eller alder noen
betydning.

55
00:05:55.370 --> 00:06:05.270
Og det gj?r det da heller ikke innad i arbeiderklassen tenker han seg under av denne
fasenav kapitalismen fordi alle er arbeidskraft p? samme m?te i den forstand at

56
00:06:05.270 --> 00:06:07.970
de kan alle brukes og settes i arbeid.

57
00:06:08.000 --> 00:06:12.740
Her er det jo grunnlag for ? stoppe ? tenke litt.

58
00:06:12.750 --> 00:06:17.660
Er det riktig at arbeiderne blir bare tilbeh?r til maskinen.

59
00:06:17.660 --> 00:06:23.330
Pr?v ? tenkt deg selv om du kan finne noen eksempler eller mot-eksempler p? nettopp det.

60
00:06:27.150 --> 00:06:37.020
Den samme utviklingen av arbeid under kapitalismen er det Marx ogs? beskriver et annet
sitat fra den samme teksten n?r han sier at Proletarens, alts? arbeiderens, arbeid

61
00:06:37.440 --> 00:06:45.450
har vi ved utbredelsen av maskinene og arbeidsdelingen mistet all selvstendig karakter og
dermed enhver tiltrekning for arbeideren.

62
00:06:46.050 --> 00:06:48.780
Han blir bare et tilbeh?r til maskin.

63
00:06:51.210 --> 00:06:59.120
Noe som er litt typiske her er nettopp dette ordet her han i hvilken grad er dette her
spesielt for ham.

64
00:06:59.880 --> 00:07:02.810
Det tenkte jeg kanskje at dere kan f? sp?rre dere om n?r dere er p? Zoom.

65
00:07:02.810 --> 00:07:03.930
Hva dere tror om det.

66
00:07:04.140 --> 00:07:05.930
Er dette her spesielt for menn?

67
00:07:05.930 --> 00:07:10.530
Har det noe ? si om vi bytter ut han med dem eller en eller noe annet?

68
00:07:13.750 --> 00:07:20.410
Her passer det faktiske utrolig bra ? ta en liten pause og f? en liten hilsen fra 
Programutvalget.

69
00:07:24.790 --> 00:07:31.210
Hei alle sammen. Mitt navn er Gunnar Bugge Helle og jeg kommer fra Programtuvalget i
sosiologi.

70
00:07:33.540 --> 00:07:42.480
Programtuvalget det en liten gruppe studenter p? bachelor- og masterniv? i sosiologi som
jobber for studentenes beste.

71
00:07:42.480 --> 00:07:47.070
Studieprogrammet og studenthverdagen deres den formes av de som bestemmer p? sosiologisk
institutt.

72
00:07:48.660 --> 00:07:54.620
Samtidig som kan v?re vanskelig for de som bestemmer ? vite hvordan det er ? v?re
studentegentlig er.

73
00:07:54.620 --> 00:08:00.630
Det er da Programutvalgets jobb og fremme studenters interesser og behov og bringe dette
videre til de som bestemmer.

74
00:08:02.320 --> 00:08:12.280
Dette kan handle om alt fra mangel p? bokskap, til d?rlige leseplasser, urettferdige
eksamensordningereller til og med ? kritisere pensum for i for liten grad ? speile v?r

75
00:08:12.280 --> 00:08:20.050
egen samtid. Det er vi studenter som vet best hva som fungerer og det er da 
Programutvalgets jobb ? bringe dette videre.

76
00:08:22.030 --> 00:08:28.400
Kanskje i situasjonen vi sitter i n? det aller beste eksemplet p? behovet for 
Programutvalg.

77
00:08:28.400 --> 00:08:35.420
Koronapandemien har p?f?rt studenthverdagen enorme begrensninger og har gitt mange
studenter utfordringer de har all grunn til ? er skuffet over.

78
00:08:36.650 --> 00:08:44.120
Dette gjelder b?de studenten som f?ler p? en ensom studiehverdag, manglende sosiale
tilbud og Zoom-forelesninger det er vanskelig ? f?lge med p?.

79
00:08:45.150 --> 00:08:53.190
Det gjelder ogs? studentene som skriver bachelor- eller masteroppgave hvor  situasjonen
p? ulike m?ter gj?r det vanskelig ? gjennomf?re prosjektet sitt til vanlig tid.

80
00:08:54.400 --> 00:09:03.030
Et eksempel p? noe vi i PU har jobbet med i det siste det er ? g? utsatt frist p?
masteroppgaven p? grunn av koronasituasjonen.

81
00:09:03.030 --> 00:09:09.820
Om du blir med i Programutvalget s? kan du v?re med ? jobbe for gj?re hverdagen enklere
for oss studenter og gj?re din stemme h?rt.

82
00:09:11.080 --> 00:09:15.130
Samtidig s? vil Programutvalget aldri bli bedre enn de studentene som er med.

83
00:09:16.390 --> 00:09:20.110
Og dette b?r da v?re studenter p? alle niv?er p? bachelor- og master.

84
00:09:20.950 --> 00:09:25.900
Dette er fordi vi skal vite hva som foreg?r p? alle studie?rene og p? s? mange emner som
mulig.

85
00:09:26.450 --> 00:09:31.330
Det er vanskelig for en masterstudent ? vite hvordan livet p? bachelor for eksempel.

86
00:09:32.670 --> 00:09:38.820
Det eneste som forventes av deg i Programutvalget det er at du er sosiologistudent og at 
du m?ter opp p? s? mange m?ter som mulig.

87
00:09:39.630 --> 00:09:43.800
Og det er da som regel ett m?te i m?neden s? det er ikke noe som trenger ? ta veldig mye
tid.

88
00:09:45.060 --> 00:09:49.330
Man 亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录er mye om hvordan ting skal gj?res og man l?rer mens man g?r.

89
00:09:49.330 --> 00:09:57.810
Det er flere ulike verv b?de for de som har lyst til ? v?re leder, til de som har lyst 
til? sitte i viktige m?ter med de som bestemmer, til de som vil v?re PR-ansvarlig eller

90
00:09:57.810 --> 00:10:07.650
sosialansvarlig. Du deltar uansett alle m?tene som er det viktigste og hvor man
diskuterer hva som er viktig og hva som er det rette ? ta videre.

91
00:10:10.400 --> 00:10:16.820
Sist men ikke minst s? er Programutvalget en mulighet til ? bli kjent med andre
engasjerte studenter og deg p? ulike niv?er av studiet.

92
00:10:18.080 --> 00:10:21.530
Vi har et allm?te n? f?rstkommende torsdag p? Zoom selvf?lgelig.

93
00:10:22.400 --> 00:10:24.970
Jeg h?per ? se s? mange som mulig av dere der.

94
00:10:24.970 --> 00:10:29.750
Her kan du stille til verv eller bare m?te opp for ? l?re mer om hva Programutvalget 
egentliger.

95
00:10:30.880 --> 00:10:36.700
Dere skal ha f?tt en link til Facebook-arrangementet men ellers er det var s?kt opp PU
allm?te p? Facebook.

96
00:10:38.460 --> 00:10:44.430
S? da h?per jeg s? se s? mange som mulig av dere der ogs? ?nsker jeg dere en god og
l?rerik forelesning.

97
00:10:44.430 --> 00:10:53.040
Takk for meg. Vi beskrev jo moderniteten litt s?nn her p? den f?rste forelesningen.

98
00:10:53.040 --> 00:11:02.430
Fremveksten av nye klasser, handelsborgerskapet som dytter adelen overende, spesielt i
kraft av

99
00:11:02.430 --> 00:11:07.640
menneskerettighetserkl?ringen og den franske revolusjon osv osv.

100
00:11:07.640 --> 00:11:17.550
Men alts? alle de liberale og borgerlige frihetene som han kjempa igjennom med den med den
franske revolusjon og den etterhvert amerikanske revolusjon og alt s?nn som det der.

101
00:11:17.790 --> 00:11:23.700
S? dette her er noen ting, 2-3 ting som er typisk for det moderne.

102
00:11:23.820 --> 00:11:32.500
Fremveksten av handelsborgerskapet, de nye nye borgerlige rettighetene, ytringsfriheten, 
retten til eiendom og alt det der.

103
00:11:32.500 --> 00:11:40.630
Som alts? har som effekt at det svekker adelens betydning og fremmer handelsborgerskapets 
betydning.

104
00:11:40.630 --> 00:11:49.170
Marx fortolker dette her p? en m?te som vi skal kalle historisk materialistisk, litt 
senere.

105
00:11:49.440 --> 00:11:58.560
Det vil si noe s?nt som at det er de materielle forholdene som kommer f?rst og som
p?virker de andre.

106
00:11:58.560 --> 00:12:06.630
I praksis her sier han at det er reelt sett klasseinteressene til de fremvoksende
handelsborgerskapet som er det utslagsgivende her.

107
00:12:09.830 --> 00:12:17.870
Jeg snakket om p? f?rste forelesning at det i det f?ydale samfunn s? jobbet folk p?
jorda.

108
00:12:18.190 --> 00:12:21.660
Noen f? livn?rte seg ved ? v?re jordeiere.

109
00:12:21.660 --> 00:12:31.520
S? er det var adelen og de dominerende samfunnslagene under f?ydalismens m?te ? tjene
penger p? var ogs? ? eie jord som folk jobba

110
00:12:31.520 --> 00:12:36.190
p?. Og s? hadde man som jordeiere krav p? en liten del av det som ble produsert der.

111
00:12:36.190 --> 00:12:41.900
Men handelsborgerskapet og etterhvert industriborgerskapet de tjener penger p? en ganske
annen m?te.

112
00:12:42.710 --> 00:12:45.050
Dette skal vi utdype mye mer p? neste forelesning.

113
00:12:45.050 --> 00:12:54.920
Men de tjener alts? penger ikke gjennom ? eie jord og s? sitte igjen med litt av produktet
eller ganske mye av produktet til leilendinger og de som

114
00:12:54.920 --> 00:12:56.000
jobber p? jorda.

115
00:12:56.000 --> 00:12:59.750
Snarere s? tjener de penger gjennom ? investere i produksjon.

116
00:12:59.750 --> 00:13:07.630
Ansette arbeidskraft og tilegne seg merverdien fra det som produseres der.

117
00:13:07.630 --> 00:13:16.850
S? Marx` historisk materialistiske forklaring p? moderniteten fremvekst det er egentlig 
noeslikt som ? si at det nye borgerskapet de tjener pengene sine p? denne m?ten her.

118
00:13:17.240 --> 00:13:19.520
Det inneb?rer at de f?r noen interesser.

119
00:13:19.520 --> 00:13:29.270
Blant annet krever de, eller trenger de eiendomsrett som de ikke ville hatt eller som ikke
hadde under

120
00:13:29.270 --> 00:13:38.930
f?ydalsamfunnet da teknologien og arbeidsformene vokste frem for det hadde ikke de rett
til ? eie eiendom som kunne m?tte beskyttes av staten for det var et

121
00:13:38.930 --> 00:13:42.140
privilegium for adelen og kongehuset og den slags.

122
00:13:42.590 --> 00:13:52.340
S? det var viktig for handelsborgerskapet ? sikre seg eiendomsrett for ? kunne s?rge for
at de kunne drive sine nye industriforetak og handelsvirksomheter p? en trygg

123
00:13:52.340 --> 00:13:57.150
m?te, hvor staten p? en eller annen m?te kom inn og garanterte for trygghet.

124
00:13:57.150 --> 00:14:06.890
Men n?r det var n?r n?r staten garanterer eiendomsretten s? kan man jo regne med at staten
kan

125
00:14:07.010 --> 00:14:15.080
bruke sin voldsmakt for eksempel til ? hindre sabotasje eller tyveri eller noe slikt.

126
00:14:15.080 --> 00:14:24.500
Marx sier at handelsborgerskapets interesse i ? for eksempel ? f? eiendomsrett, men ogs?
jo f? st?rre friheter, st?rre privilegier, vis-à-vis adel og kongehus var

127
00:14:24.650 --> 00:14:26.870
drivende i ? bringe fram det moderne samfunn.

128
00:14:26.900 --> 00:14:36.470
Det var p? grunn av at de hadde disse en klasseinteressene at handelsborgerskapet og
industriborgerskapet hadde interesse av ? velte det gamle samfunnet

129
00:14:36.470 --> 00:14:39.400
og med den franske revolusjon og alt det der.

130
00:14:40.070 --> 00:14:44.300
S? er det et sp?rsm?l om man med Marx kan si at det hele modernitetens fremveksten bare
handler om dette.

131
00:14:44.750 --> 00:14:46.510
Det ? la v?re ?pen inntil videre.

132
00:14:46.510 --> 00:14:55.350
Det man i alle fall kan si med Marx er at han mener at det er kanskje den vesentligste
grunnen til at samfunnet forandret seg.

133
00:14:55.350 --> 00:14:58.150
Fra f?ydale til det kapitalistisk.

134
00:14:58.150 --> 00:15:00.770
Sagt mer generelt fra det f?rmoderne til det moderne.

135
00:15:02.420 --> 00:15:12.360
S? i forlengelse av dette her s? sier Marx at handels- og industriborgerskapets m?te ?
tjene til livets opphold p? det driver dem

136
00:15:12.360 --> 00:15:14.420
inn i denne konkurransen med hverandre.

137
00:15:14.930 --> 00:15:24.560
Det er alts? hele tiden p? jakt etter nye muligheter og nye m?ter ? tjene penger p? og
bedre m?ter ? tjene penger p?.

138
00:15:25.010 --> 00:15:27.890
For ? ikke bukke under i konkurransen med hverandre.

139
00:15:28.340 --> 00:15:35.030
S? i det kommunistiske partis manifest sier han dette her, som jeg m? si i 1848 framst?r
som fremsynt.

140
00:15:35.690 --> 00:15:42.230
Han sier at den jakten p? profitt, den jakten p? overskudd den jager borgerskapet verden
rundt.

141
00:15:43.490 --> 00:15:48.920
De er hele tiden avhengige av ressurser, av markeder, av arbeidskraft og s? videre.

142
00:15:49.250 --> 00:15:55.940
Og dersom det ikke har kan f? mer av det ene landet de er s? blir de dratt verden rundt,
jagd rundt av dette profittmotivet.

143
00:15:56.450 --> 00:16:06.170
Ikke minst kan man peke p? s?nne ting som i g?se?yne oppdagelsen av andre land og andre
verdensdeler og

144
00:16:06.170 --> 00:16:14.930
den utnyttelsen av naturressurser og sv?rt billig, for ? ikke si gratis

145
00:16:15.500 --> 00:16:25.310
arbeidskraft som fantes der som en viktig faktor i denne kapitalistiske utviklingen i 
veksten i

146
00:16:25.310 --> 00:16:31.220
kapitalismen. Og det kan man jo si er noe man kan spore i v?r tid.

147
00:16:31.310 --> 00:16:41.180
Hvor det fremdeles er en enorm  internasjonalisering av handel og internasjonalisering av
produksjon,flytte fabrikker dit hvor det l?nner seg mest,

148
00:16:41.180 --> 00:16:48.860
flytte firmaet sitt der hvor det er gunstigst skattebetingelser, oppretter filialer der
hvor det er god tilgang p? naturressurser

149
00:16:51.500 --> 00:16:52.850
osv. osv.

150
00:16:54.320 --> 00:17:04.160
Da er vi gjennom det jeg hadde tenkt ? si i denne videoen s? kommer vi straks tilbake til
en video til hvor vi begynner ? komme inn p? det mer spesifikke i hvordan

151
00:17:04.160 --> 00:17:10.230
Marx forst?r historisk utvikling og menneskelivet ved at han snur Hegel p? hodet.